Sykkelfeller og sykkelskandaler i Oslo

sykkelveiJeg har bodd i Oslo i drøyt 30 år. Helt siden jeg flyt­tet hit rundt midt­en av 1970-tal­let har poli­ti­ker­ne lovet at vi i løpet av de nes­te fem åre­ne skal få et syk­kel­vei­nett i Oslo. I 2005 hev­det Oslo at de skul­le bli Nor­ges bes­te syk­kel­by. Man kan trygt se at Oslo har langt igjen. Da man kåret Nor­ges bes­te syk­kel­byer i 2008 kom Oslo på en ynke­lig 18. plass.

Rett skal være rett. Det har kom­met noen kilo­me­ter syk­kel­vei i løpet av dis­se åre­ne. Men ikke man­ge. I alle fall alt for få. Og i løpet av dis­se åre­ne har fak­tisk også en del syk­kel­vei­er for­svun­net, uten at de har blitt erstat­tet.  Mitt inn­trykk er at det er den delen av syk­kel­vei­net­tet som sta­ten har ansva­ret for som har blitt byg­get ut. Oslo kom­mu­ne har svik­tet.

I Aften­pos­ten 28.10.08 kan vi ses de sør­ge­li­ge resul­ta­ter av en poli­tikk som i prak­sis er en ikke-poli­tikk i for­hold til syk­ler: Fem kilo­me­ter syk­kel­vei på tre år.

I løpet av mine år i Oslo har byen hatt poli­tisk ledel­se av skif­ten­de far­ge, selv om blå­far­gen har vært mest frem­tre­den­de. Men alle par­ti­er som har sit­tet med makt i Oslo har det til fel­les at de har lovet mye, men ikke levert på det­te områ­det. En oppo­si­sjon som ikke lever­te sist de had­de mak­ten sco­rer ikke noen poeng hos meg på at de for­sø­ker seg med løf­ter en gang til.

Like­vel: Det er nær­lig­gen­de å anta at en grunn til den mang­len­de opp­føl­ging av ved­tat­te pla­ner er at de nåvæ­ren­de byråds­par­ti­ene, Høy­re og FrP, bare stem­te for ufop­lik­ten­de  “god jul og godt nytt­år” for­slag da “Plan for hoved­syk­kel­vei­net­tet” ble behand­let i bysty­ret 21.07.1999. Det som den gang ble enstem­mig ved­tatt, alt­så med stem­me­ne fra H og FrP, var:

1. Bysty­ret tar ved­lag­te “Plan for hoved­syk­kel­vei­net­tet i Oslo” til ori­en­te­ring.

2. Pla­nen er ret­nings­gi­ven­de for kom­mune­del­pla­ner og regu­le­rings­pla­ner.”

Det­te er ikke noe som er sær­lig for­plik­ten­de, og vit­ner ikke om noen reell vil­je til å sat­se på syk­kel. De nes­te punk­te­ne, 3 til 8, ble ved­tatt mot stem­me­ne fra H og FrP, og da er det som sagt ikke sær­lig over­ras­ken­de at et byråd med H og FrP ikke har gjort noe sær­lig for å gjen­nom­føre dem:

3. Byrå­det bes for­se­re utbyg­gin­gen av hoved­syk­kel­vei­net­tet i Oslo med utgangs­punkt i eksis­te­ren­de pla­ner og med sik­te på etab­le­ring av et fin­mas­ket syk­kel­vei­nett for alle typer syk­lis­ter i Oslo.

4. Syk­kel­vei­net­tet må ha en stan­dard som til­freds­stil­ler alle kva­li­tets­krav mht. valg av tra­se­er, løs­nin­ger og utfø­rel­se. Utbed­ring av ulyk­kes­punk­ter i til­knyt­ning til eksis­te­ren­de  syk­kel­vei­nett må prio­ri­te­res.

5. Byrå­det bes leg­ge fram en for­plik­ten­de og tid­fes­tet trinn­vis utbyg­gings­plan av syk­kel­vei­net­tet i Oslo i sam­ar­beid med alle rele­van­te stat­li­ge og kom­mu­na­le eta­ter.

