Gastroporno

Sto­re flot­te koke­bø­ker er gastro­por­no og vil ikke få folk til å lage mer mat, sier pro­fes­sor i sosial­an­tro­po­lo­gi Runar Døving, i føl­ge NRK. Det er en ny epi­so­de i hans kors­tog mot (man­gel på) norsk mat­kul­tur.

Jeg har en hyl­le full av gastro­por­no på kjøk­ke­net. Det kom­mer sta­dig nye bøker inn i den por­no­hyl­la. Jeg har mye annen por­no også: Musikk­por­no (sær­lig gitar­por­no), foto­por­no (om foto, ikke gam­mel­dag­se porno­bil­der), jeg har en hyl­le med reise­por­no og sik­kert en del annet. And­re har bil­por­no, mote­por­no, jakt- og fiske­por­no, sports­por­no, natur­por­no, osv. Man­ge har sik­kert por­no i tra­di­sjo­nell for­stand også, men det blir nok ikke “cof­fe tab­le books”.

Poen­get med por­no er ikke at man skal gjø­re alt som por­no­gra­fi­en avbil­der og beskri­ver. Det kan være mor­somt å lese por­no like­vel. God por­no kan gi idé­er og inspi­ra­sjon. De fær­res­te tyr til por­no for å fin­ne en opp­skrift på hvor­dan de skal gjø­re det i dag (eller natt) og bare de gales­te prø­ver alt. Vi pluk­ker med oss noe, utvi­der per­spek­ti­vet og får et stør­re reper­toar. Mitt gastro­no­mis­ke liv har blitt beri­ket av gastro­por­no selv om jeg bare unn­taks­vis hen­ter fram den­ne por­no­gra­fi­en når jeg skal prak­ti­se­re selv.

Vi har selv­føl­ge­lig også opp­lys­nings­lit­te­ra­tur som gir mer kli­nis­ke beskri­vel­ser av hva man kan gjø­re og hvor­dan det bør gjø­res. Noen at dis­se er skre­vet med vidd og humor, i til­legg til å være infor­ma­ti­ve. And­re er bare infor­ma­ti­ve. Jeg slut­ter meg gjer­ne til de som i det året vi nå går ut av har anbe­falt Tom Vic­tor Gaus­dal og Ole Mar­tin Alf­sen: Fami­lie­koke­boka. Det er en god opp­lys­nings­bok med humor og man­ge gode tips. Boka er pir­ren­de, og har porno­kva­li­te­ter.

Jeg tol­ker inter­es­sen for gastro­por­no på en annen måte enn Runar Døving. Ingen gid­der å kjø­pe bøker om og lese om noe de ikke er inter­es­sert i. Økt inter­es­se for gastro­por­no viser at det er økt inter­es­se for mat. At hver­da­gen ikke strek­ker til når vi kom­mer hjem fra jobb og det litt for ofte blir “ikke i kveld” betyr ikke at vi ikke er inter­es­sert og gjer­ne skul­le ha gjort det.

Runar Døving nev­ner Mor­ten Scha­ken­das bok “Om bol­ler brød og til­fel­dig­he­ter fra bake­ri­et i Lom” som et eksem­pel på gastro­por­no. Den ble kåret til årets koke­bok 2009 og har solgt godt. At 15.000 er inter­es­sert i en bok om å bake godt brød synes jeg er flott.

Men vel så inter­es­sant er det at Mor­ten Scha­ken­da kan dri­ve et slikt bake­ri på et lite sted som Lom (som tak­ket være Arne Bri­mis pio­neer­inn­sats har utvik­let seg til et kuli­na­risk sen­ter). I Oslo sto folk i kø for å kjø­pe godt (og dyrt) brød fra Åpent bake­ri. Nå har de hel­dig­vis økt kapa­si­te­ten slik at det ikke er like mye kø, og de har fått kon­kur­ran­se fra blant annet Godt brød og Uni­ted Bake­ries (hvor­for må de ha engelsk navn?) som også sat­ser på kva­li­tet frem­for at det skal være bil­lig. Fort­satt er det man­ge som kjø­per smak­løst brød til 6,90 hos bil­lig­kje­de­ne. Bil­lig­brød til fro­kost og Gran­dio­sa til mid­dag, det er en gans­ke depri­me­ren­de meny. Men sta­dig fler synes å vel­ge noe annet.

Det er ikke nok bare å lese om det. Prak­sis under god vei­led­ning er god hjelp, og kan­skje får man gjen­nom slik prak­sis også et bed­re grunn­lag for å nyt­tig­gjø­re seg por­no­gra­fi­en. Det er nå drøyt 10 år siden jeg var på mitt førs­te mat­kurs siden skole­kjøk­ken­ti­me­ne på ung­doms­ko­len og siden jeg for­lot min mors kjøk­ken. Det­te var på det davæ­ren­de Gastro­no­misk insti­tutt, som etter en kon­kurs har gjen­opp­stått (i Oslo) som Kuli­na­risk aka­de­mi. (I Stav­an­ger har de fort­satt som Gastro­no­misk insti­tutt.) Kur­set gikk over tre kvel­der og het Det mes­te om det bes­te, med under­tit­tel Grunn­leg­gen­de koke­kunst. Siden jeg var på kur­set sam­men med min da 13 år gam­le dat­ter må jeg slip­pe por­no­gra­fimeta­fo­ren. Vi skal ikke ha noe barne­por­no­gra­fi. Kur­set har igjen blitt satt på time­pla­nen i et sam­ar­beid mel­lom Ape­ri­tif og Kuli­na­risk aka­de­mi. Det kan varmt anbe­fa­les!

Siden debu­ten for drøyt ti år siden har vært på man­ge mat­kurs. Noe av det vi har lært på kurs har jeg laget en rek­ke gan­ger siden. Annet har jeg ikke laget etter kur­set. Indu­stri­mat som sup­pe- og sause­po­ser er ute av vår hus­hold­ning. Una­sett om man har laget ret­te­ne i etter­tid eller ikke er det all­tid vært mor­somt å lage mat under kyn­dig vei­led­ning — og avslut­te det hele med et godt mål­tid hvor vi spi­ser det vi har laget.  Ape­ri­tif og Jacobs har gode kurs­til­bud.

Et PS:

Det­te er en les­ver­dig artik­kel fra DN D2 om Hjem­me-Gour­met. Jeg har akku­rat vært hos Sebas­ti­en Bruno (nett­si­den er under uvtik­ling og inne­hol­der fore­lø­pig ikke noe) og kjøpt mak­ro­ner med en japansk frukt som i føl­ge Sebas­ti­en Bruno pas­ser vel­dig godt til Champag­ne. Jeg ser fram til å sma­ke dem med Champag­ne i kveld.

Print Friendly, PDF & Email