Gastroporno

Sto­re flot­te koke­bø­ker er gastro­por­no og vil ikke få folk til å lage mer mat, sier pro­fes­sor i sosial­an­tro­po­lo­gi Runar Døving, i føl­ge NRK. Det er en ny epi­so­de i hans kors­tog mot (man­gel på) norsk mat­kul­tur.

Jeg har en hyl­le full av gastro­por­no på kjøk­ke­net. Det kom­mer sta­dig nye bøker inn i den por­no­hyl­la. Jeg har mye annen por­no også: Musikk­por­no (sær­lig gitar­por­no), foto­por­no (om foto, ikke gam­mel­dag­se porno­bil­der), jeg har en hyl­le med reise­por­no og sik­kert en del annet. And­re har bil­por­no, mote­por­no, jakt- og fiske­por­no, sports­por­no, natur­por­no, osv. Man­ge har sik­kert por­no i tra­di­sjo­nell for­stand også, men det blir nok ikke “cof­fe tab­le books”.

Con­ti­nue read­ing Gastro­por­no

Hva er forskningsformidling?

I en kro­nikk i Mor­gen­bla­det 11. desem­ber tar Kris­ti­an Gun­der­sen opp spørs­mål om forsk­nings­for­mid­ling under over­skrif­ten “Myter om for­mid­ling”. Det er ikke vans­ke­lig å være enig i det han opp­sum­me­rer i under­tit­te­len “Forsk­nings­re­sul­ta­te­nes nyt­te må ikke være avhen­gig av hva som sel­ger aviser”. Men som så man­ge mote­ord bru­kes forsk­nings­for­mid­ling i man­ge uli­ke betyd­nin­ger.

St.meld. nr. 30 (2008–2009) Kli­ma for forsk­ning heter det i avsnitt 12.4:

For­mid­ling kan være fors­ker­ret­tet, bru­ker­ret­tet og all­menn­ret­tet, men gjen­spei­ler all­tid øns­ket kom­mu­ni­ka­sjon og sam­hand­ling med sam­funns­liv, offent­lig for­valt­ning og nærings­liv. For­mid­ling inne­bæ­rer også det å ta i bruk forsk­nings­re­sul­ta­ter gjen­nom kom­mer­sia­li­se­ring av forsk­nings­re­sul­ta­ter.”

For forsk­nin­gen er den fors­ker­ret­te­de forsk­nin­gen utvil­somt den vik­tigs­te. Forsk­nings­re­sul­ta­ter gjø­res kjent for and­re fors­ke­re som kan byg­ge vide­re på dis­se, etter­prø­ve dem, kri­ti­se­re dem, osv. Den som skal dra nyt­te av slik for­mid­ling må ha inn­sikt og den når i liten grad fram til den inter­es­ser­te all­menn­het.

Con­ti­nue read­ing Hva er forsk­nings­for­mid­ling?

Gi oss mer av Wolfgang Plagge

Wolf­gang Plag­ge er en fan­tas­tisk for­mid­ler av kunn­skap om musikk. Jeg så den­ne siden ved ham først i NRKs TV-serie “Lande­pla­ge”. Siden har jeg i alle fall av og til kun­net høre ham i spal­ten “Plag Plag­ge” i NRK P2s “Kort og klas­sisk”, samt i hans jule­ka­len­der nå i desem­ber. Dess­ver­re sen­des pro­gram­met på et tids­punkt som gjør at det ikke er så lett å få hørt det. Men jeg skal ut på en omvei før jeg kom­mer til­ba­ke til Plag­ge.

Noen påstår at musi­ke­re som ikke lyk­kes blir peda­go­ger. Det er feil. Mis­lyk­ke­de musi­ke­re bli musikk­jour­na­lis­ter. De blan­der seg med groopies av beg­ge kjønn som håper på å kun­ne kom­me back sta­ge ved å skri­ve om sine hel­ter. Der­for har musikk­jour­na­lis­tikk, i alle fall på popu­lær­mu­sik­kens områ­de, blitt en are­na for dille­tan­ter.

