Mangelfull informasjon fra Vinmonopolet

Vin er godt og vin er spen­nen­de. Etter at vi for noen år siden kjøp­te en lei­lig­het i Lan­gue­doc har jeg begynt å utfors­ke viner fra vår region. Vår region vil si Lan­gue­doc-Roussi­lon og den syd­li­ge dele­ne av Rhô­ne. Stort sett hol­der jeg meg til regio­nal vin når jeg er i Frank­ri­ke, og vin fra and­re områ­der når jeg er hjem­me.

Jeg er blant dem som liker Vin­mono­po­let, selv om jeg ikke all­tid er like glad i pri­se­ne. Vin­mono­po­let sik­rer at man har gode vin­hand­le­re i hele lan­det, vin­hand­le­re som raskt skaf­fer det de ikke har på lager fra Vin­mono­po­lets sær­de­les rik­hol­di­ge bestil­lings­ut­valg. De har mer enn 10.000 uli­ke varer, og det er det ikke man­ge vin­hand­le­re som kan til­by. De har også man­ge dyk­ti­ge ansat­te som kan gi råd om valg av vin og annet drik­ke.  Selv om jeg på en måte gjer­ne had­de sett vin i dag­lig­vare­bu­tik­ke­ne, ten­ker jeg med gru på hvor­dan det vil bli hvis vi får et RIMI/REMA utvalg av vin. Det blir kje­de­lig!

Men Vin­mono­po­let er for dår­lig til å infor­me­re om vinen. Med Vin­mono­po­let som hoved­re­fe­ran­se har man ven­net seg til å ten­ke at Lan­gue­doc-Rou­sil­lon er Lange­doc-Rous­sil­lon, punkt­um. Côtes du Rhô­ne er Côtes du Rhô­ne, og så vet vi at det er noe som heter Châte­auneuf-du-Pape som kom­mer fra omtrent sam­me områ­det. Men utval­get er langt mer riko­hol­dig enn hva Vin­mono­po­let gir inn­trykk av.

I Lan­gue­doc-Rous­sil­lon er det 19 hoved-AOC. Innen­for dis­se fin­nes det uli­ke klas­si­fi­ser­te viner. I AOC Coteaux du Lan­gue­doc er det for eksem­pel 12 uli­ke ter­roirs, som er områ­der hvor det til­la­tes å set­te område­nav­net i til­legg til Coteaux du Lan­gue­doc. Det­te er områ­der som frem­he­ver seg i for­hold til Coteaux du Lan­gue­doc mer gene­relt. Selv set­ter jeg stor pris på rødvi­ner fra Pic Saint Loup, som er en slik ter­roir innen­for AOC Coteaux du Lan­gue­doc. Til­sva­ren­de under­de­ling i et kva­li­tets­hie­rar­ki fin­nes innen­for and­re AOC, skjønt Coteaux du Lan­gue­doc er det størs­te klas­si­fi­ser­te områ­det.

Et trinn lave­re i klas­si­fi­se­rin­gen er Vin de Pays. Også her der det to nivå­for­skjel­ler. Hvis man kan angi områ­det er vinen klas­si­fi­sert litt høy­ere enn om det­te ikke er angitt. En Vin de Pay d’Oc er der­for høy­ere klas­si­fi­sert enn enn som bare kal­les Vin de Pays. Det fin­nes også en klas­si­fi­se­ring mel­lom VdP og AOC, men den betyr i prak­sis lite. Under VdP er uklas­si­fi­sert bord­vin. Enkel­te VdP kan for­øv­rig være vel så inter­es­san­te som en del AOC viner, da reg­le­ne for VdP ikke er like stren­ge som for AOC. Det er mulig å eks­pe­ri­men­te­re mer med drue­sor­ter osv.

For Rhô­ne-viner er bil­det til­sva­ren­de. Côtes du Rhô­ne er basis­klas­si­fi­se­rin­gen for klas­si­fi­ser­te viner dyr­ket nær elven. I til­legg kom­mer fem AOC som ikke lig­ger innen­for Côtes du Rhô­ne. Dis­se kal­les med en fel­les­be­teg­nel­sen Appel­lat­oins de Val­lée du Rhô­ne, for­kor­tet Appel­la­tions VDR. Jeg hol­der meg fores­lø­pig stort sett på vest­si­den av Rhô­nen, og da er Cos­ti­eres de Nîmes den som inter­es­se­rer meg mest.

Klas­si­fi­se­rin­gen innen­for Côtes du Rhô­ne er hie­rar­kisk. Innen­for de i alt 171 kom­mu­ne­ne i Côtes du Rhô­ne kan 95 bru­ke beteg­nel­sen AOC Côtes du Rhô­ne Vil­la­ge. Av dis­se 95 kan 16 også set­te kom­mune­nav­net på eti­ket­ten. På top­pen av pyra­mi­den tro­ner 15 crus, som bare bru­ker eget AOC uten nav­net Côtes du Rhô­ne. Den mest kjen­te er anta­ge­lig Châte­auneuf-du-Pape. Len­ger nord fin­ner vi Hermi­ta­ge, Côte Rotie og Cor­nas, blant annet. I sør fin­ner vi blant annet AOC Lirac og AOC Tavel.

