Hva er galt med det norske arbeidsmijøet?

Hoved­år­sa­ken til økt uføre­tryg­ding og økt syke­fra­vær er tøf­fe­re arbeids­liv sier LO-sek­re­tær Tri­ne Lise Sund­nes. Det er, fort­satt i føl­ge hen­ne, “total skive­bom” når pro­fes­sor Ivar Søn­bø Kris­ti­an­sen tror det kan skyl­des svek­ket arbeids­mo­ral. Sam­ti­dig kan vi lese at syke­fra­væ­ret hos Vei­dek­ke i Nor­ge er dob­belt så høyt som det syke­fra­væ­ret Vei­dek­ke har i Sve­ri­ge og Dan­mark.

Det­te kan få en til å lure: Hva er galt med det nors­ke arbeids­mil­jø­et når det er så mye tøf­fe­re enn arbeids­mil­jø­et i Sve­ri­ge og Dan­mark og der­med fører til dob­belt så høyt syke­fra­vær? Eller kan­skje er for­kla­rin­gen at nord­menn er noen ping­le­te pud­din­ger som tåler langt mind­re enn svens­ker og dans­ker, og der­for for­te­re må gi opp og syke­mel­de seg eller blir uføre­tryg­det når ver­den går dem i mot?

For det er ikke et spørs­mål om arbeids­mo­ral. Og det har abso­lutt ikke noe å gjø­re med at vi i Nor­ge har mye bed­re ord­nin­ger enn i noen and­re land. Hvis vi skal tro LO

Opphavsrett og universitetsansatte, en kommentar til Sejersted II

I okto­ber 2009 avga “Sejer­sted II-utval­get” sin inn­stil­ling “Utred­ning om opp­havs­rett ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo”.  Det har tatt sin tid — utval­get ble opp­nevnt i desem­ber 2005.

Utval­gets inn­stil­ling gir et godt grunn­lag for å dis­ku­te­re dis­se ret­tig­hets­spørs­må­le­ne. Men jeg er kri­tisk til en del av utval­gets for­slag.

Først noen utgangspunkter:

Opp­havs­rett ver­ner ver­kets utfor­ming. Ide­er, fak­ta og kunn­skap er fri. Ingen har opp­havs­rett til forsk­nings­re­sul­ta­ter. Verk skapt under utøvel­se av offent­lig myn­dig­het er ikke opp­havs­retts­lig ver­net, se åvl § 9. Det­te gjel­der i alle fall eksa­mens­opp­ga­ver brukt ved eksa­men på offent­li­ge uni­ver­si­te­ter og høg­sko­ler. Også man­ge admi­ni­stra­ti­ve doku­men­ter kan fra unn­tatt fra vern etter den­ne bestem­mel­sen, men jeg går ikke nær­me­re inn på hva som vil være ver­net og hva som ikke vil være ver­net.

Con­ti­nue read­ing Opp­havs­rett og uni­ver­si­tets­an­sat­te, en kom­men­tar til Sejer­sted II

Classical Spectacular (London): Flott, men hvor for må de bruke mikrofoner?

Jeg har akku­rat kom­met til­ba­ke etter å ha vært på “Clas­si­cal Specta­cu­lar” i Royal Albert Hall. Det er flott at de lager show ut av et pro­gram med klas­sis­ke “svis­ker”. Her er det laser­show, flagg, all­sang, mus­ket­ter og kano­ner, fyr­ver­ke­ri og bal­lon­ger. De fyl­ler hal­len til seks kon­ser­ter, hvil­ket vil si ca. 30.000 til­hø­re­re.

Men hvor­for i all ver­den må de bru­ke mik­ro­fo­ner, for­ster­ke­re og høy­ta­le­re? En ting er at det bur­de være unød­ven­dig å for­sø­ke seg på et lyd­nivå som nær­mer seg en rocke­kon­sert. Had­de det bare fun­gert vil­le de ha vært OK. Men lyden var ikke bra.

