Regjeringen prioriterer å ikke prioritere

I valg­kam­per kap­pes de poli­tis­ke par­ti­ene om sat­sing på sko­len. Et par måne­der etter kan vi lese at 25 sko­ler har blitt ned­lagt i Møre og Roms­dal i løpet av fem år. I den kom­mu­nen hvor jeg voks­te opp, Pors­grunn, har man nett­opp ved­tatt å leg­ge ned fem sko­ler.  Lis­ten kun­ne sik­kert vært mye len­ger.

Det kom selv­sagt fler, nå Fred­rik­stad. Og jeg skjøn­ner ikke helt hvor­dan jeg i førs­te omgang kun­ne over­se det­te at 101 sko­ler er ned­lagt under den rød-grøn­ne regje­rin­gen.

Vi kan sik­kert leg­ge syke­hjem på lis­ten, men der har jeg ikke hen­tet inn eksemp­ler.

Stor­tings­par­ti­ene lover. Men i alle fall under det nåvæ­ren­de regi­met er ansva­ret over­latt til kom­mu­nen. Kom­mu­ne­ne får ram­me­over­fø­rin­ger.

Jeg skal ikke her dis­ku­te­re om man skal ha øre­mer­ke­de over­fø­rin­ger eller dele­ge­re det til kom­mu­ne­ne. Men jeg er tem­me­lig lei av poli­ti­ker­nes dob­belt­kom­mu­ni­ka­sjon. Enten prio­ri­te­rer man sen­tralt, og da må sen­tra­le myn­dig­he­ter også ha virke­mid­le­ne. Ellers over­la­ter man prio­ri­te­rin­gen til et desen­tralt nivå. Men da bør man også har rygg­rad nok til å si at regje­rin­gen har gitt fra seg virke­mid­le­ne og at deres “prio­ri­te­rin­ger” har mer preg av from­me øns­ker.

Opphavsrett og ytringsfrihet — del 2

Kan man i ytringsfrihetens navn ha rett til å publisere et opphavsrettslig vernet verk uten opphavsmannens samtykke?

Det­te er and­re og sis­te del av en gjen­nom­gang av for­hol­det mel­lom opp­havs­rett og ytrings­fri­het. Del 1 er her.

Utgangs­punk­tet er klart: Det hører til opp­hav­man­nens ene­rett etter åvl § 2 å gjø­re sitt verk til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten. Det­te lig­ger fast. Jeg er nep­pe den enes­te som har man­ge has­tig ned­skrev­ne og halv­fer­di­ge blogg­inn­legg, artik­kelut­kast osv. Om noen and­re skul­le få til­gang til det­te kun­ne det ten­kes de vil­le mene noe var inter­es­sant og at det der­for bør gjø­res til­gjen­ge­lig, eller de kan mene at de kan avslø­re hvor tåpe­li­ge og pri­mi­ti­ve tan­ker som kan pas­se­re gjen­nom hodet til den­ne pro­fes­so­ren og vil “få fram sann­he­ten”. Det er jeg og ingen and­re som skal kun­ne avgjø­re om noe av det jeg skri­ver skal pub­li­se­res, og i så fall på hvil­ken måte.

Opp­havs­man­nen står helt fritt til å avgjø­re om det skal gis sam­tyk­ke eller ikke. Det er ikke noe krav om at man skal ha “sak­lig grunn” for å nek­te, at nek­tel­sen “ikke må vir­ke uri­me­lig” eller noe lig­nen­de. Vil man ikke gi sam­tyk­ke må man aksep­te­re det, uan­sett hvor usak­lig grunn opp­havs­man­nen eller and­re ret­tig­hets­ha­ve­re måt­te ha. Gud­mund Vind­land sier at arven etter Jens Bjør­ne­boe “foval­tes på en så håp­løs måte og er styrt av frykt og skam over farens åpen­het. Det vir­ker som de [Jens Bjør­ne­boes døt­re] vil ha det­te under tep­pet og gjem­me det”. Det må Gud­mund Vind­land gjer­ne mene og han kan godt ha rett (uten at jeg har noen mening om det), men det er uan­sett Jens Bjør­ne­boes døt­re som nå har dis­se ret­tig­he­te­ne og bestem­mer om de aktu­el­le bre­ve­ne skal offent­lig­gjø­res eller ikke.

Spørs­må­let er om det fin­nes situa­sjo­ner hvor hen­sy­net til ytrings­fri­he­ten kan modi­fi­se­re det­te utgangs­punk­tet. Det må da være en situa­sjon hvor den inn­skrenk­ning i ytrings­fri­he­ten som opp­havs­ret­ten kan repre­sen­te­re ikke lar seg for­sva­re holdt opp mot ytrings­fri­he­tens begrun­nel­se i sann­hets­søk­ning, demo­kra­ti og indi­vi­dets frie menings­dan­nel­se, og at at inn­gre­pet ikke er “neces­sa­ry in a democra­tic socie­ty”.

Con­ti­nue read­ing Opp­havs­rett og ytrings­fri­het — del 2