Musikk­jour­na­lis­ter kan syn­se og mene. Kla­rer man å for­mu­le­re sine syn­sin­ger på en under­hol­den­de måte har man suk­sess. At man ikke kla­rer å for­mid­le noe sær­lig om selve musik­ken, betyr mind­re. Den sør­ge­li­ge sann­het er vel at deres lese­re hel­ler ikke kan stort om musikk.

Con­ti­nue read­ing Gi oss mer av Wolf­gang Plag­ge

Voksne, barn og alkohol

150.000 barn fryk­ter jule­fyl­la skri­ver Aften­pos­ten 21.12.09.  Det er tra­gisk at voks­ne skal øde­leg­ge for sine barn på den­ne måten. Mel­lom 50 000 og 150 000 barn og mel­lom 50 000 og 100 000 ektefeller/partnere bor sam­men med per­soner med et risiko­fylt alko­hol­kon­sum i Nor­ge skri­ver forskning.no.

Men jeg er ikke enig i det som Simon Flem Devold og man­ge and­re anbe­fa­ler: At for­eld­re (eller and­re voks­ne) ikke bør drik­ke når det er barn til ste­de. Sli­ke anbe­fa­lin­ger har all­tid en under­tekst. Alko­hol = fyll. Simon Flem Devold sier det selv: –Det er ikke bra for barn å se for­eld­re­ne sine beru­set.

Det er nok ikke bra for barn å se sine for­eld­re beru­set, så langt er vi eni­ge. Det kan sik­kert vir­ke skrem­men­de på bar­na, enten for­eld­re­ne blir sen­ti­men­ta­le (slik Flem Devold beskri­ver sin far) eller aggres­siv. Men det går fak­tisk an å drik­ke alko­hol uten at man blir beru­set.

Con­ti­nue read­ing Voks­ne, barn og alko­hol

Norsk matkultur i forfall (?)

Arne Brimi mener norsk mat­kul­tur er i ferd med å for­fal­le, og at smaks­ev­nen til folk flest er bedøvd av fer­dig­mat. Det­te kan vi lese på NRKs nett­si­der under sek­sjo­nen kul­tur. Arne Brimi er like­vel opti­mist, mens for­bruks­fors­ker Runar Døving er gans­ke så pes­si­mis­tisk.

Jeg er fris­tet til å si at mat­kul­tu­ren ikke er i ferd med å for­fal­le, men at den har for­falt. Men sam­ti­dig deler jeg noe av Arne Bri­mis opti­mis­me.  Men jeg er enig med Runar Døving når det gjel­der dår­lig mat­jour­na­lis­tikk.

Dess­ver­re er NRKs for­bru­ker­pro­gram FBI blant de som bidrar til for­fla­ting av mat­kul­tu­ren. Deres bidrag til “mat­kul­tur” før jul var et opp­slag om at man får den bil­ligs­te jule­ma­ten på Rema 1000. Her er det ikke et ord om kva­li­tet. At en grunn til at den kan være bil­lig er at Remas rib­be er sprøy­tet full av vann, må man gå til and­re enn FBI for å fin­ne ut.

Con­ti­nue read­ing Norsk mat­kul­tur i for­fall (?)

Betaling for innhold på nett?

NRK P2s utmer­ke­de pro­gram “Kurér” har for tiden en serie om medie­øko­no­mi. Et hoved­spørs­mål er om man kan ta betalt for inn­hold på nett (podcast på http://podkast.nrk.no/program/kurer.rss).

Arne Krum­s­vik kom med den ikke spe­si­elt opp­sikts­vek­ken­de kom­men­tar at det er vans­ke­lig å få folk til å beta­le for noe de kan få gra­tis fra and­re kil­der. “Lek­ka­sje” til eller fra gra­tis­ka­na­ler må medie­ne leve med.

Con­ti­nue read­ing Beta­ling for inn­hold på nett?

Jagland og den norske misunnelsen

Nor­ge er som kjent lan­det der mis­un­nel­sen er ster­ke­re enn kjønns­drif­ten. Nå er det Tor­bjørn Jag­land som har blitt offer for den­ne. For ikke så alt for len­ge siden var det Gro Har­lem Brundt­land som skul­le “kors­fes­tes”. At Siv Jen­sen hen­ger seg på er vel bare som man må ven­te. Har man ambi­sjo­ner om å bli “det nye arbei­der­par­ti­et” må man nok også over­ta mis­un­nel­sen.

