Undervisning som podcast for n’te gang

Spørs­må­let om å gjø­re fore­les­nin­ger og annen under­vis­ning til­gjen­ge­lig som podcast duk­ker sta­dig opp, sist på kon­fe­ran­sen “Med rett til å dele” i Tromsø. Stu­dent­par­la­men­tets repre­sen­tant sa at det­te var høy­et prio­ri­tert hos dem.

Under­vis­ning som podcast er et flott sup­ple­ment til mer tra­di­sjo­nel­le medi­er. Stu­den­te­ne vil ha det, noe jeg for­står godt. Men ingen kan få alt de øns­ker seg, hel­ler ikke stu­den­te­ne. Jeg er til­hen­ger av å gjø­re under­visng til­gjen­ge­lig også på den måten, men jeg er mot­san­der av å påleg­ge lærer­ne å gjø­re det, noe jeg nylig også har gitt uttrykk for i et inter­vju med IT-avi­sa ved UiO.

Det er fle­re grun­ner til at man ikke bør påleg­ge lære­re å podcas­te fore­les­nin­ger m.m.

1. Noen gan­ger vil man benyt­te fore­lø­pi­ge og upub­li­ser­te resul­ta­ter i under­vis­nin­gen. Man kan øns­ke at det­te ikke skal spres for vidt før alt er fer­dig og resul­ta­te­ne pub­li­sert. Påleg­ges man å gjø­re fore­les­nin­ger til­gjen­ge­lig som podcast kan resul­ta­tet bli at man ikke len­ger vil bru­ke sli­ke eksemp­ler, med det resul­tat at de som er til ste­det i audi­to­ri­et får en dår­li­ge­re under­vis­ning.

2. Man kan bru­ke tredje­parts­ma­te­ria­le i en van­lig under­vis­nings­si­tua­sjon som man ikke har lov til å gjø­re til­gjen­ge­lig for en vide­re krets. I van­lig under­vis­ning vil man f.eks. kun­ne spil­le av musikk uten noen begrens­nin­ger. Men man har ikke lov til å frem­stil­le eksemp­lar og gjø­re musik­ken til­gjen­ge­lig på nett, noe man vil gjø­re om den inn­går i en podcast. Påleg­ges man å podcas­te har man to mulig­he­ter: Man kan ute­late tredje­parts­ma­te­ria­le som er opp­havs­retts­lig ver­net, eller man kan redi­ge­re det ut av podcas­ten før den­ne gjø­res til­gjen­ge­lig. Det førs­te kan gi dår­li­ge­re under­vis­ning, det and­re gir mer­ar­beid for lære­ren eller for den som har ansva­ret for etter­be­hand­lin­gen. Må lære­ren gjø­re det selv vil nok resul­ta­tet blir at man i mind­re grad bru­ker slikt mate­ria­le.

3. I en under­vis­nings­si­tua­sjon kan man til­la­te seg å ha litt “løs jak­ke”. Vi kan til­la­te oss noen litt slei­ve­te sleng­be­merk­nin­ger både om per­soner og feno­me­ner. Hvis det­te skal gjø­res til­gjen­ge­lig for alle vil man kun­ne bli mer for­sik­tig. Når noe blir tatt ut av sam­men­hen­gen, den kan­skje munt­re stem­nin­gen i audi­to­ri­et blir ikke med når det bru­kes i and­re sam­men­hen­ger, alt har en tendens til å for­ster­kes når det gjen­tas, osv. Der­som man hele tiden må vok­te sine ord for ikke å si noe man ikke vil bli kon­fron­tert med i and­re sam­men­hen­ger, da kan nok under­vis­nin­gen bli mind­re spon­tan og leven­de. De som er til ste­de i audi­to­ri­et får dår­li­ge­re under­vis­ning.

4. Ikke alle er kom­for­tab­le med å stå foran en for­sam­ling, hel­ler ikke en for­sam­ling av stu­den­ter. Da blir man nok ikke mer kom­for­ta­bel om noen stik­ker en mik­ro­fon og even­tu­elt et video­ka­me­ra opp i ansik­tet på en og insis­te­rer på at det hele skal tas opp.

5. Fore­le­se­re, som alle and­re, har noen gan­ger en dår­lig dag. Det kan være vans­ke­lig­he­ter i pri­vat­li­vet som gjør at man har vans­ke­lig for å yte opp mot sitt bes­te, eller man kan gans­ke enkelt være ute av form. Alle vi som fore­le­ser har nok også opp­levd at det som vir­ket så flott under for­be­re­del­se­ne viser seg ikke å fun­ge­re når det pre­sen­te­res. Så står man der og ser fram til det hele over, vel viten­de om at det­te ikke ble en god fore­les­ning. Det­te er ikke noe man øns­ker at skal være til­gjen­ge­lig for alle all­tid.

