Hvor naiv kan man bli?

Jeg får min del av alle fan­tas­tis­ke nettil­bud om at jeg har vun­net eller arvet sto­re penge­be­løp fra en eller annen ukjent per­son i et ekso­tisk land. Alle de som bare tren­ger litt av mine pen­ger for at de skal kun­ne over­fø­re belø­pet.

Dagens “gevinst” kom­mer fra Pin­ses­se Doris — Dr.Mrs Prin­cess Doris. Hun rere­sen­te­rer etter sigen­de noe som kal­les

Insti­tu­tion For Out­stan­ding Pay­ment
65 Kings­way Lon­don WC2B 6TD, Uni­ted King­dom

Men har vir­ke­lig ikke en slik insti­tu­sjon ikke et eget dome­ne? Prin­ses­sen som repre­sen­te­rer det­te sel­ska­pet bru­ker en gmail-adres­se. Ikke nok med det. Det er åpen­bart man­ge Prin­cess Doris, siden e-post­nav­net er princess.doris052.

Nå skal jeg får pen­ge­ne i form av et ATM-kort (mini­bank­kort), og prin­ses­sen har vært så ven­lig å beta­le for reak­ti­ve­ring av kor­tet. Det­te opp­be­va­res hos DHL Delive­ry Ser­vice. Kon­takper­son er en Mr. Roben Chuks E. Den­ne gang er det ikke en per­son­lig e-post­adres­se, men noe som til­syne­la­ten­de er en ser­vice­adres­se hos DHLdhl_couriercomp2. Men når begyn­te DHL å bru­ke fransk Hot­mail (hotmail.fr) for slik kom­mu­ni­ka­sjon?

Gene­relt gjel­der rege­len om at hvis noe er for godt til å være sant, da er det som regel det. Like­vel må noen bite på, ellers had­de de vel ikke sendt ut all slik e-post? Men når det er så åpen­bart juks som det­te, hvor­dan i alle ver­den kan noen gå på det­te?

Print Friendly, PDF & Email