Riktig avgjørelse i Mauseth-saken [lagmannsrettens dom]

Bor­gar­ting lag­manns­rett har avsagt dom i saken mel­lom skue­spil­ler Gørild Mau­seth og NRK. NRK fikk fullt med­hold, hvil­ket etter min mening er et helt rik­tig resul­tat.

NRK vis­te i pro­gram­met ”Sto­re Stu­dio”  et ca 10 sekun­der langt klipp fra spille­fil­men ”Brent av frost”. Klip­pet er fra en sam­leie­sce­ne hvor Gørild Mau­seth lig­ger naken i en båt full av nyfan­get fisk, og avslut­tes med at Mau­seth i ca 2 sekun­der vises naken for­fra.

Klip­pet ble vist i for­bin­del­se med omta­le av den nors­ke spille­fil­men ”Kill Bul­jo” som had­de nær fore­stå­en­de pre­miere. Fil­men inne­hol­der paro­di­er på sce­ner fra fle­re fil­mer, blant annet fra ”Brent av frost”, hvor­fra det er oven­nevn­te sce­ne som paro­di­e­res.

Det sen­tra­le i dom­men er spørs­må­let om hvor langt sitat­ret­ten etter åvl § 22 rek­ker. Om det­te sies det i dom­men på s. 8:

Sitat­ret­ten omfat­ter ret­ten til å gjen­gi ånds­verk, enten i utsnitt, eller endog i sin hel­het. Ret­ten kom­mer i prin­sip­pet til anven­del­se i for­hold til alle for­mer for ånds­verk, her­under film­a­tis­ke verk.

Hoved­be­grun­nel­sen for sitat­ret­ten er hen­sy­net til å sik­re den almin­ne­li­ge dis­ku­sjons­fri­het, hva enten det drei­er seg om poli­tikk, kul­tur eller and­re tema­er. I for­ar­bei­de­ne til ånds­verk­lo­ven § 22 frem­he­ves at sitat­ret­ten i utgangs­punk­tet ikke tren­ger noen nær­me­re begrun­nel­se – den er selv­sagt. Det vises her til Ot prp nr 26 (1959–60) og Ot prp nr 15 (1994–95), jf også Rogn­stad op cit side 313.

Når det gjel­der masse­me­dia, ga opp­havs­retts­ut­val­get i NOU 1988:22 på side 108 uttrykk for at det må være grunn­lag for å prak­ti­se­re en rela­tivt omfat­ten­de sitat­rett i pres­se- og kring­kas­tings­sam­men­heng. Det­te er for så vidt en natur­lig kon­se­kvens av hoved­be­grun­nel­sen for den­ne ret­ten; hen­sy­net til den frie offent­li­ge menings­ut­veks­ling.”

Vide­re skri­ver ret­ten på s. 9:

Det som fra Mau­seths side anfø­res å gå ut over sitat­ret­ten – og der­med skal med­føre at sita­tet i sin hel­het anses retts­stri­dig – er at film­si­ta­tets par sis­te sekun­der viser Mau­seth naken for­fra, jf også ting­ret­tens dom på det­te punkt. Lag­manns­ret­ten for­står anfør­se­len slik at sita­tet der­med både går ut over for­må­let og er i strid med god skikk.

Etter lag­manns­ret­tens syn kan det­te ikke føre frem. Sita­tet er i sin hel­het et utsnitt av sce­nen som er paro­di­ert i ”Kill Bul­jo”. Spørs­må­let om hvor stor del av sce­nen som det er grunn til å med­ta i den aktu­el­le sam­men­heng, må i utgangs­punk­tet anses å være av typisk redak­sjo­nell art. I sli­ke spørs­mål bør dom­sto­le­ne være til­bake­hold­ne med å over­prø­ve de redak­sjo­nel­le valg, jf blant annet Rt. 2009 side 265, sær­lig avsnit­te­ne 59 og 60. Det­te må i sær­lig grad gjel­de når man befin­ner seg på områ­der hvor sitat­ret­ten har sen­tral betyd­ning – som her ved fil­m­om­ta­le i fjern­syns­pro­gram­mer. At dom­sto­le­ne til tross for det nevn­te utgangs­punkt kan gri­pe inn over­for det rene mis­bruk av sitat­ret­ten, er ikke tvil­somt. Nær­væ­ren­de sak drei­er seg imid­ler­tid ikke om et slikt til­fel­le.”