6. Noen kan mis­li­ke sterkt at det de gjør spres ukon­trol­lert for alle og enhver på inter­nett. Selv om en fore­les­ning er offent­lig, så er det stor for­skjell på at alle har til­gang til ste­det hvor det skjer når det skjer, og at det blir arki­vert og spredt til alle etter­på. Ingen liker å bli over­vå­ket. Kan­skje liker man ikke at kol­le­ger, nabo­er, bar­nas klasse­ka­me­ra­ter og and­re skal kun­ne føl­ge alt man gjør i audi­to­ri­um.

Stu­den­ter kre­ver ofte, og får stor for­stå­el­se for sin situa­sjon og sine behov. Men stu­den­ter, i alle fall ikke stu­dent­re­pre­sen­tan­ter og stu­dent­po­li­ti­ke­re, er ikke all­tid så rau­se med for­stå­el­se og respekt over­for de som skal under­vi­se.

Selv har jeg valgt å gjø­re opp­tak av fore­les­nin­ger til­gjen­ge­lig i Fron­ter for de som er påmeldt det aktu­el­le faget, men ikke for and­re. Jeg er ikke kom­for­ta­bel med å pub­li­se­re åpent det som jeg ikke en gang har “lest kor­rek­tur” på. Men at stu­den­te­ne som stu­de­rer faget får det, har jeg ingen pro­ble­mer med. And­re vur­de­rer det­te på en annen måte, og har ingen beten­ke­lig­he­ter med å gjø­re opp­tak av fore­les­nin­ger til­gjen­ge­lig for alle. Jeg vil ikke dis­ku­te­re om man bør gjø­re sånn eller slik. Hoved­po­en­get er at folk vur­de­rer det­te på uli­ke måter og det får bli opp til den enkel­te hva man vel­ger å gjø­re.

I til­legg har jeg pro­du­sert “radio­fore­les­nin­ger” som er til­gjen­ge­li­ge for alle som podcast, og det vil kom­me fle­re av dis­se. Dis­se er redi­gert og bear­bei­det på en helt annen måte enn van­li­ge fore­les­ning­sopp­tak og er laget for å stå på egne ben. Bru­ker du iTu­nes kan du fin­ne dem her: Intro­duk­sjon til jus­stu­di­et, Kjøps­rett og Penge­kravs­rett.

Mitt enk­le råd til stu­den­ter, byrå­kra­ter, ivri­ge utvik­le­re av nye lærings­platt­for­mer osv er det­te: Glem tan­ken om å påleg­ge de som under­vi­ser å gjø­re opp­tak som gjø­res til­gjen­ge­lig. Sats på de som fak­tisk er inter­es­sert. Legg for­hol­de­ne til ret­te slik at det blir enkelt for de som vil.  Fun­ge­rer det godt vil and­re kom­me etter. Etter at NTNU begyn­te å gjø­re fore­les­nin­ger til­gjen­ge­lig gjen­nom iTu­nes U er det så man­ge som øns­ker å være med at de har pro­ble­mer med å hånd­te­re køen av fore­le­se­re som gjer­ne vil nå ut på den­ne måten. I en slik situa­sjon er det menings­løst å kom­me med pålegg til de som ikke alle­re­de har meldt seg på. (UiO for­be­re­der også pub­li­se­ring gjen­nom iTu­nes U, så for­hå­pent­lig­vis får jeg ikke rett i mine dyst­re spå­dom­mer om det­te.)

Noen vil ikke uan­sett, enten de har gode grun­ner til å si nei eller bare er sære og vans­ke­li­ge. Det er bort­kas­te­de res­sur­ser å skul­le tvin­ge dem til noe de ikke vil. Glem dem, og sats på de som vil være med.

Print Friendly, PDF & Email
  • Jeg ser enda noen svært sen­tra­le grun­ner til å la være å gjø­re den van­li­ge under­vis­nin­gen til­gjen­ge­lig på podkast:

    7. Under­vis­ning er gjer­ne ikke en enveis­sak. Jeg vil all­tid for­sø­ke å få stu­den­te­ne til å stil­le spørs­mål, sva­re på mine spørs­mål, kom­me med sine menin­ger osv. Der­som det­te blir lagt ut på net­tet etter­på vil det sann­syn­lig­vis gjø­re at fær­re stu­den­ter tør det. Og hvis det skal redi­ge­res bort fører det til eks­tra­ar­beid sam­ti­dig som man mis­ter trå­den i under­vis­nin­gen.