Egent­lig synes jeg ikke sær­lig synd på Tor­bjørn Jag­land. Han har i åre­vis vært i topp­skik­tet i et par­ti som har dyr­ket mis­un­nel­sen under for­skjøn­nen­de uttrykk som “lik­het”, “utjev­ning”, “for­de­ling” og litt mer direk­te uttrykk som “kakse­skatt” og lig­nen­de. Null­skatte­yter er etab­lert som et skjells­ord og Jag­lands par­ti bru­ker gjer­ne betyd­nin­gen av å ta null­skatte­yte­re som begrun­nel­se for sin årli­ge per­son­vern­kren­kel­se ved å leg­ge ut skatte­lis­te­ne.

Jag­land har stått i spis­sen for en beve­gel­se for hvem det har blitt vik­ti­ge­re å ta “de rike” enn å hjel­pe de fat­ti­ge. Man bedri­ver en tåpe­lig sym­bol­po­li­tikk hvor skatt som folk skjøn­ner (skatt på arbeid) skal være høy for alle som tje­ner litt mer enn gjen­nom­snit­tet, sam­ti­dig som man lager skatte­pa­ra­dis for de med vir­ke­lig høye inn­tek­ter som folk flest ikke skjøn­ner (kapi­tal­inn­tekt). Slik kan folk dyr­ke “aske­lad­der” som Kjell Inge Røk­ke og Petter Stor­da­len sam­ti­dig som man kan hol­de nabo­en nede.  Under hekse­jak­ten på Eivind Rei­ten var Jag­lands par­ti vil­lig til å løpe fra egen poli­tikk, bry­te avta­ler og ofre både Rei­ten og Hydro om det bare kun­ne gi en sym­bolsk sei­er over “grå­dig­he­ten” som kun­ne gi noen eks­tra stem­mer ved kom­mune­val­get 2007.

Det er også all mulig grunn til å rea­ge­re mot at poli­ti­ker­ne sei­ler under falsk flagg i sin påtat­te beskje­den­het. Det blir hyk­lersk når man rea­ge­rer på and­res “grå­dig­het” sam­ti­dig som de bevil­ger seg selv skjul­te goder som and­re ikke får. Det­te kan gjel­de pen­sjons­ord­nin­ger (stats­råd­spen­sjo­ne­ne har blitt verd­satt til 1 mill i året i til­legg til løn­nen, om jeg hus­ker rett), diett­godt­gjø­rel­ser, “etter­ut­dan­nings­ord­nin­ger”, osv. Når det gis inn­trykk av at poli­ti­ker­ne mener at de ord­nin­ger de fast­set­ter for and­re ikke er gode nok for dem selv, da gir det ikke tro­ver­dig­het.

Medie­ne, men tab­loid­pres­sen i spis­sen, nører selv­føl­ge­lig opp under den­ne mis­un­nel­sen. Tab­lo­i­de poli­ti­ke­re lar seg gjer­ne bru­ke av sine medi­er, og medie­ne lar seg vil­lig bru­ke så len­ge de tje­ner pen­ger på det. (En paren­tes er at den­ne pres­sen som i for­ri­ge uke skrev stor­øy­de og beund­ren­de repor­ta­sjer om Oba­mas fly og biler, den­ne uken er sterkt kri­tis­ke til at Jens Stol­ten­berg bru­ker pri­va­f­ly til Køben­havn.)

Null­skatte­yter” er som nevnt en skjells­ord, og skatt på lønn (men ikke på kapi­tal) er en vik­ti­ge sym­bol­sak i det mis­un­ne­li­ge Nor­ge. Jonas Gahr Stø­re set­ter saken på plass, og nok en gang frem­står han som en som noe så sjel­dent som poli­ti­ker som set­ter rede­lig­het foran opport­u­nis­me og poli­tisk tak­tik­ke­ri. Det er ikke først og fremst spørs­mål om skatte­fri­het, men om immu­ni­tet. De land som er vert­skap for inter­na­sjo­na­le orga­ni­sa­sjo­ner skal ikke kun­ne beskat­te dis­se og deres ansat­te, og de enkel­te ansat­te skal være uav­hen­gi­ge i for­hold til det land de kom­mer fra. Tor­bjørn Jag­land er ansatt av Euro­pa­rå­det, han er ikke en repre­sen­tant for Nor­ge.

