Kutt i studieplasser (reprise)

[En kommentar til statsbudsjettet for 2005, opprinnelig trykket i Aftenposten 3. november 2004]

[Jeg henter fram igjen dette innlegget, som en salgs “hva var det jeg sa” kommentar til noe av det som rektor Geir Ellingsrud og universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe tar opp i innlegget “Mer penger blir dyrt” i Aftenposten 9. mai 2009. Min kommentar ble skrevet ble skrevet mens Kristins Clemet var statsråd. Dagens regjering har ikke akkurat bidratt til å snu denne trenden, men hovedpoenget blir kanskje at det for politikere, uansett farge, er veldig langsiktig om de klarer å tenke helt fram til neste valg.]

I Regjeringens forslag til statsbudsjett foreslås blant annet å kutte 4000 studieplasser. Det er vanskelig å finne noen særlig begrunnelse for dette i budsjettet, ut over ønsket om å spare penger. Med forslaget oppfyller Regjeringen mine mest pessimistiske tanker om hvor korttenkte våre politikere kan være.

For ca. 10 år siden var det et stort press på høyere utdanning, og det var vanskelig å komme inn. Kapasiteten ble bygget ut. Samtidig var ungdomskullene i studiemoden alder små. Resultatet var antagelig en viss overkapasitet etter at man hadde fått unna køen. De av oss med begrenset tillit til politikernes evne til å tenke lenger enn frem til neste valg, fryktet at man så ville bygge ned kapasiteten akkurat tidsnok til at man ikke ville være i stand til å møte den neste bølgen av store studentkull. Det er disse spådommer Regjeringen nå går inn for å oppfylle.

Vi vet at antallet søkere til høyere utdanning vil være større neste år enn det var i år, ganske enkelt fordi antallet 19- 20-åringer da vil være større. Vi er akkurat i knekkpunktet hvor denne kurven begynner å peke oppover. Det er ingen dristig spådom å si at antallet søkere til høyere utdanning i løpet av de neste fem årene vil øke med 20 prosent. Det er en direkte konsekvens av at de aktuelle årskullene da vil være 20 prosent større enn de er i dag. Når kurven om ca. 5 år vil flate ut, vil den holde seg på dette nivået i alle fall i de derpå følgende 10 årene.

Universiteter og høyskoler har vært igjennom store omstillinger, og har nå behov for konsolidering. Vi må få arbeidsro til å få de nye studieprogrammene på skinner. Da er kutt i grunnbevilgningen det siste vi trenger. Våre myndigheter kan gripe den muligheten vi nå har til å stå relativt godt rustet når vi møter den nær forstående økning av antallet studenter. Men det gjør vi ikke dersom Regjeringens kuttforslag blir vedtatt.