Uavhengige plateselskaper vil ikke begrense NRKs podcasting

podcast_logo_02NRK har måt­tet revi­de­re sin avta­le om bruk av musikk i podcasts. NRK har det sis­te året kun­net leg­ge ut pro­gram­mer med inn­til 70% musikk som podcast. Nå blir musikk­an­de­len redu­sert til 50%. Det er de inter­na­sjo­na­le plate­sel­ska­pe­ne, repre­sen­tert ved IFPI, som har krevd det­te.

Nå har uav­hen­gi­ge plate­sel­ska­per skre­vet et åpent brev til NRK.  De skri­ver bl.a:

Der­for til­la­ter vi oss å fore­slå at dere fra nå av fyl­ler de av deres sen­din­ger som skal podkas­tes med kun 49 pro­sent musikk fra plate­sel­ska­per som er orga­ni­sert gjen­nom IFPI. De res­te­ren­de 21 pro­sen­te­ne med musikk kan dere fyl­le opp med spen­nen­de, ny musikk fra uav­hen­gi­ge plate­sel­ska­per som ikke ser noen grunn til å kre­ve sto­re penge­sum­mer utover TONO-pen­ge­ne for at musik­ken kan bli lig­gen­de ute i podkas­ter.”

De skri­ver også at 10% av nors­ke plate­sel­ska­per ikke er med­lem av IFPI. Her tar de nok feil. IFPI i Nor­ge har 14 med­lem­mer. FONO, som repre­sen­te­rer de uav­hen­gi­ge nors­ke plate­sel­ska­pe­ne, har til sam­men­lig­ning 122 med­lem­mer. Så sann­he­ten er at bare 10% av de nors­ke plate­sel­ska­pe­ne er med­lem­mer av IFPI. Rik­tig­nok er de sto­re kom­mer­si­el­le sel­ska­pe­ne, og der­med best­sel­ler­ne, orga­ni­sert i IFPI. Så i føl­ge IFPI står dis­se for 90–95% av sal­get. Men FONO-sel­ska­pe­ne står for 80% av utgi­vel­se­ne. Den mest spen­nen­de musik­ken utgis for det mes­te av FONO-sel­ska­pe­ne. Det betyr også at de mest inter­es­san­te radio­pro­gram­me­ne har en rela­tivt liten andel IFPI-musikk. Så om IFPI-ande­len begren­sen, vil det nep­pe være noe stort tap.

Jeg hen­ger på et lite til­legg her:

Jeg vet at man for en del år siden had­de uttryk­ket “GRAMO-frie minut­ter” i NRK. Det anga hvor mye musikk man had­de spilt som av uli­ke grun­ner falt uten­for veder­lags­plikt for utøven­de kunst­ne­re, som inn­kre­ves av GRAMO. Nå er det slik at NRK og and­re musikk­bru­ke­re må beta­le til­sva­ren­de veder­lag til Fond for utøven­de kunst­ne­re der­som det ikke skal beta­les veder­lag til GRAMO. Det var ikke god kul­tur­po­li­tikk å gjø­re det mer for­del­ak­tig å spil­le for eksem­pel USAn­ske inn­spil­lin­ger enn nors­ke. Der­for reg­ner jeg med at det uttryk­ket ikke len­ger er i bruk.

Men kan­skje bur­de man begyn­ne å tel­le IFPI-frie minut­ter når man skal vur­de­re om et pro­gram kan podcas­tes eller ikke?

Misforstått om opphavsrett og Creative Commons

Maja Soj­ta­ric, jour­na­list ved Uni­ver­si­te­tet i Tromsø skri­ver 4. novem­ber 2009 en artik­kel om opp­havs­rett og Crea­tiv Com­mons på forskning.no, under over­skrif­ten “Det­te er en remiks”. I artik­ke­len skri­ver hun bl.a:

Crea­ti­ve Com­mons-lisen­sen (CC) er mye mer flek­si­bel enn dagens opp­havs­rett.

Mens opp­havs­ret­ten tra­di­sjo­nelt har beskyt­tet verk slik at ingen kan kopiere det, skri­ve det ut eller arbei­de vide­re med det uten først å spør­re ret­tig­hets­ha­ver om til­la­tel­se, inne­bæ­rer CC at den som har skapt ver­ket på for­hånd gir til­la­tel­se til kopie­ring og bruk, på vis­se vil­kår.

For eksem­pel er det all­tid krav om at den ori­gi­na­le opp­havs­per­sonen kredi­te­res, og ofte kre­ves det at ånds­ver­ket ikke kan bru­kes i kom­mer­si­ell sam­men­heng eller end­res på.

Crea­ti­ve Com­mons er der­med et geni­alt verk­tøy for dagens ung­dom som lever sine liv på nett og for­me­lig er klipp og lim-gene­ra­sjo­nen.”

Her viser  Maja Soj­ta­ric at hun har mis­for­stått både opp­havs­ret­ten og Crea­ti­ve Com­mons, og vi kan nok si at mis­for­stå­el­sen gjel­der fri­bruks­li­sen­ser i sin all­min­ne­lig­het. Det­te er utbred­te mis­for­stå­el­ser, men det er synd at en pub­li­ka­sjon som forskning.no videre­brin­ger dem på den­ne måten.

Con­ti­nue read­ing Mis­for­stått om opp­havs­rett og Crea­ti­ve Com­mons