Det er det sam­me sys­te­met som man­ge kjen­ner fra Bor­deaux: Basis­klas­si­fi­se­rin­gen er AOC Bor­deaux, under det­te er områ­der som Pome­rol, St Emil­lion og Medoc. Og innen­for Medoc fin­ner vi Haut Medoc og på top­pen tro­ner områ­der som Pau­il­lac, St Estephe, Mar­gaux, St. Juli­en, osv. Hos Vinomo­po­let er alt det­te bare Bor­deaux.

Det vil­le nok ikke være hen­sikts­mes­sig å sor­te­re papir­lis­te­ne etter klas­si­fi­se­ring. Men klas­si­fi­se­rin­gen bør selv­føl­ge­lig nev­nes for alle klas­si­fi­ser­te viner. Jeg reg­ner med at det lig­ger en data­base bak Vin­mono­po­lets nettje­nes­te, og da er man ikke len­ger avhen­gig av å sor­te­re alt etter bare én nøk­kel. Så her bur­de det være mulig å søke på Lirac å få med det Vin­mono­po­let måt­te ha fra AOC Lirac, ikke bare den ene som har Lirac i nav­net. Om det blant de 224 and­re vine­ne som Vin­mono­po­let liste­fø­rer som “Rhô­ne Sør” skul­le være fle­re viner fra AOC Lirac, er det ikke lett å fin­ne ut.

Nå kan man sik­kert lure på hvor­for jeg erg­rer meg over Vin­mono­po­lets infor­ma­sjon når jeg sit­ter i Syd-Frank­ri­ke og ikke på noen måte er avhen­gig av Vin­mono­po­let for å få regio­nal vin. Men når jeg litt etter litt lærer meg mer om vinen her nede og gjer­ne deler det­te på Inter­nett med and­re som måt­te ha en viss inter­es­se for de Syd-Frans­ke viner, da vil jeg gjer­ne vite om noe av den­ne vinen er å få i Nor­ge.

Det er kans­ke litt pin­lig å inn­røm­me det, men det er ikke så vel­dig len­ge siden det vir­ke­lig gikk opp for meg at vin fra den syd­li­ge delen av Rhô­ne, på vest­si­den av elven er like lokal som mye Lan­gue­doc-Rous­sil­lon vin. Jeg har vært mest opp­tatt av Lan­gue­doc-Rous­sil­lon. Så det er først i det sis­te jeg har begynt å sma­ke meg litt mer sys­te­ma­tisk i nord-øst­lig ret­ning. Etter å ha smakt noen utmer­ke­de rosé­vi­ner fra Tavel, har jeg nå begynt å beve­ge meg over i nabo­appe­la­tio­nen Lirac. Og det er alt­så nes­ten umu­lig å fin­ne ut hva Vin­mono­po­let even­tu­elt måt­te ha av viner fra det­te områ­det.

Visningsproblemer på nettsidene om Languedoc-Roussillon

En del av side­ne i sek­sjo­ne­ne om Lan­gue­doc-Rous­sil­lon vises i øye­blik­ket ikke kor­rekt. Det­te gjel­der de side­ne som skal inne­hol­de Goog­le-kart. Jeg instal­ler­te en ny ver­sjon av kart­mo­du­len, og i den er det tyd­lig­vis noen feil.

Noen sider vises kor­rekt. På and­re sider vises ikke kar­tet, sam­ti­dig som alle våre kjæ­re, nors­ke tegn som æ,ø og å, ikke vises kor­rekt. Sam­me skjeb­ne lider de spe­si­el­le frans­ke teg­ne­ne. På dis­se side­ne er det stort sett en feil­mel­ding der kar­tet skul­le ha blitt pre­sen­tert.

Jeg kan ikke gjø­re stort annet enn å ven­te på at fei­le­ne i den­ne modu­len skal bli ret­tet, slik at jeg kan instal­le­re en kor­ri­gert ver­sjon.

Hvitvin + rødvin = rosévin?

vinroseRødvin lages på røde dru­er. Hvit­vin lages i hoved­sak på hvi­te dru­er. Men far­gen sit­ter i skal­let. Fjer­ner man skal­let fra de røde dru­ene før gjæ­ring får man en hvit (eller egent­lig gul — gul/grønn) most. I champag­ne bru­kes f.eks. den røde dru­en Pinot Noir, også i hvit champag­ne. Tra­di­sjo­nelt lages rosé­vin med i alle fall en del røde dru­er, og skal­let får gjæ­re med den førs­te tiden. Skal­le­ne fjer­nes før vinen har gjæ­ret ut, og der­for trek­kes det ut mind­re far­ge enn i en rødvin.

I føl­ge den syd­frans­ke avi­sen Midi Libre fore­lig­ger det nå et for­slag i EU om at det skal bli til­latt å pro­du­se­re rosé­vin ved at man blan­der hvit­vin og rødvin. Det­te liker fransk­menn dår­lig. En menings­må­ling viser at 87% av fransk­men­ne er mot det­te for­sla­get. 86% sier at de ikke vil kjø­pe den­ne blan­dings­vi­nen selv om den skul­le være bil­li­ge­re enn rosé­vin laget på tra­di­sjo­nelt vis.

