Dinosaurforsker Jørn Hurum vil ha “copyright” på fossilet “Ida”.
“– Da tenker jeg på det å ha enerett på å lage capser, T-skjorter og kosedyr,” sier Hurum til Aftenposten.
Jeg vil råde Jørn Hurum og Naturhistorisk museum til å bruke sin tid og sine penger til noe annet.
Man får opphavsrett til det man har skapt av kunsteriske og litterære verk. Uansett hvor vakker Jørn Hurum måtte mene at “Ida” er, så er det ikke et kunstverk, like lite som andre naturfenomener er kunstverk. Og verken Jørn Hurum eller Naturhistorisk museum har skapt fossilet “Ida”. At museet har brukt mye penger på å kjøpe fossilet og at Jørn Hurum og hans team har brukt mye tid på analyse, konservering (jeg er ikke sikker på hvem som har gjort denne jobben) og beskrivelse, endrer ikke noe på dette.
” Se på Skrik og Mona Lisa. Det er ikke andre enn Munch-museet og Louvre som har rettigheter til å trykke postkort og T-skjorter med disse ikonene”, sier Hurum i følge Aftenposten. Her har han misforstått. For det første er både “Mona Lisa” og “Skrik” kunstverk som i utgangspunktet er opphavsrettslig vernet. På Leonardos tid fantes det riktignok ikke noen opphavsrett, så det har aldri vært noen problemstilling for “Mona Lisa”. Men det lar vi ligge.
Edvard Munch døde i 1944. Opphavsretten varer i 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår. Edvard Muchs kunst er derfor fortsatt vernet, og vil være vernet fram til 1. januar 2015. Fra den dagen kan hvem som helst lage plakater, T-skjoret, kaffekrus, caps og hva de måtte ønske med “Skrik” og andre Munch-bilder. “Mona Lisa” er fri. Hvis jeg vil bruk dette bildet som illustrasjon, trykke postkort med bilde eller gjengi det på annen måte, da kan jeg fritt gjøre det. Ingen har opphavsrett til bildet og ingen kan nekte meg å utnytte det.
Om jeg eller noen andre skulle ønske å lage caps, T-skjorter og andre Ida-souvenirer, da kan verken Jørn Hurum eller andre nekte meg å gjøre det.
Så lenge man fysisk har kontroll over objektet kan man i noen grad kontrollere utnyttelsen. Nasjonalgalleriet kan nekte besøkende å fotografere i galleriet. Dette kan de gjøre fordi de kan sette vilkår for å slippe inn i museet. Men dette har ikke noe med opphavsrett å gjøre. Det samme kan Naturhistorisk museum gjøre.
Man har offentliggjort en del bilder. Disse bildene har fotografene rettigheter til. Hvis jeg skulle ønske å bruke et av bildene må jeg ha samtykke fra fotografen, men jeg trenger i utgangspunktet ikke spørre Jørn Hurum eller muséet. Men fotografens rettigheter er ikke til hinder for at en designer bruker dette som utgangspunkt for å tegne en “Ida” og bruke dette på T-skjorter, til å lage kosedyr, osv.
Jeg tror Jørn Hurum overdriver dette en smule. “Ida” vil helt sikker trekke flere besøkende til Naturhistorisk museum , og flott er det. Jørn Hurum skal ha all ære av det han har fått til, også når det gjelder å bruke media. Vitenskapen trenger flere formidlere som Jørn Hurum. “Ida” er selvfølgelig langt mer interessant enn at en fotballspiller kastet opp to ganger under en fotballkamp og annet tøv som mediene bruker spalteplass og sendetid på. “Ida” vil (sammen med monsterøglen fra Svalbard?) utvilsomt trekke mange besøkende til Tøyen. Jørn Hurum har sikker fått en del gutter til å drømme om å bli forskere fremfor å bli fotballspillere, noe det er all mulig grunn til å være glade for. Men at det skal være et stort marked for spin-off produkter annet enn som souveirprodukter for de som faktisk besøker museet, det tviler jeg på. Det vil neppe være mange som sniker seg rundt i Tøyen-området for å selge uoffisielle Ida-souveniner, slik man ser når det er konsert på Valle Hovin. Museet har selv kontroll over hva slags souvenirer de vil selge.