Kutt i studieplasser (reprise)

[En kom­men­tar til stats­bud­sjet­tet for 2005, opp­rin­ne­lig tryk­ket i Aften­pos­ten 3. novem­ber 2004]

[Jeg hen­ter fram igjen det­te inn­leg­get, som en salgs “hva var det jeg sa” kom­men­tar til noe av det som rek­tor Geir Ellings­rud og uni­ver­si­tets­di­rek­tør Gunn-Elin Aa. Bjør­ne­boe tar opp i inn­leg­get “Mer pen­ger blir dyrt” i Aften­pos­ten 9. mai 2009. Min kom­men­tar ble skre­vet ble skre­vet mens Kris­tins Cle­met var stats­råd. Dagens regje­ring har ikke akku­rat bidratt til å snu den­ne tren­den, men hoved­po­en­get blir kan­skje at det for poli­ti­ke­re, uan­sett far­ge, er vel­dig lang­sik­tig om de kla­rer å ten­ke helt fram til nes­te valg.]

I Regje­rin­gens for­slag til stats­bud­sjett fore­slås blant annet å kut­te 4000 stu­die­plas­ser. Det er vans­ke­lig å fin­ne noen sær­lig begrun­nel­se for det­te i bud­sjet­tet, ut over øns­ket om å spa­re pen­ger. Med for­sla­get opp­fyl­ler Regje­rin­gen mine mest pes­si­mis­tis­ke tan­ker om hvor kort­tenk­te våre poli­ti­ke­re kan være.

Con­ti­nue read­ing Kutt i stu­die­plas­ser (repri­se)

TONO og musikk på nettet

Gis­le Hann­e­myr skrev 6. mai 2009 et inn­legg Om kol­lek­ti­ve veder­lags­ord­nin­ger på nett­ste­det deltemeninger.no. Gis­le  erklæ­rer seg som til­hen­ger av kol­lek­tiv ret­tig­hets­ad­mi­ni­stra­sjon, men er kri­tisk til hvor­dan en del orga­ni­sa­sjo­ner prak­ti­se­rer det­te. Gis­le bruk­te bl.a. pro­ble­mer med kla­re­ring av musikk til fil­men Uro­spre­de­re som eksem­pel.

Jeg skrev en kom­men­tar hvor jeg i hoved­sak erklær­te meg enig i Gis­les syns­punk­ter og la til noen av mine egne syns­punk­ter. Jeg skrev bl.a. at jeg er meget kri­tisk til TONOs prak­sis.

Det kom et used­van­lig skarpt for­mu­lert svar fra TONOs direk­tør, Cato Strøm. At vi er ueni­ge på man­ge punk­ter bur­de ikke kom­me som noen over­ras­kel­se. Hvis TONOs direk­tør had­de vært enig i min og and­res kri­tikk, da had­de de ikke opp­rett­holdt den prak­sis jeg kritiserer.Cato Strøm åpner med å skri­ve:

Inn­leg­get til Gis­le Hann­e­myr inne­hol­der påstan­der basert på feil­ak­ti­ge fak­ta hvil­ket bidrar til å gi et neg­a­tivt bil­de av TONOs inn­stil­ling til fil­de­ling og vår hånd­te­ring av fil­men ”Uro­spre­de­re””

Gis­le kan sva­re for seg selv, noe han også har gjort i en sene­re kom­men­tar. Men etter å ha gitt sin ver­sjon av his­to­ri­en skri­ver Cato Strøm vide­re:

I mot­set­ning til det Hann­e­myr og Tor­vund hev­der, er TONO og TONOs med­lem­mer både begeist­ret og avhen­gig av ny digi­tal tek­no­lo­gi som gjør det mulig å få musik­ken ut til et stør­re pub­li­kum.”

