Store flotte kokebøker er gastroporno og vil ikke få folk til å lage mer mat, sier professor i sosialantropologi Runar Døving, i følge NRK. Det er en ny episode i hans korstog mot (mangel på) norsk matkultur.
Jeg har en hylle full av gastroporno på kjøkkenet. Det kommer stadig nye bøker inn i den pornohylla. Jeg har mye annen porno også: Musikkporno (særlig gitarporno), fotoporno (om foto, ikke gammeldagse pornobilder), jeg har en hylle med reiseporno og sikkert en del annet. Andre har bilporno, moteporno, jakt- og fiskeporno, sportsporno, naturporno, osv. Mange har sikkert porno i tradisjonell forstand også, men det blir nok ikke “coffe table books”.
Poenget med porno er ikke at man skal gjøre alt som pornografien avbilder og beskriver. Det kan være morsomt å lese porno likevel. God porno kan gi idéer og inspirasjon. De færreste tyr til porno for å finne en oppskrift på hvordan de skal gjøre det i dag (eller natt) og bare de galeste prøver alt. Vi plukker med oss noe, utvider perspektivet og får et større repertoar. Mitt gastronomiske liv har blitt beriket av gastroporno selv om jeg bare unntaksvis henter fram denne pornografien når jeg skal praktisere selv.
Vi har selvfølgelig også opplysningslitteratur som gir mer kliniske beskrivelser av hva man kan gjøre og hvordan det bør gjøres. Noen at disse er skrevet med vidd og humor, i tillegg til å være informative. Andre er bare informative. Jeg slutter meg gjerne til de som i det året vi nå går ut av har anbefalt Tom Victor Gausdal og Ole Martin Alfsen: Familiekokeboka. Det er en god opplysningsbok med humor og mange gode tips. Boka er pirrende, og har pornokvaliteter.
Jeg tolker interessen for gastroporno på en annen måte enn Runar Døving. Ingen gidder å kjøpe bøker om og lese om noe de ikke er interessert i. Økt interesse for gastroporno viser at det er økt interesse for mat. At hverdagen ikke strekker til når vi kommer hjem fra jobb og det litt for ofte blir “ikke i kveld” betyr ikke at vi ikke er interessert og gjerne skulle ha gjort det.
Runar Døving nevner Morten Schakendas bok “Om boller brød og tilfeldigheter fra bakeriet i Lom” som et eksempel på gastroporno. Den ble kåret til årets kokebok 2009 og har solgt godt. At 15.000 er interessert i en bok om å bake godt brød synes jeg er flott.
Men vel så interessant er det at Morten Schakenda kan drive et slikt bakeri på et lite sted som Lom (som takket være Arne Brimis pioneerinnsats har utviklet seg til et kulinarisk senter). I Oslo sto folk i kø for å kjøpe godt (og dyrt) brød fra Åpent bakeri. Nå har de heldigvis økt kapasiteten slik at det ikke er like mye kø, og de har fått konkurranse fra blant annet Godt brød og United Bakeries (hvorfor må de ha engelsk navn?) som også satser på kvalitet fremfor at det skal være billig. Fortsatt er det mange som kjøper smakløst brød til 6,90 hos billigkjedene. Billigbrød til frokost og Grandiosa til middag, det er en ganske deprimerende meny. Men stadig fler synes å velge noe annet.
Det er ikke nok bare å lese om det. Praksis under god veiledning er god hjelp, og kanskje får man gjennom slik praksis også et bedre grunnlag for å nyttiggjøre seg pornografien. Det er nå drøyt 10 år siden jeg var på mitt første matkurs siden skolekjøkkentimene på ungdomskolen og siden jeg forlot min mors kjøkken. Dette var på det daværende Gastronomisk institutt, som etter en konkurs har gjenoppstått (i Oslo) som Kulinarisk akademi. (I Stavanger har de fortsatt som Gastronomisk institutt.) Kurset gikk over tre kvelder og het Det meste om det beste, med undertittel Grunnleggende kokekunst. Siden jeg var på kurset sammen med min da 13 år gamle datter må jeg slippe pornografimetaforen. Vi skal ikke ha noe barnepornografi. Kurset har igjen blitt satt på timeplanen i et samarbeid mellom Aperitif og Kulinarisk akademi. Det kan varmt anbefales!
Siden debuten for drøyt ti år siden har vært på mange matkurs. Noe av det vi har lært på kurs har jeg laget en rekke ganger siden. Annet har jeg ikke laget etter kurset. Industrimat som suppe- og sauseposer er ute av vår husholdning. Unasett om man har laget rettene i ettertid eller ikke er det alltid vært morsomt å lage mat under kyndig veiledning — og avslutte det hele med et godt måltid hvor vi spiser det vi har laget. Aperitif og Jacobs har gode kurstilbud.
Et PS:
Dette er en lesverdig artikkel fra DN D2 om Hjemme-Gourmet. Jeg har akkurat vært hos Sebastien Bruno (nettsiden er under uvtikling og inneholder foreløpig ikke noe) og kjøpt makroner med en japansk frukt som i følge Sebastien Bruno passer veldig godt til Champagne. Jeg ser fram til å smake dem med Champagne i kveld.