Jeg har til gode å være på en klas­sisk kon­sert med for­sterk­ning hvor lyden er god. De får det ikke til.  Jeg antar at det er kom­plek­si­te­ten i lyd­bil­det som de ikke kla­rer å hånd­te­re. Anta­ge­lig­vis kla­rer de ikke å hånd­te­re de kom­plek­se over­to­ne­ne. Det blir en metal­lisk blikk­bok­s­lyd, det blir tørt og hardt med alt for domi­ne­ren­de mel­lom­to­ner. Dess­uten blir det grø­te­te.  Dog var det en bonus for en knotto­fil å bli sit­ten­de slik at vi så de som sto for lyd og lys under fore­stil­lin­gen. Royal Albert Hall er ikke kjent for god akus­tikk. Men Royal Phil­har­mo­nic Orchest­ra, Royal Phil­har­mo­nic Choir og oper­stjer­ner fra Covent Gar­den bur­de kla­re å fyl­le hal­len uten å måt­te ty til mik­ro­fo­ner.

Jeg klar­te ikke å la være å ten­ke på som­mer­ens fan­tas­tis­ke opera­fo­re­stil­ling med “La Tra­via­ta” i Oran­ge (Frank­ri­ke). Det­te var uten­dørs. Det 2000 år gam­le tea­te­ret rom­mer 9.000 per­soner. Her var det ingen for­sterk­ning, men alle hør­te utmer­ket. Det blir en magi når musikk og ikke minst stem­mer møter pub­li­kum direk­te, uten å ha gått gjen­nom noen form for elekt­ro­nikk. Der­for har jeg da også kjøpt bil­let­ter til opp­set­nin­gen av “Tos­ca” som­mer­en 2010. Den magi­en mang­let i Royal Albert Hall.

Men for all del. Det var en flott opp­le­vel­se. Jeg kom­mer til­ba­ke om det skul­le klaf­fe slik at jeg er i Lon­don ved en sene­re anled­ning hvor det­te set­tes opp.

Regjeringen prioriterer å ikke prioritere

I valg­kam­per kap­pes de poli­tis­ke par­ti­ene om sat­sing på sko­len. Et par måne­der etter kan vi lese at 25 sko­ler har blitt ned­lagt i Møre og Roms­dal i løpet av fem år. I den kom­mu­nen hvor jeg voks­te opp, Pors­grunn, har man nett­opp ved­tatt å leg­ge ned fem sko­ler.  Lis­ten kun­ne sik­kert vært mye len­ger.

Det kom selv­sagt fler, nå Fred­rik­stad. Og jeg skjøn­ner ikke helt hvor­dan jeg i førs­te omgang kun­ne over­se det­te at 101 sko­ler er ned­lagt under den rød-grøn­ne regje­rin­gen.

Vi kan sik­kert leg­ge syke­hjem på lis­ten, men der har jeg ikke hen­tet inn eksemp­ler.

Stor­tings­par­ti­ene lover. Men i alle fall under det nåvæ­ren­de regi­met er ansva­ret over­latt til kom­mu­nen. Kom­mu­ne­ne får ram­me­over­fø­rin­ger.

Jeg skal ikke her dis­ku­te­re om man skal ha øre­mer­ke­de over­fø­rin­ger eller dele­ge­re det til kom­mu­ne­ne. Men jeg er tem­me­lig lei av poli­ti­ker­nes dob­belt­kom­mu­ni­ka­sjon. Enten prio­ri­te­rer man sen­tralt, og da må sen­tra­le myn­dig­he­ter også ha virke­mid­le­ne. Ellers over­la­ter man prio­ri­te­rin­gen til et desen­tralt nivå. Men da bør man også har rygg­rad nok til å si at regje­rin­gen har gitt fra seg virke­mid­le­ne og at deres “prio­ri­te­rin­ger” har mer preg av from­me øns­ker.

Opphavsrett og ytringsfrihet — del 2

Kan man i ytringsfrihetens navn ha rett til å publisere et opphavsrettslig vernet verk uten opphavsmannens samtykke?

Det­te er and­re og sis­te del av en gjen­nom­gang av for­hol­det mel­lom opp­havs­rett og ytrings­fri­het. Del 1 er her.