Kan­skje er det også grunn til å min­ne om at Jag­land nå bor i Frank­ri­ke og får sin lønn fra en orga­ni­sa­sjon hjem­me­hø­ren­de der. Det vil der­for uan­sett bli et fransk pro­blem at folk som bor og arbei­der der ikke beta­ler skatt til det lan­det. Å kre­ve at Jag­land skal skat­te til Nor­ge blir like menings­løst som at utlen­din­ger ansatt i norsk olje­in­du­stri skal skat­te til sine hjem­land. Det kan ikke være en løs­ning at Euro­pa­rå­det skal sub­si­di­ere olje­lan­det Nor­ge med eks­tra skatte­inn­tek­ter siden lede­ren nå kom­mer fra det­te lan­det.

En lønn på 2,2 mill er ikke spe­si­elt høy for en inter­na­sjo­nal topp­jobb. Det er til sam­men­lig­ning mind­re enn hva redak­tø­ren i VG tje­ner, i føl­ge skatte­lis­te­ne. For lede­ren av en inter­na­sjo­nal orga­ni­sa­sjon må lønn vur­de­res ut fra inter­na­sjo­nal stan­dard. Vi kan ikke kre­ve at en slik orga­ni­sa­sjon skal ta utgangs­punkt i de lave leder­løn­ne­ne i Nor­ge, hel­ler ikke når lede­ren kom­mer fra Nor­ge. Det vil­le bli absurd om topp­le­de­ren skul­le tje­ne mind­re enn sine under­ord­ne­de bare for­di han kom­mer fra det rike, men akk så mis­un­ne­li­ge lan­det Nor­ge.

Løn­nen i en orga­ni­sa­sjon som Euro­pa­rå­det er selv­føl­ge­lig fast­satt med utgangs­punkt i at det er en netto­lønn, og det er sik­kert også tatt hen­syn til at de som mot­tar slik lønn ikke har sosia­le ret­tig­he­ter ver­ken i hjem­lan­det eller i verts­lan­det. Om man for å til­freds­stil­le den nors­ke mis­un­nel­sen inn­fø­rer f.eks. 33% skatt, da vil resul­ta­tet bli en lønns­øk­ning på 50% for å kom­pen­se­re for den skatt det i utgangs­punk­tet var for­ut­satt at man ikke skul­le beta­le (med mulig fra­drag der­som den dek­ker en del av det de nå må beta­le pri­vat). Om Jag­land tje­ner 3,3 mill og beta­ler 1,1 mill i skatt, eller om han tje­ner net­to 2,2 mill spil­ler liten rol­le ut over det sym­bols­ke.

En over­gang til brutto­lønn minus skatt vil­le bety at med­lems­lan­de­nes kon­tin­gent måt­te økes for å dek­ke økte utgif­ter. For Euro­pa­rå­dets del vil­le det sann­syn­lig­vis ha betydd at med­lems­lan­de­ne vil­le sub­si­di­ere Frank­ri­ke. Å lage sær­ord­nin­ger med hjem­lands­skatt for ansat­te i inter­na­sjo­na­le orga­ni­sa­sjo­ner vil­le bli kom­pli­sert og menings­løst. (Jeg gjen­tar at det­te er folk som er ansatt i orga­ni­sa­sjo­nen, de er ikke repre­sen­tan­ter for Nor­ge.) Det vil­le ha betydd at de som er ansatt i sli­ke orga­ni­sa­sjo­ner behand­les på en annen måte enn and­re som arbei­der i utlan­det. (Ikke trekk inn kilde­skatt på pen­sjo­ner her. Man kan ikke sam­men­lig­ne lønn tjent i utlan­det med pen­sjon utbe­talt fra Nor­ge.)

