Universitetet i Tromsø og ansattes opphavsrett

Sty­ret ved Uni­ver­si­te­tet i Tromsø ved­tok 19. novem­ber 2009 et Reg­le­ment om arbeids­gi­vers rett til arbeids­re­sul­ta­ter. Ved­ta­ket tyder dess­ver­re på begren­set inn­sikt i hva det­te fak­tisk drei­er seg om. De føy­er seg inn i rek­ken av dem som kan­skje kan noe om patent, og så tror at det kan gjø­res gjel­den­de for alt under over­skrif­ten “IPR”. For de som mang­ler inn­sikt klin­ger det visst bed­re på engelsk.  Jeg hol­der i det føl­gen­de patent uten­for, og tar utgangs­punkt i opp­havs­rett.

Uni­ver­si­tets­sty­ret “snub­ler på hopp­kan­ten”. I doku­ment­ho­det angis føl­gen­de som hjem­mel for reg­le­men­tet: Lov 17. april 1970 nr. 21 om ret­ten til opp­fin­nel­ser som er gjort av arbeids­ta­ke­re og  “Fel­les ret­tig­hets­po­li­tikk for Nor­ges uni­ver­si­te­ter”. Arbeids­ta­ker­opp­fin­ner­lo­ven er grei nok så langt den rek­ker, men den gjel­der bare for patent. Ved sin hen­vis­ning til den­ne under­stre­ker uni­ver­si­tets­le­del­sen at de nep­pe har tenkt len­ger enn til patent. “Fel­les ret­tig­hets­po­li­tikk for Nor­ges uni­ver­si­te­ter” er et doku­ment som nær­mest har blitt til ved en arbeids­ulyk­ke. Det sir­ku­le­rer som et uda­tert doku­ment uten angi­vel­se av opp­hav så det er i alle fall ikke noen hjem­mel. Inn­holds­mes­sig er det dess­uten et sær­de­les svakt doku­ment som først og fremst viser at de som laget doku­men­tet mang­let den nød­ven­di­ge inn­sikt.

I uni­ver­si­te­tets­di­rek­tø­rens saks­frem­legg pkt 3 heter det at etab­lert prak­sis om at den enkel­te ansat­te behol­der opp­havs­ret­ten til sine verk had­de støt­te i det såkal­te lærerunn­ta­ket i arbeids­ta­ker­opp­fin­ner­lo­ven. Det­te er feil. Det har byg­get på at noen ret­tig­hets­over­dra­gel­se ikke har vært nød­ven­dig for at ansat­tel­ses­for­hol­det skal nå si mål.

Con­ti­nue read­ing Uni­ver­si­te­tet i Tromsø og ansat­tes opp­havs­rett