Teleselskapenes pengeinnkreving

Jevn­lig kan vi lese om diver­se svin­de­l­pro­sjek­ter som har det til fel­les at tele­sel­ska­per kre­ver inn pen­ge­ne via tele­fon­reg­nin­gen. Vi har hatt såklat “modem­kid­na­pping”, hvor det ble instal­lert et pro­gram på bru­ke­rens PC som ring­te opp et svært så dyrt tele­fon­num­mer når man skul­le på net­tet. Nå som kna­pt ingen bru­ker modem len­ger har mar­ke­det for­svun­net for det­te. Men sta­dig nye vari­an­ter duk­ker opp. Nå synes diver­se SMS-tje­nes­ter og and­re mobil­ba­sert tje­nes­ter å være mest popu­læ­re blant svind­ler­ne. Sær­lig ret­ter man seg mot barn og unge. Tje­ner fett på barns mobil­bruk skri­ver NRK FBI.

Jeg for­står ikke hvor­for det­te ikke er stop­pet for len­ge siden. Tele­fon­sel­ska­pe­ne lar seg vil­lig bru­ke som penge­inn­kre­ve­re for svind­le­re og de fra­skri­ver seg ansva­ret. Kla­ger man på reg­nin­gen hevi­ses man til svind­ler­ne.

Con­ti­nue read­ing Tele­sel­ska­pe­nes penge­inn­kre­ving

VGs navngivelse av Bolivia-tiltalt

VG offent­lig­gjor­de i sin nett­ut­ga­ve nav­net på en av de til­tal­te i saken om de nors­ke jen­te­ne som er til­talt for nar­ko­tika­smug­ling fra Boli­via. Byfog­den i Oslo har gitt en miderl­ti­dig for­føy­ning om at per­sonen ikke kan navn­gis. Sam­ti­dig opp­gir Fædre­lands­ven­nen nav­net på jen­tas far i omta­le av saken.

Man kan mene mye om pres­sens navn­gi­vel­se av per­soner i straffe­sa­ker. Men jeg fin­ner ikke noe gene­relt for­bud mot å offent­lig­gjø­re navn. Jeg har dess­ver­re ikke sett selve avgjø­rel­sen fra byfog­den. Der­for vet jeg ikke hva slags retts­lig grunn­lag byfog­den har fun­net for å kun­ne gi med­hold i et krav om at nav­net ikke skal offent­lig­gjø­res. Jeg håper VG eller noen and­re også offent­lig­gjør selve kjen­nel­sen.

Alt jeg så langt har sett fra selve begrun­nel­sen er føl­gen­de sitat, gje­gitt i VG:

«Sam­fun­net har på nåvæ­ren­de tids­punkt ikke noe beret­ti­get behov for å kjen­ne sak­sø­kers iden­ti­tet»

Når man for­byr en avis å opp­gi navn på en per­son er det­te et inn­grep i ytrings­fri­he­ten. Nå kan f.eks. hen­sy­net til per­son­vern begrun­ne begrens­nin­ger i ytrings­fri­he­ten. Men både Grl § 100 og EMK art 10 kre­ver at inn­skrenk­nin­ger i ytrings­fri­he­ten skal bestem­mes i lov. En rent fri­retts­lig vur­de­ring av hva “sam­fun­net har et beret­ti­get behov for” er ikke til­strek­ke­lig.

Jeg ser fram til nes­te run­de og har vans­ke­lig for å se at avgjø­rel­sen kan bli opp­rett­holdt.