6. Byrå­det bes frem­me sak om sam­men­hen­gen­de grønt­kor­ri­do­rer og turveier/sykkelveier fra mar­ka til sjø­en, her­under Alna­el­ven og Ljans­el­ven.

7. Byrå­det bes frem­me sak om opp­ar­bei­del­se av såkalt “Grønn rute” fra Gro­rud­da­len til Sjø­lyst, hvor etab­le­ring av bru­for­bin­del­se over Akers­el­ven (Jeru­sa­lem bru), samt over spor­om­rå­det på Major­stu­en inn­går som del­pro­sjek­ter.

8. Byrå­det bes leg­ge frem sak om  bed­re til­rette­leg­ging for syk­kel i sen­trum.”

Man kan trygt kon­klu­de­re med at de som øns­ker bed­re til­rette­leg­ging for syk­kel i Oslo ikke bør stem­me Høy­re eller FrP.

Poli­ke­re og plan­leg­ge­re i Oslo tar ikke syk­ke­len på alvor. Jeg tror kna­pt noen av de ansvar­li­ge har for­søkt å syk­le i byen. Det som gjø­res pre­ges mer av at man vil hvit­vas­ke sin dår­li­ge sam­vit­tig­het enn av et reelt øns­ke om å gjø­re Oslo til en syk­kel­venn­lig by. Til nå har det vært slik at når biler og syk­lis­ter kon­kur­re­rer om det sam­me area­let, da vin­ner bilen. Våre fei­ge poli­ti­ke­re tør ikke fjer­ne en hånd­full gate­par­ke­rings­plas­ser for å gi plass for syk­ler.

Folk som syk­ler gjør det for­di de skal fra et sted til et annet. De fær­res­te som er ute og syk­ler gjør det for å få en rolig rekrea­sjons­tur — i alle fall om vi hol­der oss til de som syk­ler i byen og langs traf­fi­ker­te vei­er. Det hjel­per lite med en syk­kel­vei som går opp og ned, på kryss og tvers og all­tid har sis­te prio­ri­tet. Man vel­ger ikke en syk­kel­vei når det betyr sto­re omvei­er og at det ikke er mulig å hol­de van­lig syk­kel­fart, som stort sett vil være et sted mel­lom 15 og 30 km/t. Syk­lis­ter bør ha fle­re gjen­nom­farts­ru­ter enn bilis­ter, ikke fær­re.

Poli­ti­ke­re og plan­leg­ge­re har hatt en mer­ke­lig tro på at kom­bi­ner­te gang- og syk­kel­vei­er er en løs­ning. Det er det ikke. Det er en tanke­gang pre­get av at de som har tenkt kjø­rer bil, og vil ha syk­le­ne ut av kjøre­ba­nen. Det går ikke an å syk­le mel­lom barne­vog­ner, unger og bikjer i bånd — i alle fall ikke når man er på vei til eller fra jobb.

I den­ne delen av min blogg vil jeg sam­le syk­kel­fel­ler og syk­k­els­kan­da­ler. Jeg er litt tab­lo­id med skan­dale­be­gre­pet her. Jeg ten­ker på alle de pro­sjek­ter hvor syk­lis­ter har blitt full­sten­dig igno­rert i plan­leg­gin­gen — sist demon­strert ved at det i prak­sis kna­pt er mulig å for­se­re det nylig ombyg­de Jern­bane­tor­get med syk­kel. Jeg skal her si noe som jeg kom­mer til å gjen­ta man­ge gan­ger:

Syk­ler og syk­lis­ter er ikke noe eks­tra­or­di­nært som skal ha sær­løs­nin­ger. Ved enhver vei­ut­byg­ging eller ombyg­ging skal det også være en løs­ning for syk­lis­ter. Det er, eller bur­de være, like selv­føl­ge­lig som at man plan­leg­ger for fot­gjen­ge­re, bus­ser, osv.

Tips meg gjer­ne om syk­kel­fel­ler, så skal jeg ta dem med etter­hvert.

Print Friendly, PDF & Email