Hva er forskningsformidling?

I en kro­nikk i Mor­gen­bla­det 11. desem­ber tar Kris­ti­an Gun­der­sen opp spørs­mål om forsk­nings­for­mid­ling under over­skrif­ten “Myter om for­mid­ling”. Det er ikke vans­ke­lig å være enig i det han opp­sum­me­rer i under­tit­te­len “Forsk­nings­re­sul­ta­te­nes nyt­te må ikke være avhen­gig av hva som sel­ger aviser”. Men som så man­ge mote­ord bru­kes forsk­nings­for­mid­ling i man­ge uli­ke betyd­nin­ger.

St.meld. nr. 30 (2008–2009) Kli­ma for forsk­ning heter det i avsnitt 12.4:

For­mid­ling kan være fors­ker­ret­tet, bru­ker­ret­tet og all­menn­ret­tet, men gjen­spei­ler all­tid øns­ket kom­mu­ni­ka­sjon og sam­hand­ling med sam­funns­liv, offent­lig for­valt­ning og nærings­liv. For­mid­ling inne­bæ­rer også det å ta i bruk forsk­nings­re­sul­ta­ter gjen­nom kom­mer­sia­li­se­ring av forsk­nings­re­sul­ta­ter.”

For forsk­nin­gen er den fors­ker­ret­te­de forsk­nin­gen utvil­somt den vik­tigs­te. Forsk­nings­re­sul­ta­ter gjø­res kjent for and­re fors­ke­re som kan byg­ge vide­re på dis­se, etter­prø­ve dem, kri­ti­se­re dem, osv. Den som skal dra nyt­te av slik for­mid­ling må ha inn­sikt og den når i liten grad fram til den inter­es­ser­te all­menn­het.

Jeg er litt usik­ker på hva man mener med “bru­ker­ret­tet” for­mid­ling. Men det er nær­lig­gen­de å tro at det­te er for­mid­ling som ret­ter seg mot pro­fe­sjo­ner. Dis­se bør være i stand til å lese fag­tids­skrif­ter innen sine områ­der slik at sær­skil­te for­mid­lings­til­tak ikke er sær­lig vik­tig her.

Hvor­dan man kan få seg til å mene at kom­mer­sia­li­se­ring er for­mid­ling for­står jeg ærlig talt ikke. De som lager pro­duk­ter med utgangs­punkt i forsk­ning utnyt­ter resul­ta­te­ne, men jeg kan ikke se at de for­mid­ler resul­ta­te­ne.

All­menn­ret­tet for­mid­ling er utdy­pet i den for­ri­ge forsk­nings­mel­din­gen, St.meld. nr. 20 (2004–2005) Vil­je til forsk­ning. Her heter det i avsnitt 7.2:

All­menn­ret­tet forsk­nings­for­mid­ling kan være et mid­del for å nå fle­re mål, her­under det å heve befolk­nin­gens gene­rel­le kunn­skaps­nivå. Vide­re styr­ker spen­nen­de og god forsk­nings­for­mid­ling nys­gjer­rig­het og vite­be­gjær.”

Vide­re:

Forsk­nings­for­mid­ling kan også være et mid­del i en demo­kra­ti­se­rings­pro­sess. All­menn­he­ten bør være i stand til å la viten­ska­pe­lig basert kunn­skap påvir­ke valg og vur­de­rin­ger både i dag­lig­li­vet og i poli­tisk sam­men­heng. Aktiv sam­funns­del­ta­kel­se er avhen­gig av evne og mulig­het til å inn­hen­te rele­vant infor­ma­sjon, og være i stand til å vur­de­re infor­ma­sjo­nens tro­ver­dig­het og kva­li­tet. I til­legg er det nød­ven­dig å kjen­ne til aktu­el­le infor­ma­sjons­kil­der.”

God all­menn­for­mid­ling kan for­tel­le sam­fun­net om hva fors­ke­re dri­ver med og gjø­re unge men­nes­ker inter­es­sert i forsk­ning. Det er uten tvil posi­tivt. Det er også vik­tig at poli­ti­ke­re og de som vel­ger poli­ti­ke­re ser noe av det fors­ker­ne hol­der på med.