    8. Læring er også en sosi­al sak. Å leg­ge under­vis­nin­gen ut på podkast kan være en for­del for den enkel­te stu­dent på kort sikt, men hvis det fører til at de fles­te sit­ter hjem­me og hører på fore­les­nin­gen iste­den­for å møte opp på cam­pus, fører det til dår­li­ge­re stu­die­mil­jø.

    9. I min under­vis­ning er det gjer­ne inn­slag av at stu­den­te­ne skal dis­ku­te­re ting seg imel­lom inn­imel­lom, at de skal kik­ke på en opp­ga­ve sam­men osv. Det­te er igjen biter som ikke kan bli med på en podkast og som gjør at podkas­ten blir en mindre­ver­dig sak.

  • En podcast som rent opp­tak av en fore­les­ning vil skjel­den bli en minne­ver­dig sak. Jeg har ikke erfart at det dem­per folks vil­je til å stil­le spørs­mål. Men i de fage­ne hvor jeg bru­ker det­te har jeg en kom­bi­na­sjon av fore­les­nin­ger og kurs (hvor de er delt i mind­re grup­per). Kurs er en dia­lo­g­un­der­vis­ning hvor podcast ikke er egnet.

    Jeg har liten tro på at folk blir hjem­me for å høre podcast i ste­det, i alle fall ikke annet enn i de til­fel­le­ne hvor de har en grunn til å være hjem­me. Det er først og fremst en repe­ti­sjons­hjelp. Statsistikk fra NTNU viser at det er sær­lit i de sis­te uke­ne før eksa­men at ned­las­tings­ak­ti­vi­te­ten er høy.

  • Jeg er vel­dig enig med Bjørn Sme­stads punk­ter — jeg tror podcas­ting av fore­drag egner seg bed­re for under­vis­ning i sto­re audi­to­ri­er med godt over 100 stu­den­ter, eller gjeste­fore­les­nin­ger og kon­fe­ranse­fore­les­nin­ger enn for semi­nar-basert under­vis­ning eller noen under­vis­ning som er stu­dent­sen­trert. Jeg har selv ald­ri under­vis­ning for fle­re enn rundt 60 stu­den­ter på en gang, og selv i sån­ne grup­per har jeg akti­vi­te­ter med sum­ming og små­gruppe­ar­beid og jeg job­ber for å frem­me dis­ku­sjon. Jeg har så godt som ald­ri en sam­men­hen­gen­de fore­les­ning. Det er evt. kun brudd­styk­ker av under­vis­nin­gen min som vil­le egnet seg for podcas­ting.

    Men jeg er jo ikke IMOT podcas­ting av under­vis­ning. For deler av under­vis­nin­gen kun­ne det vært flott. Og det er deler av under­vis­nin­gen som godt kun­ne vært delt med all­ver­den, gjer­ne som smake­bi­ter i rekrut­te­rings­øye­med også.

  • Pingback: eCampus Norge (ecampusnorge) 's status on Tuesday, 03-Nov-09 08:06:40 UTC - Identi.ca()

  • En ting er at man­ge stu­den­ter gjer­ne vil ha podcaster/vodcaster, og at man­ge fore­le­se­re ikke vil tvin­ges til til­by dis­se. Bur­de ikke spørs­må­let en stil­ler først være hva lærer en best av?

    Jeg har ikke sett noen under­sø­kel­ser som har under­søkt podcast­lær­e­ing spe­si­fikt (ikke lett hel­ler) men den­ne meta­stu­di­en er de fers­kes­te jeg har kom­met over:
    NYT: Study Finds That Online Edu­ca­tion Beats the Class­room

    Vans­ke­lig stoff som må repe­te­res fle­re gan­ger er best egnet for podcast­læ­ring. Språk­kurs og natur­vi­ten­skap tro­lig mest pas­sen­de. En av de størs­te gevins­te­ne er at under­vis­nin­gen åpnes opp for inter­es­ser­te per­soner som ikke er opp­meldt som stu­den­ter ved lære­ste­det. Har selv hatt gle­den av å under­hol­de meg gjen­nom blant annet Wal­ter Lewins fan­tasis­ke fysikk­fore­les­nin­ger, Robert Shil­lers Yale-fore­les­nin­ger i finans, noe jeg ald­ri vil­le fått inn­blikk i om det ikke var for at de had­de blitt lagt ut.

