Ikke-kommersiell” fildeling

Man­ge har tatt til orde for en lega­lisei­rng av “ikke-kom­mer­si­ell” fil­de­ling. At pira­ter i sin all­min­ne­lig­het vil lega­li­se­re sin virk­som­het uten å reflek­ter noe nær­me­re over kon­se­kven­se­ne er ikke sær­lig over­ras­ken­de. Men poli­ti­ke­re har også kas­tet seg på karu­sel­len, og da bur­de man kan­skje ven­te seg litt mer (eller kan­skje ikke). Unge Venst­re var først ute. De kjem­pet hardt for å få moder­par­ti­et til å ved­ta det­te, men det ser ikke ut til at de har lyk­tes så langt.

Unge Venst­re har fått føl­ge av SV, men kunn­skaps­mi­nis­ter og nest­le­der Bård Vegard Sol­hjell i spis­sen. At SV er blitt beru­set av sitt eget for­slag  illust­re­res ved at deres lands­møte ved­tok en utta­lel­se om at reklame­fi­nan­sie­ring er mer etisk enn at folk beta­ler for det de vil ha:

Fle­re og fle­re musi­ke­re vel­ger i dag å gi ut musik­ken sin selv, eller på såkalt ”etis­ke” plate­sel­ska­per som lisen­sie­rer musik­ken fritt og tje­ner pen­ger gjen­nom reklame­fi­nan­sie­ring og dona­sjo­ner.”

Det­te kom­mer alt­så fra et par­ti som ellers gjer­ne vil ha reklame­frie soner, osv. Det er vir­ke­lig over­ras­ken­de at SV mener det er mer etisk å bli finan­siert av rekla­me og all­mis­ser enn av at man får betalt for det man gjør.

Det står nå i SV had­lings­pro­gram:

SV vil utre­de mulig­he­ten for å gjø­re ikke-kom­mer­si­ell fil­de­ling av musikk utført av pri­vat­per­soner lov­lig i kom­bi­na­sjon med en lisens­av­gifts­løs­ning for beta­ling til ret­tig­hets­ha­ver­ne. På sikt bør også and­re medie­ty­per utre­des. Slik fil­de­ling må like­vel ikke skje i strid med ånds­verks­lo­vens bestem­mel­ser.”

Man må gi dem det at de har sitt på det tør­re så len­ge de i førs­te omgang ikke vil gjø­re annet enn å utre­de mulig­he­ten for det­te.

Par­ti­et Rødt er ikke kjent for nyan­ser og for­be­hold, og  har uttalt ufor­be­hol­den støt­te til pira­te­ne. De har til og med len­ke til en støtte­ak­sjon for Pirate Bay på par­ti­ets nett­si­der. Men Rødt er og har all­tid vært et pro­mille­par­ti  hvis stand­punk­ter man ikke tar sær­lig alvor­lig.

Ingen har så langt jeg har sett gjort noe for­søk på å si hva de mener med “ikke-kom­mer­si­ell” fil­de­ling. Det klin­ger greit som et slag­ord. Men hvis det skal være noen som helst til å ta det­te seriøst som noe mer enn mote­pre­ge­de fjor­tis­me­nin­ger må det­te grunn­leg­gen­de begre­pet kon­kre­ti­se­res og løf­tes ut over flos­kel­ni­vå­et.

Ikke-kom­mer­si­ell” må ha noe  å gjø­re med at det ikke gjø­res for å tje­ne pen­ger. Men hvem er det som ikke skal tje­ne pen­ger? Man kan ten­ke seg man­ge muligh­ter.

Star­ter vi hos opp­havs­man­nen, så kan ved­kom­men­de ha skapt og gjort verk til­gjen­ge­lig uten noen tan­ker om  å tje­ne pen­ger. Men da er det som regel hel­ler ikke noe pro­blem. Man vil gjer­ne bare være glad for at det man har skre­vet eller laget på annen måte blir spredt. Skjønt det kan jo hen­de at opp­havs­man­nen vil­le ha sagt “ja takk” om mulig­he­ten for å få litt pen­ger had­de vært der.

Det nes­te er om den som gjør (and­res) verk til­gjen­ge­lig har noen kom­mer­si­ell hen­sikt. De som gjør verk til­gjen­ge­lig gjen­nom kopie­rings­nett­verk har som regel ikke noen kom­mer­si­el­le bak­tan­ker. Man­ge har ikke noen bak­tan­ker i det hele tatt, og vet kna­pt at de har hele sin digi­ta­le musikk­sam­ling til­gjen­ge­lig for hele ver­den. Men helt enty­dig er det­te ikke. Om vi vel­ger ter­men “vin­nings hen­sikt”, som er kjent fra straffe­ret­ten, så  vil det være “vin­nings hen­sikt” der­som man vel­ger å gjø­re verk til­gjen­ge­lig for­di det er inn­gangs­bil­let­ten til selv å få til­gang til mer mate­ria­le. Det såkal­te warez-nett­ver­ke­ne fun­ge­rer slik, om man skal tro en kom­men­tar fra Chris­ti­an Flaa­tendeltemeninger.no. Det han beskri­ver er i grun­nen et kri­mi­nelt nett­verk som ikke skil­ler seg fra ennen orga­ni­sert kri­mi­na­li­tet på and­re måter enn at den er helt nett­ba­sert.