De som støt­ter for­sla­get mener at opi­nio­nen har blitt mani­pu­lert. Pre­si­den­ten i Frank­ri­kes nasjo­na­le vin­hand­ler­for­ening, Pier­re Menez, viser til at det alle­re­de er til­latt å pro­du­se­re AOC Cote-de-Pro­ven­ce med en nes­ten utgjæ­ret hvit­vin som til­set­tes 10% rødvin. Når det­te til­la­tes i en klas­si­fi­sert rosé­vin, hvor­for skal det da ikke til­la­tes i en uklas­si­fi­sert bord­vin? For­sla­get gjel­der nem­lig bare uklas­si­fi­sert vin. Kra­ve­ne til klas­si­fi­sert vin i Frank­ri­ke bestem­mes av IANO, og av til­sva­ren­de ser­ti­fi­se­rings­or­ga­ner i and­re land for deres viner.

For meg vir­ker det­te som storm i et vin­glass. At noe ikke len­ger er for­budt betyr ikke at det vil over­svøm­me mar­ke­det. Hvis de 86% som sier at de ikke vil kjø­pe den­ne blan­dings­vi­nen står ved det de sier, da vil det ikke være et mar­ked for den.

Det er til­latt å pro­du­se­re mus­se­ren­de vin ved at man til­set­ter kull­syre i vinen, omtrent som de gjør på en brus­fab­rikk. Slik lager de sekt i Tysk­land, hvor det er tra­di­sjon for at man lager sekt når vin­høs­ten slår feil. Jeg synes den er til­nær­met udrik­ke­lig, men det er ikke noe pro­blem for meg når jeg uan­sett ikke kjø­per den. (Jeg har også en gang for­søkt å lage muse­ren­de vin ut av en flas­ke rødvin ved å til­set­te kull­syre. Det brus­te mas­se, men ble ikke godt!) Uan­sett om det er til­latt eller ikke å lage muse­ren­de vin på den­ne måten, så vil en vin pro­du­sert slik ald­ri kun­ne kal­les champag­ne. Den vil nep­pe hel­ler kun­ne kal­les Cava, Proseco eller bru­ke en betegnesle som er for­be­holdt tra­di­sjo­nel­le muse­ren­de viner. Så kan tys­ker­ne få lage sin sekt som de vil og ha den i fred.

Jeg har nylig fun­net en rosé­vin jeg fak­tisk liker: AOC Tavel. Ellers er jeg ikke så begeist­ret for rosé­vin. Den er stort sett et “ver­ken-eller kom­pro­miss”: Ver­ken rød eller hvit. Uan­sett hva man måt­te fin­ne på i Brus­sel, så vil ikke kra­ve­ne til den­ne vinen bli påvir­ket.

Vink­las­si­fi­se­ring er et tve­eg­get sverd. Reg­le­ne for hvor­dan en klas­si­fi­sert vin kan pro­du­se­res bidrar til å sik­re kva­li­tet og er slik sett til for­del for oss for­bru­ke­re. Men de kan også bli en tvangs­trøye. I Lan­gue­doc-Rous­sil­lon og Rhô­ne (og sik­kert i de fles­te and­re klas­si­fi­ser­te områ­de­ne) skal vinen lages med dru­er som er tra­di­sjo­nel­le på ste­det. Det er reg­ler for hvil­ke dru­er som er til­latt, at det skal være minst så mye av den dru­en, ikke mer enn så mye av en annen, osv.

Viner som er klas­si­fi­sert som “Vin de Pays” (land­vin) kan i en del til­fel­ler være mer inter­es­san­te enn AOC-klas­si­fi­ser­te viner for­di reg­le­ne er mind­re stren­ge. I Ita­lia har man sett det­te ster­ke­re enn i Frank­ri­ke. En av Ita­lias dyres­te viner, Tiga­nel­lo, sel­ges som “Vino de Tavo­la”, alt­så som en uklas­si­fi­sert bord­vin. Pro­du­sen­ten, Anti­no­ri, har så vidt jeg vet også tatt sin utmer­ke­de Cian­ti Clas­si­co ut av klas­si­fi­se­rin­gen, og sel­ger den som bord­vin. Da kan de eks­pe­ri­men­te­re og dri­ve pro­duk­tu­vik­ling uten å være hem­met av reg­ler for hvor­dan vinen skal pro­du­se­res.

Hvis det fak­tisk er mulig å lage en rosé­vin som mar­ke­det vil ha ved å blan­de rødvin og hvit­vin, hvor­for ikke? Så kan de som ikke vil ha den kjø­pe noe annet. Jeg vil nok være blant dem. Men at jeg ikke vil ha den vinen er ikke noen grunn til at jeg skal nek­te and­re å kjø­pe den. Å hol­de fast ved et for­bud kan umu­lig være vei­en å gå.