  • Det er nok gans­ke mye man går glipp av for­di det ikke pub­li­se­res, enten det er på papir eller som podcast. Det er nep­pe noe fasit­svar på hva som er best. Dels varie­rer det med hva som gjen­nom­gås, dels med for­men og dels med den enkel­te mot­ta­ker.

    Uten noe empi­risk belegg har jeg antatt at hover­sik­ter, grunn­leg­gen­de pro­blem­stil­lin­ger og hoved­lin­jer godt kan for­mid­les som podcast (audio). Men når det blir mer kom­plekst og mer detalj­rikt vil jeg tro at skrift­lig form er bed­re. Det er let­te­re å hop­pe fram og til­ba­ke i en skrift­lig tekst enn i et opp­tak av en munt­lig frem­stil­ling. For de som har vært på fore­les­nin­gen, og som også har hand­outs, power­point-filer etc, vil (også et dår­lig) opp­tak kun­ne gi ver­di­full repe­ti­sjon. Og noen er mer aud­ti­ve (jeg er selv blant dem) og får med seg mer av det man hører enn av det man leser. And­re lærer mer av å lese.

    Mye under­vis­ning skjer i en dia­log. I jus­un­der­vis­nin­gen bru­ker vi f.eks. mye opp­ga­ver (case) som vi dis­ku­te­rer og dis­ku­te­rer juri­dis­ke pro­blem­stil­lin­ger med utgangs­punkt i dis­se. Opp­tak av slik under­vis­ning har nep­pe noen sær­lig ver­di.

    Jeg er til­hen­ger av podcast (og gene­relt medie­rik under­vis­ning som gjør bruk av man­ge kana­ler). Det­te bør det sat­ses på, men det er nep­pe for­måls­tje­ne­lig å tvin­ge folk inn i det.

    Kan­skje skal vi også våge å leg­ge til: Det gis også gans­ke man­ge dår­li­ge fore­les­nin­ger. Inn­holds­mes­sig kan de være utmer­ket, men pre­sen­ta­sjo­nen kan gjø­re det til en kraft­an­stren­gel­se å hol­de seg våken. Det har liten ver­di å gjø­re det­te til­gjen­ge­lig for alle og enhver, og total­til­bu­det fra et lære­sted bør ikke inne­hol­de for mye som får folk til å skru av.

  • Pingback: Ukens anbefalte - 4 November 2009 | Raymond Karlsen()

  • Det er nok gans­ke mye man går glipp av for­di det ikke pub­li­se­res, enten det er på papir eller som podcast. Det er nep­pe noe fasit­svar på hva som er best. Dels varie­rer det med hva som gjen­nom­gås, dels med for­men og dels med den enkel­te mot­ta­ker.

    Uten noe empi­risk belegg har jeg antatt at hover­sik­ter, grunn­leg­gen­de pro­blem­stil­lin­ger og hoved­lin­jer godt kan for­mid­les som podcast (audio). Men når det blir mer kom­plekst og mer detalj­rikt vil jeg tro at skrift­lig form er bed­re. Det er let­te­re å hop­pe fram og til­ba­ke i en skrift­lig tekst enn i et opp­tak av en munt­lig frem­stil­ling. For de som har vært på fore­les­nin­gen, og som også har hand­outs, power­point-filer etc, vil (også et dår­lig) opp­tak kun­ne gi ver­di­full repe­ti­sjon. Og noen er mer aud­ti­ve (jeg er selv blant dem) og får med seg mer av det man hører enn av det man leser. And­re lærer mer av å lese.

    Mye under­vis­ning skjer i en dia­log. I jus­un­der­vis­nin­gen bru­ker vi f.eks. mye opp­ga­ver (case) som vi dis­ku­te­rer og dis­ku­te­rer juri­dis­ke pro­blem­stil­lin­ger med utgangs­punkt i dis­se. Opp­tak av slik under­vis­ning har nep­pe noen sær­lig ver­di.

    Jeg er til­hen­ger av podcast (og gene­relt medie­rik under­vis­ning som gjør bruk av man­ge kana­ler). Det­te bør det sat­ses på, men det er nep­pe for­måls­tje­ne­lig å tvin­ge folk inn i det.

    Kan­skje skal vi også våge å leg­ge til: Det gis også gans­ke man­ge dår­li­ge fore­les­nin­ger. Inn­holds­mes­sig kan de være utmer­ket, men pre­sen­ta­sjo­nen kan gjø­re det til en kraft­an­stren­gel­se å hol­de seg våken. Det har liten ver­di å gjø­re det­te til­gjen­ge­lig for alle og enhver, og total­til­bu­det fra et lære­sted bør ikke inne­hol­de for mye som får folk til å skru av.