Opphavsrett og fossiler

Dino­saur­fors­ker Jørn Hurum vil ha “copy­right” på fos­si­let “Ida”.

– Da ten­ker jeg på det å ha ene­rett på å lage cap­ser, T-skjor­ter og kose­dyr,

Jeg vil råde Jørn Hurum og  Natur­his­to­risk muse­um til å bru­ke sin tid og sine pen­ger til noe annet.

Man får opp­havs­rett til det man har skapt av kuns­te­ris­ke og lit­te­rære verk. Uan­sett hvor vak­ker Jørn Hurum måt­te mene at “Ida” er, så er det ikke et kunst­verk, like lite som and­re natur­fe­no­me­ner er kunst­verk. Og ver­ken Jørn Hurum eller Natur­his­to­risk muse­um har skapt fos­si­let “Ida”. At muse­et har brukt mye pen­ger på å kjø­pe fos­si­let og at Jørn Hurum og hans team har brukt mye tid på ana­ly­se, kon­ser­ve­ring (jeg er ikke sik­ker på hvem som har gjort den­ne job­ben) og beskri­vel­se, end­rer ikke noe på det­te.

” Se på Skrik og Mona Lisa. Det er ikke and­re enn Munch-muse­et og Louv­re som har ret­tig­he­ter til å tryk­ke post­kort og T-skjor­ter med dis­se iko­ne­ne”, sier Hurum i føl­ge Aften­pos­ten. Her har han mis­for­stått.  For det førs­te er både “Mona Lisa” og “Skrik” kunst­verk som i utgangs­punk­tet er opp­havs­retts­lig ver­net. På Leo­nar­dos tid fan­tes det rik­tig­nok ikke noen opp­havs­rett, så det har ald­ri vært noen pro­blem­stil­ling for “Mona Lisa”. Men det lar vi lig­ge.

Edvard Munch døde i  1944. Opp­havs­ret­ten varer i 70 år etter utlø­pet av opp­havs­man­nens døds­år. Edvard Muchs kunst er der­for fort­satt ver­net, og vil være ver­net fram til 1. janu­ar 2015. Fra den dagen kan hvem som helst lage pla­ka­ter, T-skjo­ret, kaffe­krus, caps og hva de måt­te øns­ke med “Skrik” og and­re Munch-bil­der.  “Mona Lisa” er fri. Hvis jeg vil bruk det­te bil­det som illust­ra­sjon, tryk­ke post­kort med bil­de eller gjen­gi det på annen måte, da kan jeg fritt gjø­re det. Ingen har opp­havs­rett til bil­det og ingen kan nek­te meg å utnyt­te det.

Om jeg eller noen and­re skul­le øns­ke å lage caps, T-skjor­ter og and­re Ida-sou­ve­ni­rer, da kan ver­ken Jørn Hurum eller and­re nek­te meg å gjø­re det.

Så len­ge man fysisk har kon­troll over objek­tet kan man i noen grad kon­trol­le­re utnyt­tel­sen. Nasjo­nal­gal­le­ri­et kan nek­te besø­ken­de å foto­gra­fe­re i gal­le­ri­et. Det­te kan de gjø­re for­di de kan set­te vil­kår for å slip­pe inn i muse­et. Men det­te har ikke noe med opp­havs­rett å gjø­re. Det sam­me kan  Natur­his­to­risk muse­um gjø­re.

Man har offent­lig­gjort en del bil­der. Dis­se bil­de­ne har foto­gra­fe­ne ret­tig­he­ter til. Hvis jeg skul­le øns­ke å bru­ke et av bil­de­ne må jeg ha sam­tyk­ke fra foto­gra­fen, men jeg tren­ger i utgangs­punk­tet ikke spør­re Jørn Hurum eller musé­et. Men foto­gra­fens ret­tig­he­ter er ikke til hin­der for at en desig­ner bru­ker det­te som utgangs­punkt for å teg­ne en “Ida” og bru­ke det­te på T-skjor­ter, til å lage kose­dyr, osv.

Jeg tror Jørn Hurum over­dri­ver det­te en smu­le. “Ida” vil helt sik­ker trek­ke fle­re besø­ken­de til  Natur­his­to­risk muse­um , og flott er det. Jørn Hurum skal ha all ære av det han har fått til, også når det gjel­der å bru­ke media. Viten­ska­pen tren­ger fle­re for­mid­le­re som Jørn Hurum. “Ida” er selv­føl­ge­lig langt mer inter­es­sant enn at en fot­ball­spil­ler kas­tet opp to gan­ger under en fot­ball­kamp og annet tøv som medie­ne bru­ker spalte­plass og sende­tid på. “Ida” vil (sam­men med mons­te­røg­len fra Sval­bard?) utvil­somt trek­ke man­ge besø­ken­de til Tøy­en. Jørn Hurum har sik­ker fått en del gut­ter til å drøm­me om å bli fors­ke­re frem­for å bli fot­ball­spil­le­re, noe det er all mulig grunn til å være gla­de for. Men at det skal være et stort mar­ked for spin-off pro­duk­ter annet enn som sou­veir­pro­duk­ter for de som fak­tisk besø­ker muse­et, det tvi­ler jeg på. Det vil nep­pe være man­ge som sni­ker seg rundt i Tøy­en-områ­det for å sel­ge uof­fi­si­el­le Ida-sou­veni­ner, slik man ser når det er kon­sert på Val­le Hovin. Muse­et har selv kon­troll over hva slags sou­ve­ni­rer de vil sel­ge.

Print Friendly, PDF & Email