Telefaks, en søppelkasse

Jeg har fort­satt en tele­faks hjem­me. Det vil si, jeg har en kom­bi­nert farge­la­ser-scan­ner-tele­faks.

En gang i tiden var tele­faks prak­tisk om skul­le sen­de noe raskt, og sær­lig hvis man vil­le sen­de en “ori­gi­nal”. Av en eller annen ufor­ståe­lig grunn had­de folk til­lit til at det som var fak­set med under­skrift var nes­ten like godt som et under­skre­vet brev. (Men med litt “cut and pas­te” er det nok ikke sær­lig vans­ke­lig å lage for­falsk­nin­ger som ikke lett lar seg avslø­re på en faks­kopi.)

Tele­faks er på man­ge måter et kom­mu­ni­ka­sjons­mes­sig side­spor, og egent­lig et blind­spor.  Det er sær­de­les ura­sjo­nelt at man skal scan­ne et doku­ment og sen­de en bit­map hvis poen­get er å sen­de tre lin­jer med tekst. Da er e-post og SMS mye bed­re, og i “gam­le dager” var teleks også et alter­na­tiv.

Tele­faks ble først popu­lært i Japan. Teleks var lite egnet for japans­ke skrift­tegn. Fax var bed­re. Dess­uten har japa­ne­re all­tid vært begeist­ret for elekt­ro­nis­ke dings­er.

Kom­mu­ni­ka­sjons­tek­no­lo­gi er bare nyt­tig hvis man­ge and­re også har det. Det hjel­per lite å ver­dens mest avan­ser­te kom­mu­ni­ka­sjons­dings hvis ingen and­re kan ta i mot det man sen­der (og ingen kan sen­de til dings­en). Det er sann­syn­lig­vis hoved­grun­nen til at “Tele­text”, en slags superte­leks som ble lan­sert omtrent sam­ti­dig med tele­faks, ald­ri slo an. Den nåd­de ikke kri­tisk mas­se.

Tele­faks fikk visst­nok sitt gjen­nom­brudd uten­for Japan under en lang­va­rig post­streik i Eng­land. Bedrif­ter så seg om etter alter­na­ti­ve leve­rings­må­ter, og opp­da­get tele­fak­sen. Innen post­strei­ken var slutt had­de man i Eng­land opp­nådd kri­tisk mas­se av tele­faks­bru­ke­re. Og der­med var det gjort.

I dag er tele­fak­sen et min­ne om ikke alt for fjer­ne “gam­le dager”, og om at enkel­te tvi­hol­der på en gam­mel tek­no­lo­gi og tror den er sik­re­re enn det nye (noe den ikke er). Skal man sen­de en kopi av et doku­ment vil man i dag scan­ne doku­men­tet til pdf-for­mat og sen­de det som et ved­legg til en e-post. Det er langt bed­re enn faks.

Basert på hva jeg selv mot­tar som tele­faks har fak­sen nå blitt helt over­tatt av de som sen­der søp­pel­post. Det enes­te jeg mot­tar, unn­tatt de svært få gan­ge­ne jeg har avtalt med noen som ikke kan bed­re at de skal sen­de noe pr faks, er rekla­me. Jeg hater junk­faks enda ster­ke­re enn jeg hater junk­mail. Fak­sen har ikke noe spam­fil­ter, og frek­ka­se­ne som sen­der rekla­me på den­ne måten lar meg beta­le for utskrift av deres rekla­me. (Der­for for­sø­ker jeg som best jeg kan å ikke kjø­pe noe fra fir­ma­er som rekla­me­rer på den måten. Det er ikke vans­ke­lig, for de rekla­me­rer stort sett for pro­duk­ter jeg ikke er inter­es­sert i.)

Den prak­tis­ke løs­nin­gen er å kob­le fra fak­sen ved å ta ut tele­fon­led­nin­gen. Men en og annen gang vil noen ha noe sendt pr faks, og jeg hus­ker ikke all­tid å ta ut igjen led­nin­gen etter­på. Det tar som regel ikke så lang tid før jeg blir min­net om at jeg glem­te det: Det duk­ker gans­ke raskt opp en reklame­faks, slik det gjor­de i dag. Men nå er fak­sen igjen fra­kob­let.

Tele­faks hører i dag hjem­me på muse­um. Nes­te gang jeg skal kjø­pe prin­ter m.m. blir det uten tele­faks­op­sjon.

Print Friendly, PDF & Email