Rettigheter til fossilet Ida

Jeg har tid­li­ge­re kom­men­tert Jørn Hurums øns­ke om “copy­right” på fos­si­let “Ida”. Patent­sty­ret pek­te også på at opp­havs­rett var uak­tu­elt, men at Natur­his­to­risk muse­um kun­ne og bur­de søke vare­merke­be­skyt­tel­se. På spørs­mål om Jørn Hurum bør kjap­pe seg, svar­te sek­sjons­sjef Jens Her­man Ruge hos Patent­sty­ret 6. juni 2009: “–Det må han. Han bør søke i dag.” Jeg får leg­ge til at det er musé­ets admi­ni­stra­sjon, ikke Jørn Hurum som bur­de ha sør­get for even­tu­el­le regist­re­rin­ger.

Nå har muse­et som­let, og et lite fir­ma i Far­sund har sendt inn søk­nad om vare­merke­be­skyt­tel­se for navn og logo.

Vare­mer­ker lig­ger litt uten­for min eks­per­ti­se. Så jeg skal være litt var­som med å mene for mye her. Men for meg vir­ker det som om medie­ne over­dri­ver.

Natur­his­to­risk muse­um har fos­si­let “Ida”. Uan­sett vare­mer­ke så kan muse­et bru­ke bil­de av fos­si­let. En even­tu­ell vare­merke­re­gist­re­ring er ikke til hin­der for at muse­et sel­ger T-skjor­ter, krus, para­ply­er og hva det måt­te være med bil­de av fos­si­let. De kan også bru­ke bil­det av selve fos­si­let hvor den gule plas­ten det er støpt inn i blir fjer­net og de må kun­ne vise det som en sil­hu­ett. Det­te kan i og for seg jeg og enhver annen også gjø­re. Jeg kan ikke bru­ke muse­ets bil­der direk­te, for fot­gra­fen har ret­tig­he­ter til dis­se. Men had­de mine tegne­fer­dig­he­ter vært litt bed­re enn de her kun­ne jeg ha teg­net av fos­si­let, akku­rat som enhver annen kan gjø­re. Jeg kan pro­du­se­re T-skjor­ter med mine bil­der av fos­si­let Ida og for­tel­le at det­te er Ida, akku­rat som jeg kan lage T-skjor­ter med bil­de av Oslo råd­hus.

Kan­skje kan post­ordre­man­nen Svein Bjar­ne Nes­bø få ene­rett til å lage kof­fer­ter som heter Ida, men de kan ikke nek­te Natur­his­to­risk muse­um å sel­ge kof­fer­ter med bil­de av fos­si­let Ida. “Dov­re” er en gam­mel pro­du­sent av under­tøy, også T-skjor­ter (som nå eies av JBS fra det kjen­te fjellan­det Dan­mark). And­re pro­du­sen­ter kan ikke kal­le sine T-skjor­ter “Dov­re”. Men de må gjer­ne sel­ge T-skjor­ter med bil­de av Dov­re, og de kan selv­føl­ge­lig også ha med en tekst som sier at det­te er Dov­re. Og hvem som helst kan sel­ge T-skjor­ter med bil­de av mos­ku­sen på Dov­re, selv om det­te nå har blitt tekstil­fab­ri­kan­tens logo.

Et vare­mer­ke kan få vern på to måter. Det kan regist­re­res. Men det kan også få vern gjen­nom inn­ar­bei­ding etter vare­merke­lo­ven § 2. Nå er vel ikke “Ida” inn­ar­bei­det som vare­mer­ke for Natur­his­to­risk muse­um. Men det er i alle fall godt kjent, så godt kjent at en post­ordre­mann fra Far­sund ikke kan hind­re dem i å bru­ke nav­net på fos­si­let ved at han regist­re­rer et vare­mer­ke.

Men til­ba­ke står spørs­må­let om muse­et egent­lig tren­ger noen vare­merke­be­skyt­tel­se. Hvis Ida skul­le bli et ikon på lin­je med Edvard Munchs “Skrik” kan det kan­skje blir et mar­ked for spin-off pro­duk­ter ut over sou­ve­nir­sal­get i muse­et. Jeg har liten tro på at det er et slikt mar­ked. Det kan nok fin­nes noen fos­sil-entu­si­as­ter som gjer­ne vil ha sin Ida T-skjor­te og kan ten­kes å bestil­le en slik selv om de ikke har vært i Oslo for å hil­se på Ida. Men de vil nok ha “The real thing”. Det er nep­pe noe stort mar­ked for sli­ke pro­duk­ter, annet enn som sou­ve­ni­rer til de for­hå­pent­lig­vis man­ge som vil besø­ke Natur­his­to­risk muse­um. Ibsen­musé­ene sel­ger Ibsen-effek­ter, på Trold­hau­gen kan man kjø­pe Grieg-effek­ter, osv. Men mar­ke­det flom­mer ikke over av Ibsen- og Grieg-effek­ter om vi hol­der pri­mær­pro­duk­te­ne (bøke­ne og musik­ken) uten­om. Det er ikke vare­merke­be­skyt­tel­se som gjør at sli­ke pro­duk­ter ikke fin­nes i stort omfang. Mar­ke­det er gans­ke enkelt ikke der.

Print Friendly, PDF & Email