Så kom­mer vi til de som til­rette­leg­ger tje­nes­ter som nett­ko­pis­te­ne gjør bruk av, f.eks. Pirate Bay. Er de kom­mer­si­el­le? De tar ikke betalt fra sine bru­ke­re. Men det gjør hel­ler ikke kom­mer­si­el­le TV-kana­ler og nett­avi­ser. Ingen­vil vel påstå at TV2 og VG ikke er kom­mer­si­el­le, selv om de ikke kre­ver bru­ker­be­ta­ling.  I PB-dom­men la ret­ten til grunn at PB dri­ver kom­mer­si­elt for­di de har bety­de­li­ge reklame­inn­tek­ter. Det er etter min mening en rik­tig avgjø­rel­se.

Spørs­må­let til de som vil til­la­te “ikke-kom­mer­si­ell” fil­de­ling blir da om virk­som­he­ten er “ikke-kom­mer­si­ell” når man gjør bruk av en kom­mer­si­ell mel­lom­manns­tje­nes­te som Pirate Bay? Hvis man vil inklu­de­re kom­mer­si­el­le tje­nes­ter som leg­ger til ret­te for and­res nett­ko­pie­ring, da har man beve­get seg gans­ke langt ut på skrå­pla­net.

Den til­ten­ke for­de­lin­gen av mid­ler som måt­te kom­me inn frem­står også som mer­ke­lig. Man leser gjer­ne at det i førs­te omgang er musikk man vil inklu­de­re i en slik ord­ning. Det kan i utgangs­punk­tet la seg for­sva­re ved at det er musikk som sær­lig ram­mes av nett­ko­pie­rin­gen. Men sam­ti­dig frem­står det som en beløn­ning til de som har vært flin­kest til å kla­ge og dår­ligst til å utvik­le for­ret­nings­mo­del­ler. Å inn­føre en avgift for å kom­pen­se­re for plate­bran­sjens impo­tens er etter min mening ikke god poli­tikk.

Det er en gans­ke for­un­der­lig “logikk” bak et res­son­ne­ment om at bare den som har mis­lyk­kes i å beskyt­te sitt inn­hold skal få kom­pen­sa­sjon, mens den som har kon­klu­dert med at det innen­for dagens vir­ke­lig­het ikke lar seg gjø­re å beskyt­te inn­hol­det hvis man øns­ker å nå ut, ikke får noe. Skal det først være kom­pen­sa­sjon for det som gjø­res fritt til­gjen­ge­lig på net­tet, så må det gjel­de enten man gjør det til­gjen­ge­lig selv eller and­re gjør det til­gjen­ge­lig.

Det blir også tem­me­lig tul­le­te om det skal være slik at NRK får kom­pen­sa­sjon for ned­las­ting av f.eks. “330-skvad­ro­nen” hvis man hen­ter tor­rent­fi­ler hos Pirate­Bay, men ikke hvis man hen­ter dem hos NRK.

Som jurist innen­for IT-fel­tet møter jeg jevn­lig øsn­ker om at noe må gjø­res med akku­rat den­ne per­sonen eller vik­som­he­tens pro­blem,  f.eks. å  lega­li­se­re nett­ko­pie­ring ved hjelp av BitTor­rent. Men vi vet at det ikke er noen far­bar vei å adres­se­re enkelt­pro­ble­mer på den­ne måten. Tek­no­logi­spe­si­fikk regu­le­ring fun­ge­rer sær­de­les dår­lig, sær­lig på et områ­de hvor tek­no­lo­gi­en skif­ter raskt. Man må klar­leg­ge hva som egent­lig skjer og beskri­ve det­te i mest mulig tek­no­logi­nøy­tra­le ter­mer. Det opp­havs­retts­li­ge begre­pet “til­gjenge­lig­gjø­ring for almenn­he­ten” fun­ge­rer utmer­ket, og har over­levd man­ge tek­no­lo­gi­skift. En lov­giv­ning om “fil­de­ling” vil vel kna­pt bli ved­tatt før man har gått over til å gjø­re ver­ke­ne til­gjen­ge­lig for almenn­he­ten ved hjelp av en annen tek­no­lo­gi.

Men hele tan­ken om lega­li­se­ring av nett­ko­pie­ring er etter min vur­de­ring gans­ke håp­løs. Fra ung­doms­par­ti­er ven­ter man seg mye rart som ikke all­tid er så gjen­nom­tenkt, så Unge Venst­re kan man være over­bæ­ren­de med. Men når vok­sen­par­ti­er kas­ter seg på det­te, da gir det det sam­me pate­tis­ke inn­tryk­ket som når for­eld­re som tror det får dem til å vir­ke yng­re om de kler seg som sine barn og gjør sitt bes­te for å etter­ape et ung­doms­språk.  Man god­tar ikke skade­verk selv om det er “ikke-kom­mer­si­elt”.