Og han avslut­ter med føl­gen­de:

Det er der­for sterkt bekla­ge­lig at både Gis­le Hann­e­myr og Olav Tor­vund vel­ger å base­re sine såvidt neg­a­ti­ve syn på TONOs for­valt­ning av musikk på net­tet på ryk­ter, og vi håper her­etter at debat­ten kan base­res på kor­rekt fak­tum.”

Jeg synes det er gans­ke drøyt at Cato Strøm kom­mer med den type beskyld­nin­ger, sær­lig når han fak­tisk ikke viser til noe av det jeg har skre­vet, men bare hen­ger meg på når han kri­ti­se­rer Gis­le Hann­e­myr. Jeg har i den debat­ten bedt Cato Strøm kon­kre­ti­se­re hva jeg har sagt som er feil og basert på ryk­ter, og ven­ter spent på hans svar.

Con­ti­nue read­ing TONO og musikk på net­tet

Fotballen og oss andre

Fot­ball har all­tid for­und­ret meg. En ting er at 22 per­soner løper rundt etter en ball. Det kan sik­kert være moro. Men er det en egen ver­den som er hevet over det som ellers gjel­der i sam­fun­net?

Brå­ket etter at fot­ball­dom­mer Tom Hen­ning Øvre­bø døm­te semi­fi­na­len i Champions League mel­lom Chel­sea og Bar­ce­lo­na er illust­re­ren­de. Det som skjed­de på fot­ball­ba­nen skal jeg ikke si noe om (jeg har ikke sett kam­pen). Men etter­spil­let er inter­es­sant.

Dom­me­ren nek­tes å utta­le seg. De spør UEFA om lov til å utta­le seg, hvil­ket i seg selv er opp­sikts­vek­ken­de nok. UEFA sier så nei. Uten at jeg nå har tatt meg bry­et med å lete opp fle­re eksemp­ler, så synes jeg at jeg jevn­lig leser om spil­le­re eller tre­ne­re som får en eller annen form for straff for­di de har kri­ti­sert dom­me­ren. I res­ten av sam­fun­net har vi ytrings­fri­het. Men alt­så ikke i fot­bal­len, der får man tyde­lig­vis bare lov til å si det som bos­se­ne gir en lov til å si.

Prak­sis med “bøt­leg­ging” av spil­le­re er også gans­ke så spe­si­ell. I hvil­ken annen bedrift vil­le man til­la­te at folk trek­kes for bety­de­li­ge beløp der­som de f.eks. skul­le kom­me litt for sent?

Sam­me dag ser vi en annen effekt: Chel­se­as eier har fått nok etter Øvre­bø-het­sen. Da vil han sel­ge sin gla­dia­tor til noen and­re. Opp­før deg pent, ellers sel­ger jeg deg. Selv har jeg til tider kom­met med nok­så krass kri­tikk av IT-enhe­te­ne ved UiO, USIT. Men det er gans­ke uten­ke­lig at uni­ver­si­tets­le­del­sen skul­le sva­re med å sel­ge meg til Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen eller noen and­re hvis jeg ikke opp­fø­rer med slik de øns­ker. Det er bare i fot­ball man til­la­ter slikt.

Sjokolade, vegitabilsk fett og palmeolje

NRK-pro­gram­met FBI har satt søke­lys på fer­dig­mat­pro­du­sen­te­nes bruk av palme­olje. I føl­ge FBI er det met­tet fett av den typen vi helst bør unn­gå, i til­legg til at pro­duk­sjo­nen fore­går på en måte som fører til sto­re miljø­ska­der. Mat­vare­pro­du­sen­te­ne opp­ly­ser ikke om at de bru­ker palme­olje, de angir bare at det er veg­i­ta­bilsk olje eller veg­i­ta­bilsk fett, hvil­ket kan være soya­olje, nøtte­olje, raps­olje, oli­ven­olje og alt­så palme­olje. Og man­ge and­re for­mer for veg­i­ta­bilsk fett. Sva­ret til den som vil unn­gå det­te er gans­ke enkelt. Man må bare sty­re unna all fer­dig­ma­ten. Men jeg skul­le egent­lig skri­ve om sjo­ko­la­de.