Utgangs­punk­tet er klart: Det hører til opp­hav­man­nens ene­rett etter åvl § 2 å gjø­re sitt verk til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten. Det­te lig­ger fast. Jeg er nep­pe den enes­te som har man­ge has­tig ned­skrev­ne og halv­fer­di­ge blogg­inn­legg, artik­kelut­kast osv. Om noen and­re skul­le få til­gang til det­te kun­ne det ten­kes de vil­le mene noe var inter­es­sant og at det der­for bør gjø­res til­gjen­ge­lig, eller de kan mene at de kan avslø­re hvor tåpe­li­ge og pri­mi­ti­ve tan­ker som kan pas­se­re gjen­nom hodet til den­ne pro­fes­so­ren og vil “få fram sann­he­ten”. Det er jeg og ingen and­re som skal kun­ne avgjø­re om noe av det jeg skri­ver skal pub­li­se­res, og i så fall på hvil­ken måte.

Opp­havs­man­nen står helt fritt til å avgjø­re om det skal gis sam­tyk­ke eller ikke. Det er ikke noe krav om at man skal ha “sak­lig grunn” for å nek­te, at nek­tel­sen “ikke må vir­ke uri­me­lig” eller noe lig­nen­de. Vil man ikke gi sam­tyk­ke må man aksep­te­re det, uan­sett hvor usak­lig grunn opp­havs­man­nen eller and­re ret­tig­hets­ha­ve­re måt­te ha. Gud­mund Vind­land sier at arven etter Jens Bjør­ne­boe “foval­tes på en så håp­løs måte og er styrt av frykt og skam over farens åpen­het. Det vir­ker som de [Jens Bjør­ne­boes døt­re] vil ha det­te under tep­pet og gjem­me det”. Det må Gud­mund Vind­land gjer­ne mene og han kan godt ha rett (uten at jeg har noen mening om det), men det er uan­sett Jens Bjør­ne­boes døt­re som nå har dis­se ret­tig­he­te­ne og bestem­mer om de aktu­el­le bre­ve­ne skal offent­lig­gjø­res eller ikke.

Spørs­må­let er om det fin­nes situa­sjo­ner hvor hen­sy­net til ytrings­fri­he­ten kan modi­fi­se­re det­te utgangs­punk­tet. Det må da være en situa­sjon hvor den inn­skrenk­ning i ytrings­fri­he­ten som opp­havs­ret­ten kan repre­sen­te­re ikke lar seg for­sva­re holdt opp mot ytrings­fri­he­tens begrun­nel­se i sann­hets­søk­ning, demo­kra­ti og indi­vi­dets frie menings­dan­nel­se, og at at inn­gre­pet ikke er “neces­sa­ry in a democra­tic socie­ty”.

Con­ti­nue read­ing Opp­havs­rett og ytrings­fri­het — del 2

Opphavsrett og ytringsfrihet — del 1.

Det­te er det førs­te av to kom­men­ta­rer om for­hol­det mel­lom opp­havs­rett og ytrings­fri­het. Jeg luf­ter her en del syns­punk­ter som jeg tar sik­te på å utvik­le vide­re i en mer aka­de­misk artik­kel. Del 2 er her.

Ytrings­fri­he­ten  kan deles i tre hoved­ele­men­ter:

  • Med­de­lel­ses­fri­he­ten  — den klas­sis­ke ytring­fri­he­ten.
  • Infor­ma­sjons­fri­he­ten — fri­he­ten til å skaf­fe seg infor­ma­sjon.
  • Taus­hets­ret­ten — ret­ten til ikke å ytre seg.

Ytrings­fri­hets­kom­mi­sjo­nen tar også med infor­ma­sjons­krav og krav til infra­struk­tur. Infor­ma­sjons­krav kan ha en gren­se mot opp­havs­rett. Men kom­mi­sjo­nen drøf­ter det­te bare i rela­sjon til doku­men­ter fra offent­li­ge myn­dig­he­ter. Dis­se doku­men­te­ne vil være unn­tatt fra opp­havs­rett etter åvl § 9, slik at det ikke er noen grunn til å gå nær­me­re inn på det­te i den­ne sam­men­hen­gen. Infra­struk­tur­kra­vet berø­rer ikke opp­havs­ret­ten.