Når det gjel­der all­menn­dan­nel­sen er jeg mer skep­tisk til ver­di­en av for­mid­ling gjen­nom all­menn­me­di­er. Når resul­ta­te­ne anret­tes på medie­venn­lig måte og der­et­ter bear­bei­des av en tab­lo­id jour­na­list uten inn­sikt i saks­fel­tet er nok den inn­sikt som for­mid­les nok­så begren­set. Ofte kan den bli direk­te mis­vi­sen­de. Jeg skal være var­som med å mene mye om spørs­mål uten­for eget fag­felt. Men gjen­nom media får man inn­trykk av vel­dig stei­le fron­ter mel­lom klima­fors­ke­re. Hører man fors­ker­ne selv blir inn­tryk­ket at de er eni­ge om mye, men f.eks. ueni­ge om hvor stor betyd­ning de uli­ke fak­to­rer har for klima­ut­vik­lin­gen. Da blir det en van­lig og gans­ke nyan­sert fag­lig uenig­het, noe som ikke inter­es­se­rer medie­ne. Medie­ne er først og fremst inter­es­sert i å sel­ge sine egne pro­duk­ter, ikke i å gi noe balan­sert og dek­ken­de bil­de av vir­ke­lig­he­ten.

Dess­ver­re skjem­mes forsk­nings­for­mid­lin­gen også av at enkel­te fors­ke­re mis­bru­ker sin fors­ker­sta­tus til å frem­me poli­tis­ke stand­punk­ter (i vid for­stand). Det er litt for man­ge opp­slag av typen “fors­ker mener at …”, “fors­ker påstår at …”, “fors­ker kri­ti­se­rer …”, osv, hvor det som pre­sen­te­res bare er fors­ke­rens menin­ger om kon­tro­ver­si­el­le saker uten at det byg­ger på forsk­ning. Kan man få to fors­ke­re som mener om hver­and­re, da har medie­ne fått det de liker aller best: Per­son­kon­flik­ter.

Det har vokst fram en mer dedi­kert forsk­nings­jour­na­lis­tikk som frem­står som mer seriøs. Men jeg er usik­ker på hvor langt den­ne egent­lig når.

Fors­ke­re opp­trer ofte som eks­per­ter i media. Her repre­sen­te­rer man forsk­nings­ba­sert inn­sikt mer enn å pre­sen­te­re egent­li­ge forsk­nings­re­sul­ta­ter. Anta­ge­lig­vis er deres bidrag til folke­opp­lys­nin­gen stør­re når de opp­trer slik enn når medie­ne lager opp­slag om spek­ta­ku­læ­re eller kuriø­se forsk­nings­re­sul­ta­ter. Når vi nå igjen har sett et (hel­dig­vis mis­lyk­ket) for­søk på ter­ror kan nok Anders Romar­heim gi mer inn­sikts­ful­le kom­men­ta­rer en de man får når jour­na­lis­ter spør hver­and­re. Der­med bidrar han til at folk får litt bed­re for­stå­el­se for hva som skjer.

Jeg synes det er vans­ke­lig å skil­le mel­lom forsk­ningsfor­mid­ling og kunn­skapsfor­mid­ling. All noen­lun­de seriøs fag­lit­te­ra­tur er i en for­stand forsk­nings­for­mid­ling. Den byg­ger på forsk­ning selv om den kan lig­ge et styk­ke bak forsk­nings­fron­ten. Men hvis målet er å “heve befolk­nin­gens gene­rel­le kunn­skaps­nivå” er grunn­kunn­ska­per vik­ti­ge­re enn sis­te nytt fra forsk­nings­fron­ten. Her har fors­ker­ne en vik­tig rol­le, men da er det ikke det nyes­te nye man pre­sen­te­rer.

Den vik­tigs­te for­mid­ling av forsk­nings­re­sul­ta­ter nev­nes ikke når man snak­ker om forsk­nings­for­mid­ling. Den skjer gjen­nom vår under­vis­ning. At det utdan­nes folk som har til­eg­net seg fagets basis og meto­der, og som der­med har grunn­lag for å hen­ge med i fagets utvik­ling, er langt vik­ti­ge­re enn noen presse­opp­slag. For en mer løpen­de forsk­nings­for­mid­ling er forsk­nings­ba­sert etter- og videre­ut­dan­ning langt vik­ti­ge­re enn jour­na­lis­tisk omta­le. Opp­haus­sin­gen av for­mid­lin­ge­ne gjen­nom gene­rel­le media er først og fremst et tegn på at fors­ker­ne, eller i alle fall forsk­nings­po­li­ti­ke­re og -byrå­kra­ter, har blitt fan­get av medias gans­ke opp­blås­te selv­bil­de.

Forsk­ning er lang­sik­tig og tål­mo­dig arbeid. Man må ha et lang­sik­tig per­spek­tiv på kunn­skapsut­iv­kling og kunn­skaps­for­mid­ling. Det vik­tigs­te er og blir at resul­ta­ter for­mid­les til and­re fors­ke­re, til stu­den­ter og til pro­fe­sjo­ner.

Print Friendly, PDF & Email