Den sjo­ko­la­den vi kjø­per består stor sett av kakao, fett og suk­ker, even­tu­elt melk og/eller melke­pul­ver i melke­sjo­ko­la­den. På et sta­di­um i pro­duk­sjons­pro­ses­sen blir kakao­mas­sen pres­set slik at kakao og kakao­smør skil­les.

Kakao­smør er et etter­trak­tet og dyrt fett­stoff. Det smel­ter ved 37 gra­der, alt­så ved vår kropps­tem­pe­ra­tur. Det er der­for en god sjo­ko­la­de bok­sta­ve­lig talt smel­ter på tun­gen. Men den­ne egen­ska­pen gjør at kakao­smør også er etter­spurt av kos­me­tikk­in­du­stri­en.

I sjo­ko­la­de av god kva­li­tet vil man bru­ke kakao­smør når man lager den fer­di­ge sjo­ko­la­den. Men de som pro­du­se­rer bil­li­ge­re vari­an­ter av sjo­ko­la­de sel­ger kakao­smø­ret til kos­me­tikk­in­du­stri­en og erstat­ter det med bil­li­ge­re fett. Om det­te er palme­olje, vet jeg ikke. Men det kan det godt være. Uan­sett står det bare veg­i­ta­bilsk fett i inn­holds­de­kla­ra­sjo­nen.

På pro­duk­te­nes inn­holds­de­kla­ra­sjon står det hva pro­duk­tet inne­hol­der. Det behø­ver ikke stå hvor mye det er av hver ingre­di­ens, men det skal angis i fal­len­de rekke­føl­ge: Det som det er mest av skal stå først, dronningsjokolademens det som det er minst av skal stå sist. På en sjo­ko­la­de av god kva­li­tet vil det gjer­ne stå kakao, og der­et­ter kakao­smør. Er sjo­ko­la­den av bil­li­ge­re kva­li­tet står det ikke kako­smør, men veg­i­ta­bilsk fett.

To vel­kjen­te koke­sjo­ko­la­der skil­ler seg bl.a. på det­te. Freia Dron­nings­jo­ko­la­de inne­hol­der kakao­smør. I Freia Sel­skaps­sjo­ko­la­de (den elds­te sjo­ko­la­den i Freias assor­te­ment) er kakao­smø­ret erstat­tet av veg­i­ta­bilsk fett. Jeg antar at det er en vik­tig grunn til at de har selskapssjokoladehelt ulik hard­het og teks­tur, uten at jeg tør si det sik­kert.

Nå er det ikke bare spørs­må­let om kakao­smør eller veg­i­ta­bilsk fett som avgjør kva­li­te­ten. Er kakao­smø­ret erstat­tet av veg­i­ta­bilsk fett, da er det en sjo­ko­la­de man godt kan sty­re unna. Men selv om sjo­ko­la­den har ordent­lig fett­stoff, er det sto­re for­skjel­ler. Det­te får jeg imid­ler­tid kom­me til­ba­ke til ved en sene­re anled­ning.

Interessante effekter av svensk IPRED lov

Den svens­ke “ipred” loven, som bl.a. påleg­ger ISPer å utle­ve­re opp­lys­nin­ger om per­soner som har benyt­tet en IP-adres­se, tråd­te i kraft 1. april. Den byg­ger på EF-direk­ti­vet om Intel­lec­tu­al pro­per­ty rights enfor­ce­ment direc­ti­ve (der­av for­kor­tel­sen IPRED), fra 2006.

Alle­re­de dagen etter at loven tråd­te i kraft sank inter­nettra­fik­ken med 30%. Nett­ste­det ZeroPaid mel­der at inter­nettra­fik­ken i Sve­ri­ge i hele måne­den etter at loven tråd­te i kraft har vært halv­par­ten av hva den var tid­li­ge­re.

