Uavhengige plateselskaper vil ikke begrense NRKs podcasting

podcast_logo_02NRK har måttet revidere sin avtale om bruk av musikk i podcasts. NRK har det siste året kunnet legge ut programmer med inntil 70% musikk som podcast. Nå blir musikkandelen redusert til 50%. Det er de internasjonale plateselskapene, representert ved IFPI, som har krevd dette.

Nå har uavhengige plateselskaper skrevet et åpent brev til NRK.  De skriver bl.a:

“Derfor tillater vi oss å foreslå at dere fra nå av fyller de av deres sendinger som skal podkastes med kun 49 prosent musikk fra plateselskaper som er organisert gjennom IFPI. De resterende 21 prosentene med musikk kan dere fylle opp med spennende, ny musikk fra uavhengige plateselskaper som ikke ser noen grunn til å kreve store pengesummer utover TONO-pengene for at musikken kan bli liggende ute i podkaster.”

De skriver også at 10% av norske plateselskaper ikke er medlem av IFPI. Her tar de nok feil. IFPI i Norge har 14 medlemmer. FONO, som representerer de uavhengige norske plateselskapene, har til sammenligning 122 medlemmer. Så sannheten er at bare 10% av de norske plateselskapene er medlemmer av IFPI. Riktignok er de store kommersielle selskapene, og dermed bestsellerne, organisert i IFPI. Så i følge IFPI står disse for 90-95% av salget. Men FONO-selskapene står for 80% av utgivelsene. Den mest spennende musikken utgis for det meste av FONO-selskapene. Det betyr også at de mest interessante radioprogrammene har en relativt liten andel IFPI-musikk. Så om IFPI-andelen begrensen, vil det neppe være noe stort tap.

Jeg henger på et lite tillegg her:

Jeg vet at man for en del år siden hadde uttrykket “GRAMO-frie minutter” i NRK. Det anga hvor mye musikk man hadde spilt som av ulike grunner falt utenfor vederlagsplikt for utøvende kunstnere, som innkreves av GRAMO. Nå er det slik at NRK og andre musikkbrukere må betale tilsvarende vederlag til Fond for utøvende kunstnere dersom det ikke skal betales vederlag til GRAMO. Det var ikke god kulturpolitikk å gjøre det mer fordelaktig å spille for eksempel USAnske innspillinger enn norske. Derfor regner jeg med at det uttrykket ikke lenger er i bruk.

Men kanskje burde man begynne å telle IFPI-frie minutter når man skal vurdere om et program kan podcastes eller ikke?

Misforstått om opphavsrett og Creative Commons

Maja Sojtaric, journalist ved Universitetet i Tromsø skriver 4. november 2009 en artikkel om opphavsrett og Creativ Commons på forskning.no, under overskriften “Dette er en remiks”. I artikkelen skriver hun bl.a:

“Creative Commons-lisensen (CC) er mye mer fleksibel enn dagens opphavsrett.

Mens opphavsretten tradisjonelt har beskyttet verk slik at ingen kan kopiere det, skrive det ut eller arbeide videre med det uten først å spørre rettighetshaver om tillatelse, innebærer CC at den som har skapt verket på forhånd gir tillatelse til kopiering og bruk, på visse vilkår.

For eksempel er det alltid krav om at den originale opphavspersonen krediteres, og ofte kreves det at åndsverket ikke kan brukes i kommersiell sammenheng eller endres på.

Creative Commons er dermed et genialt verktøy for dagens ungdom som lever sine liv på nett og formelig er klipp og lim-generasjonen.”

Her viser  Maja Sojtaric at hun har misforstått både opphavsretten og Creative Commons, og vi kan nok si at misforståelsen gjelder fribrukslisenser i sin allminnelighet. Dette er utbredte misforståelser, men det er synd at en publikasjon som forskning.no viderebringer dem på denne måten.

Continue reading Misforstått om opphavsrett og Creative Commons