Pirate­Bay-dom­men peker ut en rik­tig ret­ning. Hvis man lager et sys­tem i den hen­sikt å leg­ge til ret­te for ulov­lig vir­som­het eller som er sær­lig godt egnet for ulov­lig virk­som­het; sys­te­met bru­kes til ulov­lig virk­som­het i stort omfang; de som dri­ver sys­te­met kjen­ner godt til den ulov­li­ge virk­som­he­ten; og de gjør ikke noe for å hind­re det­te — da anses man for å med­vir­ke til den­ne virk­som­he­ten. Det gjel­der enten det er sys­tem som bru­kes til hvit­vas­king av pen­ger, skatte­un­dra­gel­ser, salg av sek­su­el­le tje­nes­ter, spred­ning av barne­por­no­gra­fi, omset­ning av tjuv­gods, spred­ning av opp­havs­retts­lig ver­net mate­ria­le eller and­re ulov­li­ge hand­lin­ger.

Med det­te utgangs­punk­tet kan man gå løs på bak­men­ne­ne. Den øko­no­mis­ke ska­den, og der­med erstat­nin­gens omfang, kan­væ­re bety­de­lig. I PB-saken ble det 30 mill SEK for ned­las­ting av et begren­set antall filer over en peri­ode på 11 måen­der. I den nors­ke napster.no-saken ble han som drev tje­nes­ten dømt til å beta­le 100.000, og det var for en tje­nes­te hvor det på det mes­te var 170 uli­ke musikk­fi­ler. Det var med and­re ord ikke noen stor virk­som­het. Det kan nok være man­ge bit-fik­le­re som ikke synes det er så moro len­ger hvis de risi­ke­rer et slikt ansvar.

Det har all­tid vært ulov­lig å gjø­re and­res verk til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten uten sam­tyk­ke. Det er rev­nen­de like­gyl­dig hva slags tek­no­lo­gi man bru­ker, om man pyn­ter det med for­skjøn­nen­de uttrykk som “fil­de­ling”, eller pre­sen­te­rer det på en annen måte. Det er er ikke til­latt og det fin­nes hel­ler ikke noen som helst rime­lig grunn for at det skal være til­latt. De som trek­ker inn “ikke-kom­mer­si­ell” i det­te led­det snur det på hodet. Det avgjø­ren­de er ikke hva kren­ke­ren tje­ner, men hvor­dan kren­kel­sen ska­der ret­tig­hets­ha­vers inter­es­ser. Som sagt: Skade­verk er ikke til­latt, selv om det er “ikke- kom­mer­si­elt”.

Ned­las­tin­gen er hel­ler ikke til­latt når det man las­ter fra ikke er gjort lov­lig til­gjen­ge­lig. Men det­te er egent­lig ikke så vik­tig. Det aller vik­tigs­te er å stop­pe mel­lom­ledd som PB og and­re. Der­nest å begren­se til­gjenge­lig­gjø­rin­gen mest mulig. Kla­rer man det, da vil man kun­ne begren­se det­te.

Det er ingen som tror at det­te vil stop­pe ulov­lig til­gjenge­lig­gjø­ring og nett­ko­pie­ring full­sten­dig. Å tro at man skal kun­ne stan­se det­te er som å tro at man kan stan­se inn­før­sel av nar­ko­ti­ka, pro­mille­kjø­ring, råkjø­ring, sprit­smug­ling, trygde­svin­del, skatte­svin­del, bedra­ge­ri, osv, i det hele tatt all type ulov­lig virk­som­het. Men man bør kun­ne kla­re å redu­se­re omfan­get såpass mye at det er til å leve med, omtrent som annen form for kri­mi­na­li­tet.

Vi hører jevn­lig at det ikke nyt­ter for­di virk­som­he­ten vil fort­set­te i det skjul­te og/eller flyt­tes til ser­ve­re i and­re land. Det­te er naivt. Det spil­ler liten rol­le for per­sone­nes ansvar hvor ser­ver­ne er. Det er som å tro at man slip­per  unna ansvar om man tryk­ker bøke­ne i utlan­det. Hvis de vir­ke­lig kla­rer å gå i dek­ning vil det ikke være et stort pro­blem. For da fin­ner ikke ned­las­ter­ne tje­nes­te­ne hel­ler. Det en gjen­nom­snitts fjor­tis kla­rer å fin­ne, det fin­ner poli­ti­et og ret­tig­hets­ha­ver­nes pirat­je­ge­re også.

I til­legg må det selv­føl­ge­lig kom­me et lov­lig til­bud som vir­ke­lig er bra. Om det blir dagens musikk­bran­sje som kla­rer å kom­me med det, eller om det blir and­re, er et høyst åpent spørs­mål. Omstil­lings­ev­ne­ne i musikk­bran­sjen har ikke vært vel­dig over­be­vi­sen­de, så de kan bli lig­gen­de igjen som en dino­saur tiden har løpt fra.

Print Friendly, PDF & Email