Politiske drittpakker

Et av argu­men­te­ne mot poli­tisk rekla­me er at man ikke øns­ker “ame­ri­kans­ke til­stan­der”, som i prak­sis betyr at man ikke øns­ker rekla­me som pri­mært har til hen­sikt å rak­ke ned på mot­stan­der­ne. Det er ikke vans­ke­lig å være enig i at det­te er en form for poli­tisk valg­kamp som vi ikke øns­ker.

I dag, 6. august 2009, kun­ne vi i “Kul­tur­nytt” høre fag­folk og poli­tis­ke kom­men­ta­to­rer vur­de­re par­ti­enes reklame­fil­mer, og dritt­pak­ker ble selv­føl­ge­lig nevnt. Men omtrent sam­ti­dig, i “Poli­tisk kvar­ter” fikk gene­ra­len i kam­pen mot poli­tisk rekla­me, kul­tur­mi­nis­ter Trond Gis­ke, ser­ve­re en solid dritt­pak­ke. Hans “bud­skap” var at Venst­res nei til en FrP-regje­ring ikke er tro­ver­dig. Noen av oss har hel­ler ikke glemt at Arbei­der­par­ti­et for inn­til ikke så len­ge siden had­de en parti­sek­re­tær som vir­ket langt mer opp­tatt av å snak­ke om FrP enn om AP (og som på den måten gans­ke sik­kert har bidratt til FrPs oppls­ut­ning).

Jeg vil ikke her dis­ku­te­re om Venst­res nei til en FrP-regje­ring er tro­ver­dig eller ikke. Men Trond Gis­ke viser med all mulig tyde­lig­het at poli­ti­ker­ne ikke tren­ger TV-rekla­me for å for­søp­le den poli­tis­ke debat­ten med sine dritt­pak­ker. Poli­ti­ker­ne, i alle fall poli­ti­ke­re fra sto­re par­ti­er, får mer enn nok av gra­tis sende­tid til å spre sin møkk.

Jeg øns­ker ikke en søp­le­te poli­tisk debatt, og øns­ker ikke en poli­tisk rekla­me som kan bidra ytter­li­ge­re til det­te. Men søp­pe­let er der uav­hen­gig av medi­er, og poli­tis­ke reklame­fil­mer vises i de fles­te and­re medi­er enn TV (kino, inter­nett, osv). Der­for er det vans­ke­lig å for­sva­re et for­bud som skal skjer­me et så for­søp­let medi­um som kom­mer­si­elt TV er, mot poli­tisk søp­pel som fly­ter alle and­re ste­der. Den enes­te kana­len hvor det­te ikke fly­ter er “Fri­ka­na­len”, som skul­le være alter­na­ti­vet til poli­tisk rekla­me. Ingen poli­tis­ke par­ti­er har fun­net det bry­et verdt å sat­se på en kanal som ingen ser på.

Men kan­skje traff en i dagens radiode­batt, Eli­sa­beth Hart­mann fra “Sis­te Skrik” om jeg hus­ker rett, spi­ke­ren på hodet da hun sa omtrent det­te: “Når vi ser de reklame­fil­me­ne som de poli­tis­ke par­ti­ene har laget skal vi være gla­de for at vi slip­per å se dem på TV”.

Print Friendly, PDF & Email