TONO og musikk på nettet

Gisle Hannemyr skrev 6. mai 2009 et innlegg Om kollektive vederlagsordninger på nettstedet deltemeninger.no. Gisle  erklærer seg som tilhenger av kollektiv rettighetsadministrasjon, men er kritisk til hvordan en del organisasjoner praktiserer dette. Gisle brukte bl.a. problemer med klarering av musikk til filmen Urospredere som eksempel.

Jeg skrev en kommentar hvor jeg i hovedsak erklærte meg enig i Gisles synspunkter og la til noen av mine egne synspunkter. Jeg skrev bl.a. at jeg er meget kritisk til TONOs praksis.

Det kom et usedvanlig skarpt formulert svar fra TONOs direktør, Cato Strøm. At vi er uenige på mange punkter burde ikke komme som noen overraskelse. Hvis TONOs direktør hadde vært enig i min og andres kritikk, da hadde de ikke opprettholdt den praksis jeg kritiserer.Cato Strøm åpner med å skrive:

“Innlegget til Gisle Hannemyr inneholder påstander basert på feilaktige fakta hvilket bidrar til å gi et negativt bilde av TONOs innstilling til fildeling og vår håndtering av filmen ”Urospredere””

Gisle kan svare for seg selv, noe han også har gjort i en senere kommentar. Men etter å ha gitt sin versjon av historien skriver Cato Strøm videre:

“I motsetning til det Hannemyr og Torvund hevder, er TONO og TONOs medlemmer både begeistret og avhengig av ny digital teknologi som gjør det mulig å få musikken ut til et større publikum.”

Og han avslutter med følgende:

“Det er derfor sterkt beklagelig at både Gisle Hannemyr og Olav Torvund velger å basere sine såvidt negative syn på TONOs forvaltning av musikk på nettet på rykter, og vi håper heretter at debatten kan baseres på korrekt faktum.”

Jeg synes det er ganske drøyt at Cato Strøm kommer med den type beskyldninger, særlig når han faktisk ikke viser til noe av det jeg har skrevet, men bare henger meg på når han kritiserer Gisle Hannemyr. Jeg har i den debatten bedt Cato Strøm konkretisere hva jeg har sagt som er feil og basert på rykter, og venter spent på hans svar.

Continue reading TONO og musikk på nettet

Fotballen og oss andre

Fotball har alltid forundret meg. En ting er at 22 personer løper rundt etter en ball. Det kan sikkert være moro. Men er det en egen verden som er hevet over det som ellers gjelder i samfunnet?

Bråket etter at fotballdommer Tom Henning Øvrebø dømte semifinalen i Champions League mellom Chelsea og Barcelona er illustrerende. Det som skjedde på fotballbanen skal jeg ikke si noe om (jeg har ikke sett kampen). Men etterspillet er interessant.

Dommeren nektes å uttale seg. De spør UEFA om lov til å uttale seg, hvilket i seg selv er oppsiktsvekkende nok. UEFA sier så nei. Uten at jeg nå har tatt meg bryet med å lete opp flere eksempler, så synes jeg at jeg jevnlig leser om spillere eller trenere som får en eller annen form for straff fordi de har kritisert dommeren. I resten av samfunnet har vi ytringsfrihet. Men altså ikke i fotballen, der får man tydeligvis bare lov til å si det som bossene gir en lov til å si.

Praksis med “bøtlegging” av spillere er også ganske så spesiell. I hvilken annen bedrift ville man tillate at folk trekkes for betydelige beløp dersom de f.eks. skulle komme litt for sent?

Samme dag ser vi en annen effekt: Chelseas eier har fått nok etter Øvrebø-hetsen. Da vil han selge sin gladiator til noen andre. Oppfør deg pent, ellers selger jeg deg. Selv har jeg til tider kommet med nokså krass kritikk av IT-enhetene ved UiO, USIT. Men det er ganske utenkelig at universitetsledelsen skulle svare med å selge meg til Universitetet i Bergen eller noen andre hvis jeg ikke oppfører med slik de ønsker. Det er bare i fotball man tillater slikt.

Sjokolade, vegitabilsk fett og palmeolje

NRK-programmet FBI har satt søkelys på ferdigmatprodusentenes bruk av palmeolje. I følge FBI er det mettet fett av den typen vi helst bør unngå, i tillegg til at produksjonen foregår på en måte som fører til store miljøskader. Matvareprodusentene opplyser ikke om at de bruker palmeolje, de angir bare at det er vegitabilsk olje eller vegitabilsk fett, hvilket kan være soyaolje, nøtteolje, rapsolje, olivenolje og altså palmeolje. Og mange andre former for vegitabilsk fett. Svaret til den som vil unngå dette er ganske enkelt. Man må bare styre unna all ferdigmaten. Men jeg skulle egentlig skrive om sjokolade.

Den sjokoladen vi kjøper består stor sett av kakao, fett og sukker, eventuelt melk og/eller melkepulver i melkesjokoladen. På et stadium i produksjonsprosessen blir kakaomassen presset slik at kakao og kakaosmør skilles.

Kakaosmør er et ettertraktet og dyrt fettstoff. Det smelter ved 37 grader, altså ved vår kroppstemperatur. Det er derfor en god sjokolade bokstavelig talt smelter på tungen. Men denne egenskapen gjør at kakaosmør også er etterspurt av kosmetikkindustrien.

I sjokolade av god kvalitet vil man bruke kakaosmør når man lager den ferdige sjokoladen. Men de som produserer billigere varianter av sjokolade selger kakaosmøret til kosmetikkindustrien og erstatter det med billigere fett. Om dette er palmeolje, vet jeg ikke. Men det kan det godt være. Uansett står det bare vegitabilsk fett i innholdsdeklarasjonen.

På produktenes innholdsdeklarasjon står det hva produktet inneholder. Det behøver ikke stå hvor mye det er av hver ingrediens, men det skal angis i fallende rekkefølge: Det som det er mest av skal stå først, dronningsjokolademens det som det er minst av skal stå sist. På en sjokolade av god kvalitet vil det gjerne stå kakao, og deretter kakaosmør. Er sjokoladen av billigere kvalitet står det ikke kakosmør, men vegitabilsk fett.

To velkjente kokesjokolader skiller seg bl.a. på dette. Freia Dronningsjokolade inneholder kakaosmør. I Freia Selskapssjokolade (den eldste sjokoladen i Freias assortement) er kakaosmøret erstattet av vegitabilsk fett. Jeg antar at det er en viktig grunn til at de har selskapssjokoladehelt ulik hardhet og tekstur, uten at jeg tør si det sikkert.

Nå er det ikke bare spørsmålet om kakaosmør eller vegitabilsk fett som avgjør kvaliteten. Er kakaosmøret erstattet av vegitabilsk fett, da er det en sjokolade man godt kan styre unna. Men selv om sjokoladen har ordentlig fettstoff, er det store forskjeller. Dette får jeg imidlertid komme tilbake til ved en senere anledning.