Det har blitt pre­sen­tert noen mer eller mind­re (helst det sis­te) teori­er om hva som har skjedd med tra­fik­ken. Men alter­na­ti­ve for­kla­rin­ger til at det skyl­des loven har jeg ikke sett.

Man kan mene mye om direk­ti­vet og den­ne loven.  Det skal jeg ikke gjø­re i den­ne sam­men­hen­gen. Men det er uan­sett inter­es­sant å se at den åpen­bart har hatt en gans­ke dra­ma­tisk effekt. De har hev­det at det ikke nyt­ter å regu­le­re Inter­nett eller at lov­giv­ning ikke har noen virk­ning, har fått et stort for­kla­rings­pro­blem.

Forbrukerkjøp og digitale ytelser — hva var det jeg sa …

Tirs­dag 5. mai 2009 pre­sen­ter­te EU-kom­mis­ære­ne Reding og Kuneva en 8‑punkts “Digi­tal Agen­da” for Con­su­mer Rights Tomor­row. I punkt 4 står det:

4. Exten­ding the prin­cip­les of con­su­mer pro­tec­tion rules to cover licen­sing agreements of pro­ducts like soft­ware down­loa­ded for virus pro­tec­tion, games or other licensed con­tent. Licen­sing should gua­rantee con­su­mers the same basic rights as when they purchase a good: the right to get a pro­duct that works with fair com­mer­ci­al con­ditions. ”

Man blir fris­tet til å si hva var det jeg sa? og vel­kom­men etter. I 2003/2004 (fer­dig janu­ar 2004) skrev jeg en utred­ning for Jus­tis­de­par­te­men­tet om For­bru­ker­kjøps­lo­vens anven­del­se ved leve­ring av digi­ta­le ytel­ser. Min kon­klu­sjon var at for­bru­ker­kjøps­lo­ven bur­de gjel­de også for digi­ta­le ytel­ser som las­tes ned, så langt loven pas­ser. Det er ikke sto­re end­rin­ge­ne som må gjø­res. Til de som er så vel­dig hengt opp i juri­disk pre­si­sjon når det er snakk om nett­ko­pie­ring og tyve­ri, så kan jeg nev­ne at ned­las­ting ikke er _kjøp_, og der­for ikke omfat­tes av kjøps­lo­ve­ne. Så om du las­ter ned en fil (mot beta­ling) som viser seg å være behef­tet med en feil, f.eks. et pro­gram som ikke vir­ker som det skal, så har du som for­bru­ker ikke de sam­me ret­tig­he­te­ne som du vil­le hatt om du had­de kjøpt det sam­me pro­gram­met på CD eller DVD.

Men Jus­tis­de­par­te­men­tet kon­klu­der­te med at de ikke vil­le fore­slå en slik end­ring av for­bru­ker­kjøps­lo­ven. Så for­skjells­be­hand­lin­gen mel­lom de to leve­rings­for­mer er der fort­satt.

Hvis Jus­tis­de­par­te­men­tet had­de frem­met det­te og det had­de blitt ved­tatt i  2007 (eller tid­li­ge­re), da kun­ne Nor­ge ha frem­stått som et fore­gangs­land på det­te områ­det. Nå kom­mer vel Nor­ge igjen dil­ten­de etter når man ser hva de and­re bestem­mer seg for i Brus­sel.

Det er kan­skje på tide at Jus­tis­de­par­te­men­tet hen­ter den­ne saken opp fra skuf­fen?

Ikke-kommersiell” fildeling

Man­ge har tatt til orde for en lega­lisei­rng av “ikke-kom­mer­si­ell” fil­de­ling. At pira­ter i sin all­min­ne­lig­het vil lega­li­se­re sin virk­som­het uten å reflek­ter noe nær­me­re over kon­se­kven­se­ne er ikke sær­lig over­ras­ken­de. Men poli­ti­ke­re har også kas­tet seg på karu­sel­len, og da bur­de man kan­skje ven­te seg litt mer (eller kan­skje ikke). Unge Venst­re var først ute. De kjem­pet hardt for å få moder­par­ti­et til å ved­ta det­te, men det ser ikke ut til at de har lyk­tes så langt.