Det­te er etter min mening det sen­tra­le, og det er her ting­ret­ten etter min vur­de­ring la en alt for streng og feil­ak­tig norm til grunn. Når man først mener at man kan site­re og at sita­tet ble brukt i en sam­men­heng hvor det var beret­ti­get, da kan man ikke trek­ke en sekund­gren­se som sier at man ikke skul­le ha vist de sis­te to sekun­de­ne av den­ne sce­nen.

På s. 9–10 fort­set­ter ret­ten:

Lag­manns­ret­ten har for­stå­el­se for at vis­nin­gen av det aktu­el­le film­klip­pet, iso­lert fra den film­a­tis­ke sam­men­heng, kun­ne opp­le­ves belas­ten­de for Mau­seth. Det­te er imid­ler­tid ver­ken nød­ven­dig for eller til­strek­ke­lig til å anse sita­tet som stri­den­de mot god skikk. Bru­ken av sita­tet kren­ker etter lag­manns­ret­tens syn ikke Mau­seths even­tu­el­le ret­tig­he­ter etter ånds­verk­lo­ven knyt­tet til film­klip­pet.

Det pekes i den­ne sam­men­heng på at de begrens­nin­ger i sitat­ret­ten som hjem­les i ånds­verk­lo­ven § 22, nett­opp skal iva­re­ta de inter­es­ser som loven ellers skal beskyt­te, alt­så opp­havs­men­ne­nes ide­el­le og øko­no­mis­ke inter­es­ser. Det typis­ke mis­bruk av sitat­ret­ten antas å være uhjem­let bruk av sitat i utpre­get kom­mer­si­el­le sam­men­hen­ger slik som mar­keds­fø­ring, jf eksem­pel­vis Eid­si­va­ting lag­manns­retts dom LE-1990–197 og Oslo ting­retts dom i RG 2003 side 868. I for­hold til et film­si­tat som i det­te til­fel­let, vil det typis­ke mis­bruk også kun­ne være gjen­gi­vel­se på por­no­gra­fis­ke nett­ste­der.

Lag­manns­ret­ten leg­ger til grunn at ver­ken rene per­son­vern­in­ter­es­ser eller – eksem­pel­vis – hen­sy­net til den offent­li­ge blu­fer­dig­het utgjør tungt­vei­en­de hen­syn ved fast­leg­gel­sen av sitat­ret­tens gren­ser, i den utstrek­ning sli­ke hen­syn i det hele tatt kom­mer i betrakt­ning. Det leg­ges vide­re til grunn at den siter­te må aksep­te­re sita­ter som opp­le­ves som sje­ne­ren­de eller ube­ha­ge­li­ge, jf Rogn­stad op cit side 241 og Las­sen, Ret­ten til å site­re musikk­verk (1999) side 6 (Inn­tatt i Fest­skrift til Gun­nar Kar­nell side 773).”

Den­ne del av drøf­tel­sen avslut­tes på s. 10, hvor ret­ten skri­ver:

Som det frem­går av det oven­stå­en­de, befin­ner det aktu­el­le sitat seg etter lag­manns­ret­tens syn langt fra den­ne ytter­gren­se, og det er der­med ikke grunn til å gå nær­me­re inn på dis­se pro­blem­stil­lin­ger [om infor­ma­sjons- og ytrings­fri­het].”

