Musikkpirater og musikksalg

Aften­pos­ten skri­ver i dag at musikk­pi­ra­ter bru­ker mest pen­ger på lov­lig musikk. Det er mulig, og det sier vel egent­lig ikke annet enn at de som er mest inter­es­sert i musikk anskaf­fer mest musikk gjen­nom fle­re kana­ler.

Den under­teks­ten man gjer­ne ser i sli­ke under­sø­kel­ser og i medie­nes omta­le av dem, er at musikk­pi­ra­te­ri ikke er så ille når folk tross alt også kjø­per musikk. Men det at man kjø­per en del musikk gir ingen “licen­se to ste­al”. Vi vil­le ikke i noen annen sam­men­heng si at siden det er de bes­te kun­de­ne som stje­ler mest må vi bare aksep­te­re tyve­ri­ene.

Men plate­bran­sjen, i nevn­te artik­kel repre­sen­tert ved IFPI-direk­tør Mar­te Thors­by, frem­står som selve hak­ket i pla­ta.

- Ver­dens­bil­det er uan­sett at sal­get av musikk viser en dra­ma­tisk ned­gang, og jeg ser ikke annen måte å begrun­ne det­te på enn at ned­gan­gen i all hoved­sak skyl­des ulov­lig fil­de­ling, sier Thors­by.”

Det er ingen grunn til å tvi­le på at sal­get går ned. Men for­kla­rin­gen synes for enkel.  Inn­til noen even­tu­elt kan doku­men­te­re at jeg tar feil, våger jeg den påstand at ned­gan­gen i plate­salg i stor grad skyl­des at det ikke pro­du­se­res nok inter­es­sant musikk.

I CDens gull­al­der, 1990-tal­let og kan­skje begyn­nel­sen på 2000-tal­let, kun­ne plate­sel­ska­pe­ne tje­ne meget godt på å resir­ku­le­re sin gam­le kata­log. Folk som jeg kjøp­te på CD mye av det vi alle­re­de had­de på LP. I til­legg kjøp­te man­ge av oss det som vi gjer­ne skul­le hatt på LP, om øko­no­mi­en had­de vært bed­re i unge år. I til­legg har det vært gitt ut hauge­vis av “Best of …” sam­lin­ger. I alle fall har jeg kjøpt en del sli­ke sam­lin­ger av artis­ter som jeg er sånn pas­se inter­es­sert, slik at jeg gjer­ne vil ha de mest kjen­te låte­ne, men ikke alt de har gitt ut. I and­re til­fel­ler kjø­per vi sli­ke sam­lin­ger for­di de inne­hol­der enkel­te inn­spil­lin­ger som tid­li­ge­re ikke har vært gitt ut, og sam­lin­gen er ikke kom­plett uten.

Den­ne kata­lo­gen er etter­hvert mel­ket til sis­te drå­pe. Rik­tig­nok lar vi oss lok­ke til å kjø­pe Beatles enda en gang når den gis ut i en rema­st­ret ver­sjon, selv om vi har alt fra før både på LP og CD. Men det er ikke man­ge som er like vik­tig­te som The Beatles, så jeg har vans­ke­lig for å se hvil­ke and­re artis­ter som skul­le kun­ne gjø­re noe lig­nen­de.

Når musikk­sal­get syn­ker mener jeg det repre­sen­te­rer en nor­ma­li­se­ring, etter et unor­malt høyt salg som føl­ge av CD-for­ma­tets suk­sess.

For musikk­bran­sjen må det også være et pro­blem at mye av den gam­le musik­ken står seg for­bau­sen­de godt, mye bed­re enn hva noen kun­ne fore­stil­le seg da den ble gitt ut. Øystein “Big Bang” Greni ble tid­li­ge­re i år, i P2-pro­gram­met “Mozart og Madon­na” bedt om å lage en “5 på topp” lis­te over låter med gitar. På en sik­ker første­plass kom en inn­spil­ling med Jimi Hend­rix. Det er snart 40 år siden Jimi Hend­rix døde, men musik­ken står seg godt. Da en av min dat­ters ven­ner kom hjem fra Ros­kil­de-fes­ti­va­len for noen år siden spur­te jeg om hva som had­de vært mest inter­es­sant, svar­te han til min over­ras­kel­se Black Sab­bath. En av mine ven­ner kun­ne en gang for­tel­le at han sønn kom begeist­ret hjem og snak­ket om en fan­tas­tisk grup­pe han had­de opp­da­get: The Doors. Min venn kun­ne ta sin sønn bort til sin plate­sam­ling og for­tel­le at her står alle pla­te­ne deres. Og jeg møter f.eks. Beatles-fan blant mine stu­den­ter. Lis­ten kun­ne vært mye len­ger.  Man­ge unge kan fullt lov­lig kopiere mye av den musik­ken de er inter­es­sert i fra sine for­eld­res plate­sam­ling, de slip­per å kjø­pe den.

Det lages sel­føl­ge­lig inter­es­sant musikk i dag også. Jeg skal ikke som en godt mid­del­ald­ren­de mann set­te meg ned og si at dagens musikk er uin­ter­es­sant. Men det lages ikke nok til at den kan opp­rett­hol­de det vel­dig sto­re sal­get man had­de tid­li­ge­re.

Jeg har spurt Mar­te Thors­by om IFPI har tall som kan gi et mer nyan­sert bil­de av plate­sal­get, f.eks. for­hol­det mel­lom sal­get av ny musikk i for­hold til sal­get av nyut­gi­vel­ser av gam­le inn­spil­lin­ger. I føl­ge Mar­te Thors­by har man ikke sli­ke tall. Jeg vil si at det­te er så opp­sikts­vek­ken­de at jeg ikke helt kan tro på det. En krise­ram­met bran­sjen må ha data som sier noe om hva som sel­ger og hva som ikke gjør det, man kan ikke bare ha total­tall. Men det kan hen­de at sli­ke tall bare fin­nes hos plate­sel­ska­pe­ne, ikke hos IFPI. Det er nok kon­kur­ranse­sen­si­tiv infor­ma­sjon som de ikke gir fra seg. Men plate­bran­sjen må leg­ge fram mer nyan­ser­te data og mer tro­ver­di­ge for­kla­rin­ger hvis bran­sjen skal frem­stå som tro­ver­dig, og det gjør de ikke.

Men tall som sier noe om hvor mye pen­ger en slags gjen­nom­snitts­kun­de bru­ker på musikk sier like lite, og er der­med like uin­ter­es­san­te.

Print Friendly, PDF & Email