Strid om idéer og format til TV-program

I føl­ge Aften­pos­ten møtes TV3 og TV Nor­ge i ret­ten i mor­gen, 3. sep­tem­ber, i en kon­flikt om even­tu­el­le ret­tig­he­ter til et mat­pro­gram. Det­te er inter­es­sant på to plan. Det førs­te er om dom­me­ren fak­tisk skjøn­ner opp­havs­rett — det har man ingen garan­ti for. Det and­re er hva ret­ten kom­mer til.

Idé­er er fri. Det er helt grunn­leg­gen­de i opp­havs­ret­ten. Et TV-sel­skap kan fritt ta en pro­gram­idé fra et annet TV-sel­skap og lage sin egen ver­sjon av pro­gram­met. Akku­rat som man kan male elg i sol­ned­gang, skri­ve en roman om opp­vekst i Oslo på 1960-tal­let, frem­stil­le his­to­ri­en som for­tel­ling, lage musi­kal basert på Bibe­len, osv.

I TV-mar­ke­det dri­ves det til­syne­la­ten­de mye med kjøp og salg av luft, i form av “TV-for­ma­ter”. Noen har en pro­gram­idé som man så utvik­ler, og så sel­ges pro­gram­kon­sep­te­ne til and­re TV-sta­sjo­ner.

Opp­havs­ret­ten ver­ner utfor­ming, ikke kunn­skap eller idé. Måten man rea­li­se­rer en pro­gram­idé kan være ver­net, men ikke selve idé­en. Det er fritt fram for alle å lage et pro­gram med sati­re over ukens nyhe­ter, game­show med ymse tema­er, og selv­føl­ge­lig mat­pro­gram­mer.

Jeg har ikke sett noen av de pro­gram­mer TV3 og TV Nor­ge stri­des om, og hel­ler ikke detal­je­ne i saken. Så jeg skal ikke mene noe kon­kret om den. Men selve idé­en om å lage et TV-pro­gram hvor man lager mat som man ser­ve­rer sine gjes­ter hjem­me, den er fri. Mye av opp­leg­get for et slikt pro­gram gir seg selv: Man må ha et vert­skap, gjer­ne en pro­fe­sjo­nell kokk som assis­te­rer og viser hva man kan gjø­re, det må være et kjøk­ken og even­tu­elt en spise­stue, og det må være noen gjes­ter (ikke for man­ge for at det skal fun­ge­re i et TV-pro­gram). Man kan star­te med plan­leg­gin­gen, eller man kan hop­pe rett inn i gjen­nom­fø­rings­fa­sen. Men så vel­dig man­ge varia­sjons­mu­lig­he­ter er det nok ikke.

Det blir spen­nen­de å se hva ret­ten kom­mer fram til.

Tenk deg om fire ganger (minst) før du laster opp noe til Opera

Nett­le­se­ren Ope­ra, min favo­ritt­nett­le­ser, har kom­met i ny utga­ve (10.0). En utmer­ket nett­le­ser har blitt enda bed­re. Ope­ra til­byr også sine bru­ke­re en rek­ke nyt­ti­ge tje­nes­ter, som mulig­het til å syn­kro­ni­se­re bok­mer­ker mel­lom fle­re maski­ner, osv.

Men tar man seg bry­et med å lese avtale­vil­kå­re­ne for bruk av Ope­ras tje­nes­ter, så er kon­klu­sjo­nen klar: Man må gjer­ne bru­ke dem til å las­te ned og til å las­te opp gans­ke verdi­løst mate­ria­le. Men ikke last opp noe som har noen som helst ver­di, for her er det vir­ke­lig “støv­su­ger­klau­su­ler” hvor Ope­ra vil ha rett til alt. Det­te står å lese i deres vil­kår:

By uploa­ding Con­tent to Ope­ra’s site, you grant Ope­ra an unre­st­ricted, royal­ty-free, world­wi­de, irre­vo­cable licen­se to use, repro­du­ce, dis­play, per­form, modi­fy, trans­mit, and dis­tri­bute such mate­ri­al in any man­ner, inclu­ding in con­nec­tion with Ope­ra’s busi­ness, and you also agree that Ope­ra is free to use any ideas, con­cepts, know-how, or tech­ni­ques that you send Ope­ra for any pur­pose. For the avoi­dan­ce of doubt, this clau­se does not apply to the files you share as an End-User of the Ope­ra Uni­te, as such files are never uploa­ded to Opera’s site. Ope­ra will not make a claim to own or use those files.”

Kon­klu­sjo­nen er enkel: Ikke del ide­er, kunn­skap eller annet med Ope­ra, og ikke last opp noe, med mind­re du har et klart øns­ke om å gi dem alt.