Unge Venst­re har fått føl­ge av SV, men kunn­skaps­mi­nis­ter og nest­le­der Bård Vegard Sol­hjell i spis­sen. At SV er blitt beru­set av sitt eget for­slag  illust­re­res ved at deres lands­møte ved­tok en utta­lel­se om at reklame­fi­nan­sie­ring er mer etisk enn at folk beta­ler for det de vil ha:

Fle­re og fle­re musi­ke­re vel­ger i dag å gi ut musik­ken sin selv, eller på såkalt ”etis­ke” plate­sel­ska­per som lisen­sie­rer musik­ken fritt og tje­ner pen­ger gjen­nom reklame­fi­nan­sie­ring og dona­sjo­ner.”

Det­te kom­mer alt­så fra et par­ti som ellers gjer­ne vil ha reklame­frie soner, osv. Det er vir­ke­lig over­ras­ken­de at SV mener det er mer etisk å bli finan­siert av rekla­me og all­mis­ser enn av at man får betalt for det man gjør.

Con­ti­nue read­ing Ikke-kom­mer­si­ell” fil­de­ling

Hvem skal bestemme hvor vi får publisere?

Jeg gjen­gir her en debatt om forsk­nings­pub­li­se­ring mel­lom forsk­nings­bi­blio­te­kar Kari­an­ne Ham­mer­strøm og under­teg­ne­de. Det vil si, jeg viser til Kari­an­ne Ham­mer­strøms inn­legg og gjen­gir mine egne. Jeg fore­trek­ker å respek­te­re opp­havs­ret­ten.

Kari­an­ne Ham­mer­strøm skrev inn­leg­get Forsk­ning til alle! Her tok hun bl.a. til orde for at pub­li­se­rings­pro­ses­sen for forsk­nings­re­sul­ta­ter i stør­re grad bør sty­res sen­tralt. Det­te er en opp­føl­ging av Petter Gottschal­ks inn­legg Pub­li­ser eller dø!, som sto i Aften­pos­ten 9. febru­ar 2009. Hen­nes cre­do er Open Access.

Selv har jeg intet i mot open access.  Men det er for meg en grunn­leg­gen­de del av den aka­de­mis­ke fri­het at det er fors­ke­ren selv som bestem­mer hvor han eller hun vil pub­li­se­re sine resul­ta­ter. Det­te skal ikke sty­res av forsk­nings­by­rå­kra­ter, biblio­te­ka­rer eller and­re. I til­legg til det prin­si­pi­ell er det min over­be­vis­ning at den enkel­te fors­ker selv vet best hvil­ke pub­li­ka­sjo­ner som best når aktu­ell mål­grup­pe for akku­rat den artik­ke­len. Ingen byrå­krat vet det bed­re enn fors­ke­ren selv, bl.a. for­di ingen forsk­nings­by­rå­krat føl­ger med i forks­nings­lit­te­ra­tu­ren på ved­kom­men­de fag­felt på sam­me måte som fors­ker­ne innen fel­tet. Jeg kan vel også leg­ge til at jeg ald­ri har kun­net for­dra folk som hev­der å vite bed­re enn meg hva som er til mitt eget bes­te.

Jeg skrev der­for et svar til Kari­an­ne Ham­mer­strøm, som sto i Aften­pos­ten 6. april. (Det var ikke jeg som svar­te sent, det var Aften­pos­ten som lot det lig­ge len­ge). Her skrev jeg føl­gen­de, under over­skrif­ten Fri­het, ikke sty­ring.:

Con­ti­nue read­ing Hvem skal bestem­me hvor vi får pub­li­se­re?