Opp­havs­ret­ten gir opp­havs­man­nen bl.a. en ene­rett til å gjø­re sitt verk til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten. Man kan si at opp­havs­ret­ten gir ene­rett til vis­se ytrin­ger. Her er det til­syne­la­ten­de kla­re mot­set­nin­ger.

Con­ti­nue read­ing Opp­havs­rett og ytrings­fri­het — del 1.

Norge — verdensmester i å ikke få det til?

I dag, 16. novem­ber 2009, fikk vi nok en sak om hvor håp­løst noe (ikke) fun­ge­rer i Nor­ge: Poli­ti­et bru­ker tele­faks når de skal vars­le om alvor­li­ge hen­del­ser. Begrun­nel­sen: Man har ikke fun­net et sys­tem som er bil­lig nok! Sve­ri­ge har hatt det i 30 år. Hvor mye det kos­ter ikke å kun­ne vars­le effek­tivt er åpen­bart ikke med i regne­styk­ket. Jeg her helt enig med Jon Bing som sier at det er totalt utda­tert, og Øyvind Sol­stadNRK Beta som sier at det­te tyder på liten fan­ta­si eller man­gel på kunn­skap.

Had­de det bare vært et enkelt­stå­en­de til­fel­le. Men det er det ikke. Tid­li­ge­re i år kun­ne vi lese om at pro­sjek­tet med nytt nød­nett kan hava­re­re. Poli­ti, brann­ve­sen og red­nings­tje­nes­te sli­ter med gam­melt nett.

Ett fel­les nød­num­mer? Ikke i Nor­ge. Nor­ge er 12 år for­sin­ket i pla­ne­ne om å anskaf­fe nye red­nings­he­li­kopt­re, slik at de vi nå har må fly til de er 50 år gam­le. Man skal “kva­li­tets­sik­re” pro­ses­sen, og er åpen­bart mind­re inter­es­sert i å kva­li­tets­sik­re resul­ta­tet. Kan­skje kva­li­tets­sik­rer man fort­satt poli­ti­ets tele­faks?

Oslo skul­le hatt et nytt bil­lett­sys­tem for kol­lek­tiv­trans­port i 2005, Flexus. Nå har man omsi­der begynt en inn­fø­ring av sys­te­met, 4–5 år og en god del 100 mil­lio­ner etter pla­nen. Hva som har gått galt, vet jeg ikke. Men and­re ste­der har hatt sli­ke sys­te­mer i åre­vis. Hvis det er vans­ke­li­ge­re å få et bil­lett­sys­tem til å fun­ge­re i Oslo enn det er i Lon­don eller Paris, da må ha laget et gans­ke håp­løst trans­port­sys­tem i utgangs­punk­tet.

Når det gjel­der jern­bane er Nor­ge et u‑land, om  man skal tro kon­sern­di­rek­tør for NSB per­son­tog, Stein Nil­sen. Det er ingen grunn til ikke å være enig. Man kan meg god grunn si at Nor­ge i alt for stor grad har prio­ri­tert vei foran jern­bane. Men da bur­de vi i det mins­te hatt gode vei­er. Det har vi ikke.

Nor­ge bru­ker mest i ver­den på sko­le. Ingen har fær­re ele­ver pr lærer. Like­vel sco­rer vi dår­lig. Til­sva­ren­de er Nor­ge på and­re plass i utgif­ter til helse­ve­se­net, sam­men med Sveits. Vi bur­de hatt ver­dens bes­te sko­le og helse­ve­sen. Hvis vi ikke har det så er ikke pro­ble­met man­gel på res­sur­ser, men hvor­dan vi utnyt­ter res­sur­se­ne.

Lis­ten kun­ne vært gjort mye len­ger. Men jeg skal stop­pe her. Det vi så alt for ofte ser at Nor­ge bru­ker mas­se res­sur­ser uten å få resul­ta­ter. Vi må være noe nær ver­dens­mest­re i ikke å få det til.

Hvilke interesser er det Telenor vil forsvare i Pirate Bay-saken?

