Universitetet i Tromsø og ansattes opphavsrett

Sty­ret ved Uni­ver­si­te­tet i Tromsø ved­tok 19. novem­ber 2009 et Reg­le­ment om arbeids­gi­vers rett til arbeids­re­sul­ta­ter. Ved­ta­ket tyder dess­ver­re på begren­set inn­sikt i hva det­te fak­tisk drei­er seg om. De føy­er seg inn i rek­ken av dem som kan­skje kan noe om patent, og så tror at det kan gjø­res gjel­den­de for alt under over­skrif­ten “IPR”. For de som mang­ler inn­sikt klin­ger det visst bed­re på engelsk.  Jeg hol­der i det føl­gen­de patent uten­for, og tar utgangs­punkt i opp­havs­rett.

Uni­ver­si­tets­sty­ret “snub­ler på hopp­kan­ten”. I doku­ment­ho­det angis føl­gen­de som hjem­mel for reg­le­men­tet: Lov 17. april 1970 nr. 21 om ret­ten til opp­fin­nel­ser som er gjort av arbeids­ta­ke­re og  “Fel­les ret­tig­hets­po­li­tikk for Nor­ges uni­ver­si­te­ter”. Arbeids­ta­ker­opp­fin­ner­lo­ven er grei nok så langt den rek­ker, men den gjel­der bare for patent. Ved sin hen­vis­ning til den­ne under­stre­ker uni­ver­si­tets­le­del­sen at de nep­pe har tenkt len­ger enn til patent. “Fel­les ret­tig­hets­po­li­tikk for Nor­ges uni­ver­si­te­ter” er et doku­ment som nær­mest har blitt til ved en arbeids­ulyk­ke. Det sir­ku­le­rer som et uda­tert doku­ment uten angi­vel­se av opp­hav så det er i alle fall ikke noen hjem­mel. Inn­holds­mes­sig er det dess­uten et sær­de­les svakt doku­ment som først og fremst viser at de som laget doku­men­tet mang­let den nød­ven­di­ge inn­sikt.

I uni­ver­si­te­tets­di­rek­tø­rens saks­frem­legg pkt 3 heter det at etab­lert prak­sis om at den enkel­te ansat­te behol­der opp­havs­ret­ten til sine verk had­de støt­te i det såkal­te lærerunn­ta­ket i arbeids­ta­ker­opp­fin­ner­lo­ven. Det­te er feil. Det har byg­get på at noen ret­tig­hets­over­dra­gel­se ikke har vært nød­ven­dig for at ansat­tel­ses­for­hol­det skal nå si mål.

Som de fles­te sli­ke doku­men­ter mang­ler også styre­ved­ta­ket noen begrun­nel­se for hvor­for man øns­ker at uni­ver­si­te­tet skal over­ta ret­tig­he­ter. Det frem­står som en “kjekt å ha” tanke­gang fra byrå­kra­ter som vil sik­re mer makt til byrå­kra­ti­et. Det er bare begrun­net i den all­min­ne­li­ge sva­da om “iva­re­ta­kel­se av kon­ti­nui­tet”, “bru­kes i vide­re forsk­ning og under­vis­ning”, og selv­føl­ge­lig det som for tiden er man­tra­et for en del uni­ver­si­tets­by­rå­kra­ter: Kom­mer­sia­li­se­ring. Det er begrun­nel­se full­sten­dig uten sub­stans. Viten­ska­pe­lig ansat­te påleg­ges å rap­por­te­re til byrå­kra­ti­et på et “DOFI-skje­ma”.

Nå heter det i reg­le­men­tet at det ikke omfat­ter fag­lit­te­rære pub­li­ka­sjo­ner og kunst­ne­ris­ke verk. Der­med fal­ler vel det mes­te som viten­ska­pe­lig ansat­te pro­du­se­rer uten­for. Man kan da spør­re seg om hva som egent­lig er poen­get. Øns­ker uni­ver­si­tets­le­del­sen bare å sik­re seg ret­tig­he­ter til det vi selv av uli­ke grun­ner ikke har ansett som egnet til pub­li­se­ring og som der­for ikke  har blitt til fag­lit­te­rære verk?

Jeg har etter­hvert kom­men­tert det­te spørs­må­let man­ge gan­ger, både de famø­se “najo­na­le ret­nings­lin­je­ne” og for­sla­get fra Sejer­sted II-utval­get ved UiO.  Jeg skal der­for ikke gjen­ta alle argu­men­te­ne. Men jeg synes det bur­de være et minste­krav til en uni­ver­si­tets­di­rek­tør og et uni­ver­si­tets­sty­re at de er i stand til å gi en fyl­lest­gjø­ren­de og kon­kret begrun­nel­se  for et slikt inn­grep i de ansat­tes ret­tig­he­ter, og at de ikke bare pre­sen­te­rer gene­rell sva­da. Her stry­ker Uni­ver­si­te­tet i Tromsø med glans.

Et uni­ver­si­tet kan ikke eni­si­dig gjen­nom et reg­le­ment bestem­me at de skal over­ta ret­tig­he­ter som i dag til­kom­mer de ansat­te. Jeg kan hel­ler ikke se at en slik over­dra­gel­se av ret­tig­he­ter fra ansat­te til arbeids­gi­ver kan være et tariff­spørs­mål. Det må even­tu­elt base­res på avta­ler med den enkel­te ansat­te.

De som er nyan­satt i en stil­ling hav­ner i prak­sis i en “take it or lea­ve it” situa­sjon. Om jeg noen gang skul­le søke en ny stil­ling må det i så fall være for å søke med ut av uni­ver­si­te­tet. Jeg kan ikke se at jeg kom­mer til å søke noen ny stil­ling ved noe uni­ver­si­tet i Nor­ge. Så jeg kom­mer ald­ri til å skri­ve under noen slik avta­le og gir ikke fra meg mine ret­tig­he­ter på den­ne måten.

Print Friendly, PDF & Email