At Jag­land nå får føle det­te er det ikke grunn til å ta så mye på vei for. Jag­land mer­ker bare resul­ta­tet av det han selv har stått for. Han har dess­uten selv bidratt ved som van­lig å ro utover når han for­sø­ker å ta seg til land. Men det had­de vær befri­en­de om Nor­ge kun­ne kla­re å fri­gjø­re seg fra dis­se tåpe­lig­he­te­ne.

Det er ikke den nors­ke mora­lis­me, mis­un­nel­se og små­li­ge selv­god­het som sty­rer ver­den — hel­dig­vis.

PS:
Tor­bjørn Jag­land har nå kom­men­tert saken i Aften­pos­ten. Alle tab­loid­ho­der, det være seg jour­na­lis­tis­ke eller poli­tis­ke, bør sær­lig mer­ke seg sis­te set­ning.

Skal Rygge og Torp ofres for Distrikts-Norge?

Ryg­ge og Ryani­ar tru­er fly­plas­ser kan vi lese på nrk.no. Sub­si­di­er­te små­fly­plas­ser i nord trues av  suk­sess­ful­le lav­pris­sel­ska­per i sør, fort­set­ter det. Mor­ten Edvard­sen i Finn­mark Sen­ter­par­ti mener at regje­rin­gen må ta opp pro­ble­met, som selv­føl­ge­lig betyr å begren­se virk­som­he­ten. Hel­dig­vis opp­he­vet regje­rin­gen, ved davæ­ren­de sam­ferd­sels­mi­nis­ter Liv Sig­ne Navar­sete pas­sa­sjer­ta­ket på Ryg­ge kort tid før val­get og økte sam­ti­dig antal­let til­lat­te avgan­ger fra 15.000 til 21.000 pr år.

Bak­grun­nen er at finan­sie­ring av norsk fly­plass­drift i hoved­sak er basert på intern krys­sub­si­die­ring gjen­nom Avinor. Vi som for det mes­te rei­ser fra Gar­der­moen (og fra noen and­re av de stør­re fly­plas­se­ne i Nor­ge) skal belas­tes med avgif­ter og pri­ser (på res­tau­ran­ter, tax-free m.m.) som skal sub­si­di­ere fly­plas­ser and­re ste­der.

Ryg­ge og Torp er uten­for Avinor-sys­te­met og belas­tes der­med ikke med sli­ke eks­tra­kost­na­der for å sub­si­di­ere and­re fly­plas­ser. Det­te gjør at de kan til­by lave­re pri­ser. Der­for er det dis­se og ikke Gar­der­moen som til­trek­ker seg lav­pris­sel­ska­pe­ne. Der­med mel­ker ikke den sto­re melke­kua i Avinor-sys­te­met like mye.

Det er et klas­sisk sce­na­rio når man vil krys­sub­si­di­ere innen­for innen­for et sel­skap. Vi har sett det for tele­kom­mu­ni­ka­sjon, for post og sik­kert man­ge and­re områ­der. Så len­ge man kla­rer å ver­ne sys­te­met gjen­nom et mono­pol lar det seg opp­rett­hol­de på et vis. Men det tåler ikke kon­kur­ran­se, for kon­kur­ren­te­ne vil bare gå inn på de lønn­som­me områ­de­ne.

Man­ge poli­ti­ke­res typis­ke panikk­re­ak­sjo­nen er “Hjelp, noen har suk­sess! De må stan­ses!”. Mor­ten Edvard­sen repre­sen­te­rer det­te når han sier at “man [må] inn­føre til­tak som gjør at veks­ten [på Torp og Ryg­ge] stop­pes”.

Det­te rei­ser i alle fall tre spørs­mål, i til­legg til det grunn­leg­gen­de om økt fly­tra­fikk og mil­jø: Hva slags fly­plas­struk­tur skal vi ha, hvor mye skal ulønn­som­me fly­plas­ser sub­si­di­e­res og hvor­dan skal den­ne sub­si­die­rin­gen skje?