Jeg har tid­li­ge­re gitt uttrykk for at jeg mener at Asker og Bærum ting­rett i sin kjen­nel­se bur­de ha pålagt Tele­nor å sten­ge tra­fikk mot Pirate Bay. Man kan spør­re seg om hvil­ke inter­es­ser Tele­nor egent­lig vil for­sva­re. Er det en rett til uhind­ret å for­mid­le ethvert inn­hold via intere­nett, også klart ulov­lig inn­hold? Eller er de først og fremst opp­tatt av at de ikke skal være den som må avgjø­re om tra­fikk til et nett­sted skal sten­ges eller ikke?

Jeg har ingen pro­ble­mer med å for­stå at Tele­nor ikke vil ha rol­len som dom­mer. Det er ikke Tele­nor eller and­re til­sva­ren­de tje­neste­yte­re som skal vur­de­re om inn­hol­det på et nett­sted er lov­lig eller ikke. Men det skal de hel­ler ikke gjø­re.  Ehan­dels­lo­ven § 16 sier helt klart at en tje­neste­le­ve­ran­dør som Tele­nor ikke kan hol­des ansvar­lig for inn­hol­det i det som for­mid­les, og det føl­ger av § 19 at de ikke har noen plikt til å føl­ge med i hva som for­mid­les. Når de ikke kan hol­des ansvar­lig for det som for­mid­les er det også gans­ke åpen­bart at de ikke kan hol­des ansvar­lig for ikke å blok­ke­re tra­fik­ken.

Man kan sam­men­lig­ne den­ne saken med hånd­te­ring av barne­por­no. Tele­nor har i sam­ar­beid med KRIPOS etab­lert et barne­porno­fil­ter.  Om det­te skri­ver Tele­nor:

Tele­nor og KRIPOS har utfor­met et inter­nett­fil­ter mot over­g­reps­bil­der og bil­der som sek­su­ali­se­rer barn. Fil­te­ret hind­rer til­gang til inter­nett­si­der som viser sek­su­el­le over­grep mot barn. Tele­nor står ansvar­lig for den tek­nis­ke løs­nin­gen, og fil­te­ret hol­des opp­da­tert i sam­ar­beid med KRIPOS.”

Det er ikke klart, i alle fall ikke for meg, hvor ters­ke­len lig­ger for å sten­ge et nett­sted. Det er nok man­ge bil­der som kan sies å sek­su­ali­se­re barn, i alle fall for de som ser bil­det gjen­nom “de ret­te” bril­le­ne. Jeg tvi­ler på at Blind Fai­th i dag vil­le ha valgt det sam­me cove­ret på deres album som de gjor­de, men Ama­zon blir vel ikke fil­trert ut selv om de viser cove­ret.

Con­ti­nue read­ing Hvil­ke inter­es­ser er det Tele­nor vil for­sva­re i Pirate Bay-saken?

Telenor og Pirate Bay — etter å ha lest kjennelsen

Jeg har nå lest kjen­nel­sen i saken som musikk­bran­sjen anla mot Tele­nor, med krav om at Tele­nor skul­le sten­ge til­gan­gen til Pirate Bay. Kjen­nel­sen har jeg gjort til­gjen­ge­lig her.

For å begyn­ne med kon­klu­sjo­nen: Jeg er ikke enig i ret­tens resul­tat. Jeg mener at det bur­de ha vært avsagt kjen­nel­se for å sten­ge til­gan­gen til Pirate Bay.

Ret­ten skri­ver på s. 7:

Ret­ten kon­sta­te­rer at både e‑handelsloven § 20 og opp­havs­retts­di­rek­ti­vet artik­kel 8.3 for­ut­set­ter at det fore­lig­ger et selv­sten­dig retts­grunn­lag for at tjenesteyteren/mellommannens påståt­te kren­kel­se skal kun­ne brin­ges til opp­hør. Dis­se bestem­mel­se­ne gir såle­des ikke selv noe slikt retts­grunn­lag.”

Så langt har jeg ingen pro­ble­mer med å føl­ge ret­ten.

Con­ti­nue read­ing Tele­nor og Pirate Bay — etter å ha lest kjen­nel­sen