Hva gjør en sosialpsykolog?

Pro­fes­sor i sosial­psy­ko­lo­gi ved NTNU Arnulf Kol­stad utta­ler seg til Dag­bla­det om hvor­for noen yrker har høy­ere pre­sti­sje enn and­re. Han er over­ras­ket over at advo­ka­ter kom­mer så høyt på lis­ten, og sier:

— En bety­de­lig del av advo­kat­bran­sjen job­ber med for­ret­nings­juss. De lever av å fin­ne hul­ler i skatte­lo­ven, slik at rike men­nes­ker kan lure unna skatt ved hjelp av smar­te triks. At dét skal gi sta­tus, for­bau­ser meg. Den­ne yrkes­grup­pa har nep­pe sta­tus av sam­me grunn som lege­ne, som nyter respekt for det vik­ti­ge bidra­get de gjør i sam­fun­net. Vi had­de nok ikke fått sam­me ran­ge­ring der­som folk ble bedt om å pluk­ke ut yrkes­grup­pe­ne de har mest respekt for.”

Han kan selv­føl­ge­lig ha for­søkt å være mor­som. Eller kan­skje er han feil­si­tert. Vi kan all­tid skyl­de på media når vi har sagt noe dumt, og vi blir gjer­ne trodd på det. Men når sant skal sies så har ald­ri jeg opp­levd ikke å få mine utta­lel­ser til­sendt for sitat­s­jekk før de pub­li­se­res. Så selv om våre utta­lel­ser kan bli satt i sam­men­hen­ger vi ikke er kom­for­tab­le med eller få over­skrif­ter vi ikke liker, så kan vi ikke vri oss unna sita­tet. Enten har vi god­kjent utta­lel­sen eller så har vi opp­trådt sær­de­les upro­fe­sjo­nelt i for­hold til media.

Arnulf Kol­stad og and­re sosial­psy­ko­lo­ger kan mene hva de vil om advo­ka­ter, akku­rat som advo­ka­ter kan mene hva de vil om sosial­psy­ko­lo­ger. Som med­lem av kla­nen vet jeg at pro­fes­so­rer kan mene mye rart. Men når han ikler seg sin pro­fes­sor­tit­tel og utta­ler seg offent­lig, da ven­ter man i det mins­te at fakta­grunn­la­get er sånn noen­lun­de kor­rekt. Han kun­ne like gjer­ne ha sagt at det er ufor­ståe­lig at leger har høy pre­sti­sje siden man­ge av dem arbei­der med kos­me­tisk kirur­gi slik at rike damer kan få stram­met opp løs hud og hen­ge­de brys­ter. Det vil­le vært omtrent like sak­lig. Had­de det stått i en russe­avis kun­ne vi bare ha truk­ket på skuld­re­ne og bladd vide­re, om vi i det hele tatt had­de gid­det å bla i den.

Men det ube­ha­ge­li­ge spørs­må­let som sni­ker seg inn når Arnulf Kol­stad uttal­ser seg som pro­fes­sor i sosial­psy­ko­lo­gi er om det­te sier noe om hans og even­tu­elt pro­fe­sjo­nens omgang med fak­ta. Det hjel­per ikke med all ver­dens fine model­ler og teori­er der­som fakta­grunn­la­get svik­ter. Da blir det “gar­ba­ge in, gar­ba­ge out” for pro­fes­so­rer som for and­re. Det er ikke noe ukjent feno­men, hel­ler ikke når det gjel­der det som kom­mer fra pro­fes­so­rer.

Som jurist ser jeg jevn­lig at fors­ke­re på and­re felt utta­ler seg skrå­sik­kert om hvor­dan jusen vir­ker uten at de har tatt seg bry­et med å set­te seg inn i den jusen de skri­ver om. Da blir som regel kon­klu­sjo­ne­ne lite inter­es­san­te, selv om de kan få fete og tab­lo­i­de over­skrif­ter. And­re kan sik­kert fin­ne nok av eksemp­ler på at juris­ter utta­ler seg uten å ha for­stått hvor­dan det de utta­ler seg om fak­tisk fun­ge­rer, så der er vi nok omtrent like gode (eller dår­li­ge).

Men når man som pro­fes­sor i sosial­psy­ko­lo­gi utta­ler seg om hvor­for folk opp­fat­ter et yrke som de gjør, da trod­de jeg fak­tisk at vi var innen­for det som bur­de være kjerne­om­rå­de for det­te faget. Da bør man ha litt mer enn myter og for­dom­mer å byg­ge på når man utta­ler seg offent­lig om and­re. Man begyn­ner å und­res over hva en sosial­psy­ko­log egent­lig gjør og hva slags meto­der de anven­der.

Print Friendly, PDF & Email