Det er inter­es­sant å se på kar­tet over Avinors fly­plas­ser. Øst­lan­det, hvor omtrent halv­par­ten av Nor­ges befolk­ning bor, betje­nes av én Avinor-fly­plass (Gar­der­moen). Avinor-kar­tet lyver noe, da Gar­der­moen på kar­tet er plas­sert i Oslo og ikke på Gar­der­moen (også and­re fly­plas­ser er feil­plas­sert). Leg­ger vi til Agder-fyl­ke­ne, Roga­land og Horda­land får vi fire Avinor-fly­plas­ser og ca en mil­lion inn­byg­ge­re i til­legg. Til sam­men­lig­ning er det 12 Avinor-fly­plas­ser i Finn­mark, med ca 72.500 inn­byg­ge­re, som er litt fær­re enn det til sam­men bor i de to byde­le­ne  Gru­ner­løk­ka og Sage­ne.

Jeg vil tro at de fles­te som bor i de folke­tet­te områ­de­ne sør for Oslo har len­ger vei til sin nær­mes­te Avinor-fly­plass enn folk i de tre nord­ligs­te fyl­ke­ne har til nær­mes­te Avinor-fly­plass. Selv om kom­mu­ni­ka­sjo­nen på land­jor­da er bed­re i sør, så blir det fort noen timers reise­tid til Gar­der­moen. Det er ikke under­lig at tra­fik­ken øker på Torp og Ryg­ge.

Her er eksemp­ler på avstan­der mel­lom Avinor-fly­plas­ser i “dis­trik­te­ne” (kjøre­av­stand, ikke luft­lin­je):

60 km Florø til Før­de
100 km fra Sanda­ne til Florø og 81 km fra Sanda­ne til Før­de.
70 km fra Sand­nes­sjø­en til Mosjø­en og 85 km fra Mosjø­en til Mo i Rana.
79  km fra Eve­nes til Nar­vik, reise­tid 75 minut­ter.
74 km fra Vardø til Vadsø.

Til sam­men­lig­ning er det 168 km fra Gar­der­moen til Torp, og 109 km til Ryg­ge.

Det er 146 km fra Lil­le­ham­mer til Gar­der­moen, for å ta med en by uten fly­plass som betje­nes av Gar­der­moen. (Lil­le­ham­mer har en befolk­ning som til­sva­rer 1/3 av Finn­mark.) Går vi til sør­vest-lan­det har en by som Flekke­fjord 124 km til nær­mes­te fly­plass — den lig­ger omtrent midt mel­lom Sola og Kje­vik.

Vei­stan­dar­den er nok bed­re i sør og det fin­nes tog. Men den er ikke mye bed­re at det kan for­kla­re eller for­sva­re hvor­for det skal være så mye tet­te­re mel­lom fly­plas­ser der det ikke bor folk enn det er der de fles­te fak­tisk bor.

Når man, som i Finn­mark, skal ha en fly­plass pr 6.000 inn­byg­ge­re må det bli dyrt. Det må også føre til at alle får et dår­lig fly­til­bud for­di ingen fly­plas­ser får et noen­lun­de til­strek­ke­lig tra­fikk­grunn­lag.

Hvor man­ge fly­plas­ser det bør være har jeg ikke noen klar opp­fat­ning om. På øyer uten vei­for­bin­del­se, som Vær­øy og Røst, kan det være god grunn til å opp­rett­hol­de fly­plas­ser selv om det ikke er så man­ge kilo­me­ter til den nes­te. Men det er åpen­bart at det i dag er for man­ge i de dele­ne av Nor­ge hvor det bor lite folk.

Det kan være man­ge gode grun­ner til å sub­si­di­ere trans­port og jeg har ikke noe grunn­lag for å mene hvor mye som bør bru­kes på det­te. Men uan­sett må sub­si­die­ne opp på bor­det. Det må ikke skje ved at man later som om fly­plas­se­ne dri­ves for­ret­nings­mes­sig og at det er et over­skudd som for­de­les til ulønn­som vir­som­het. En “for­ret­nings­drift” basert på at man stru­per kon­kur­ran­se er ikke ret­te måten å dri­ve på. Vil man ha en dis­trikts­støtte­av­gift på fly­bil­let­ter i Nor­ge, da får man være ærli­ge nok til å si at det er det man vil ha. Det må ikke skje ved at man stru­per fly­plas­ser som Torp og Ryg­ge for å ver­ne melke­kua.