Gørild Mau­seth påbe­rop­te seg også at NRKs bruk av film­klip­pet kren­ket hen­nes rett til eget bil­de etter åvl § 45c. Om det­te sier lag­manns­ret­ten i dom­men s. 10–11:

Bestem­mel­sen beskyt­ter and­re inter­es­ser enn de rent opp­havs­retts­li­ge, og det er prin­si­pi­elt ikke noe til hin­der for at et film­si­tat som er lov­lig etter ånds­verk­lo­ven § 22, kan ram­mes av for­bu­det mot vis­ning av per­son­bil­de. Lag­manns­ret­ten leg­ger til grunn at ”foto­gra­fi” også omfat­ter vis­ning av film­klipp.

Imid­ler­tid vil et sitat, som er i sam­svar med god skikk og innen­for et beret­ti­get for­mål, etter lag­manns­ret­tens syn i utgangs­punk­tet vans­ke­lig kun­ne repre­sen­te­re en kren­kel­se av den karak­ter som kre­ves for å ram­mes av ånds­verk­lo­ven § 45c. Det vises i den­ne for­bin­del­se til den sto­re vekt som etter retts­prak­sis leg­ges på ytrings­fri­he­ten ved anven­del­sen av bestem­mel­sen, jf blant annet Rt. 2009 side 265.

Når for­ut­set­nin­gen for sitat­ret­ten dess­uten er at det drei­er seg om et offent­lig­gjort verk, kan det etter lag­manns­ret­tens syn bare helt unn­taks­vis ten­kes at gjen­gi­vel­se av per­son­bil­de som del av sita­tet vil være i strid med ånds­verk­lo­ven § 45c.

Det er i nær­væ­ren­de sak ikke nød­ven­dig å fore­ta en nær­me­re vur­de­ring av hvor gren­se­ne går for anven­del­se av bestem­mel­sen i for­hold til et lov­lig sitat. Vis­ning av bil­der fra en offent­lig­gjort spille­film i til­knyt­ning til omta­le av fil­men i en aktu­ell og rele­vant jour­na­lis­tisk sam­men­heng, til­freds­stil­ler åpen­bart lovens krav til aktu­ell og all­menn inter­es­se.

Det for­hold at en del av film­klip­pet viser Mau­seth naken, gir ikke grunn­lag for en annen vur­de­ring. Naken­bil­der av en per­son hører i utgangs­punk­tet utvil­somt til pri­vat­sfæ­ren. Det­te slår imid­ler­tid ikke til når det er tale om bil­der som er frem­brakt og offent­lig­gjort med den avbil­de­des akti­ve med­virk­ning, som del av en skue­spil­ler­rol­le i en spille­film. Sli­ke bil­der er tvert imot ment for offent­lig­he­ten gjen­nom vis­ning på kino, og even­tu­elt sene­re i fjern­syn og på video og DVD. Rik­tig­nok vil ram­men for en slik vis­ning i utgangs­punk­tet være fil­men som hel­het, ikke bare den aktu­el­le naken­sce­ne, men det­te kan etter lag­manns­ret­tens syn ikke fra­ta vis­nin­gen av klip­pet – i den jour­na­lis­tis­ke sam­men­heng det her er tale om – karak­te­ren av all­menn og aktu­ell inter­es­se.”

Også her mener jeg at lag­manns­ret­ten har fore­tatt en rik­tig vur­de­ring og kom­met til rik­tig resul­tat når de kon­klu­de­rer med at åvl § 45c ikke kan anven­des i det­te til­fel­let. Har Gørild Mau­seth først valgt å spil­le den omstrid­te sce­nen, da må hun goda at klip­pet blir vist som sitat, selv om hun fin­ner det ube­ha­ge­lig.

Nå er det opp til Gørild Mau­seth og Skue­spil­ler­for­bun­det å avgjø­re om de vil anke den­ne dom­men eller ikke. Det kun­ne ha vært inter­es­sant å få en prin­sipp­av­gjø­rel­se fra Høy­este­rett. Men jeg har vans­ke­lig for å tro at de vil kom­me til et annet resul­tat enn lag­manns­ret­ten.

Print Friendly, PDF & Email