Hvor mye sikkerhet skal vi måtte finne oss i?

I dag skal Oba­ma hen­te sin ennå ikke helt for­tjen­te freds­pris. For vir­ke­lig å under­stre­ke freds­bud­ska­pet har man sper­ret av halve byen og satt ut bevæp­ne­de vak­ter. Jeg for­står at sik­ker­hets­til­tak er nød­ven­dig. Men hvor mye skal vi som bor og arbei­der her måt­te fin­ne oss i?

Jeg synes at vi for lengst har pas­sert gren­sen for hva befolk­nin­gen skal måt­te tåle. E6 blir sper­ret hvis Oba­ma kjø­rer bil fra Gar­der­moen til Oslo. Ikke bare sper­rer man vei­en, man sper­rer også gang­bro­er m.m. Da Clin­ton ble en av mine ven­ner holdt til­ba­ke i lang tid på vei til jobb. Han skul­le gjen­nom en gang­tunell under E6, men det fikk han ikke lov til. Vi som arbei­der i sen­trum får sta­dig nye mel­din­ger om hva vi ikke kan gjø­re. Noen ste­der har man fått klar beskjed om at ansat­te får hol­de seg hjem­me den dagen Oba­ma er her. Noen har så ube­ha­ge­li­ge min­ner om tru­en­de sik­ker­hets­vak­ter fra Clin­tons besøk at de den­ne gan­gen vel­ger å hol­de seg hjem­me. Selv pas­se­rer jeg Nobel-insti­tut­tet, USAs ambas­sa­de og Slot­tet på vei til jobb, så jeg vel­ger å arbei­de hjem­me den­ne dagen.

USA har klokke­tro på at våpen og pan­ser gir sik­ker­het. Jo fler våpen, desto bed­re sik­ker­het. Jeg deler ikke den­ne tro­en på våp­ne­nes vel­sig­nel­se. Det kan være grunn til å min­ne om at en av de svært få ter­ror­lig­nen­de epi­so­der vi har hatt i Oslo var da en bevæp­net sik­ker­hets­vakt ved den USAn­ske ambas­sa­den holdt per­so­na­let som gis­ler. Indi­ra Gan­dhi og Anwar Sadat ble beg­ge drept av egne sik­ker­hets­vak­ter.

Skal man ska­de Oba­ma i den bilen han kom­mer med må man vel ha anti-tanks våpen. Jeg er ingen våpen­eks­pert. Men jeg antar at vi da snak­ker om noe annet enn dis­kre­te hånd­vå­pen som kan skju­les blant til­skue­re. En sal­ve med maskin­pis­tol vil vel bare forsår­sa­ke riper i lak­ken. Det vir­ker menings­løst å hind­re fot­gjen­ge­re i å krys­se en vei hvor en pans­ret bil skal pas­se­re om en halv time.

Noen måne­der etter at Bill Clin­ton var i Oslo som pre­si­dent var jeg i Vene­zia. Da vi skul­le gå over Aka­de­mia-bro­en så vi et nok­så spek­ta­ku­lært føl­ge av gon­do­ler kom­me ned­over Canal Gran­de. Vi viss­te ikke hva det var. Det kun­ne være en regat­ta, en begra­vel­se, et bryl­lup eller en annen pro­se­sjon. Men vi var nys­gjer­ri­ge og ble stå­en­de på bro­en for å se hva det var. I den ene av gon­do­le­ne satt davæ­ren­de stat­sjef i Kina, Jiang Zemin og vin­ket. Ingen had­de under­søkt hva vi even­tu­elt måt­te ha med, ingen had­de hind­ret oss i å krys­se bro­en eller sagt at vi ikke fikk lov til å bli stå­en­de. Han seil­te rett under oss og vi kun­ne ha slup­pet hva som helst ned i gon­do­len.

Når det gjaldt sik­ker­hets­opp­legg (eller man­gel på sådann) var det en skri­ken­de kon­trast til hva vi had­de sett noen måne­der tid­li­ge­re da Bill Clin­ton var i Oslo, og som vi ser nå når Barack Oba­ma kom­mer. Noe midt i mel­lom bur­de være et aksep­ta­belt sik­ker­hets­nivå for beg­ge par­ter.

Det kan ikke være slik at res­ten av byen må stop­pe og alt annet må vike for­di en per­son kom­mer til lan­det, selv om den­ne per­sonen er USAs pre­si­dent.

Print Friendly, PDF & Email