Obama has left the country, the brain had left the media

Den som var i Nor­ge 10. desem­ber må ha vært både døv og blind for å unn­gå å leg­ge mer­ke til at Barack Oba­ma var i Nor­ge. Men hvis det skjed­de noe annet den dagen gikk Nor­ge glipp av det. Aften­pos­ten valg­te dagen til å gjø­re kjent at Hil­de Haugs­gjerd var ansatt som ny sjefs­re­dak­tør, og sik­ret der­med at det ble lite opp­merk­som­het rundt det­te.

NRK og TV2 skal ha hatt 470 per­soner til å dek­ke besø­ket. Jeg var noen gan­ger inn­om NRK. For det mes­te var det “vi set­ter over til … på .…”, og der­fra kun­ne en jour­na­list for­tel­le at vi står og ven­ter, ellers skjer det ingen ting”. For å utdy­pe det­te kun­ne man inter­vjue noen med­ven­te­re som kun­ne bekref­te at de ven­tet og at det ikke skjed­de noe.

Da NRK en gang på etter­mid­da­gen gikk i van­lig nyhets­mo­dus var selv­føl­ge­lig Oba­ma-besø­ket hoved­opp­sla­get. Det var greit nok. Men det klip­pet de valg­te å vise var Oba­ma som sa at han var glad for å være i Nor­ge og at fami­li­en gjer­ne vil­le ha vært her len­ger. Det var etter at Oba­ma had­de hold sin tale.

Dags­nytt 18, Dags­revy­en (utvi­det for anled­nin­gen) og Redak­sjon EN var også i sin hel­het viet Oba­ma.

Det var selv­føl­ge­lig verdt å se talen og ellers når det fak­tisk skjed­de noe. Men det mes­te var “trå van­net” jour­na­lis­tikk. Jeg var ikke spe­si­elt impo­nert over NRKs prio­ri­te­ring den dagen.

Aften­pos­ten TV har opp­sum­mert besø­ket på 60 sekun­der, og mens jeg skri­ver det­te hører jeg på Hal­lo i ukens opp­sum­me­ring i Hal­lo i Oba­ma. Da får man opp­sum­mert det mes­te.

Hvor mye sikkerhet skal vi måtte finne oss i?

I dag skal Oba­ma hen­te sin ennå ikke helt for­tjen­te freds­pris. For vir­ke­lig å under­stre­ke freds­bud­ska­pet har man sper­ret av halve byen og satt ut bevæp­ne­de vak­ter. Jeg for­står at sik­ker­hets­til­tak er nød­ven­dig. Men hvor mye skal vi som bor og arbei­der her måt­te fin­ne oss i?

Jeg synes at vi for lengst har pas­sert gren­sen for hva befolk­nin­gen skal måt­te tåle. E6 blir sper­ret hvis Oba­ma kjø­rer bil fra Gar­der­moen til Oslo. Ikke bare sper­rer man vei­en, man sper­rer også gang­bro­er m.m. Da Clin­ton ble en av mine ven­ner holdt til­ba­ke i lang tid på vei til jobb. Han skul­le gjen­nom en gang­tunell under E6, men det fikk han ikke lov til. Vi som arbei­der i sen­trum får sta­dig nye mel­din­ger om hva vi ikke kan gjø­re. Noen ste­der har man fått klar beskjed om at ansat­te får hol­de seg hjem­me den dagen Oba­ma er her. Noen har så ube­ha­ge­li­ge min­ner om tru­en­de sik­ker­hets­vak­ter fra Clin­tons besøk at de den­ne gan­gen vel­ger å hol­de seg hjem­me. Selv pas­se­rer jeg Nobel-insti­tut­tet, USAs ambas­sa­de og Slot­tet på vei til jobb, så jeg vel­ger å arbei­de hjem­me den­ne dagen.

Con­ti­nue read­ing Hvor mye sik­ker­het skal vi måt­te fin­ne oss i?