Hva gjør en sosialpsykolog?

Pro­fes­sor i sosial­psy­ko­lo­gi ved NTNU Arnulf Kol­stad utta­ler seg til Dag­bla­det om hvor­for noen yrker har høy­ere pre­sti­sje enn and­re. Han er over­ras­ket over at advo­ka­ter kom­mer så høyt på lis­ten, og sier:

— En bety­de­lig del av advo­kat­bran­sjen job­ber med for­ret­nings­juss. De lever av å fin­ne hul­ler i skatte­lo­ven, slik at rike men­nes­ker kan lure unna skatt ved hjelp av smar­te triks. At dét skal gi sta­tus, for­bau­ser meg. Den­ne yrkes­grup­pa har nep­pe sta­tus av sam­me grunn som lege­ne, som nyter respekt for det vik­ti­ge bidra­get de gjør i sam­fun­net. Vi had­de nok ikke fått sam­me ran­ge­ring der­som folk ble bedt om å pluk­ke ut yrkes­grup­pe­ne de har mest respekt for.”

Han kan selv­føl­ge­lig ha for­søkt å være mor­som. Eller kan­skje er han feil­si­tert. Vi kan all­tid skyl­de på media når vi har sagt noe dumt, og vi blir gjer­ne trodd på det. Men når sant skal sies så har ald­ri jeg opp­levd ikke å få mine utta­lel­ser til­sendt for sitat­s­jekk før de pub­li­se­res. Så selv om våre utta­lel­ser kan bli satt i sam­men­hen­ger vi ikke er kom­for­tab­le med eller få over­skrif­ter vi ikke liker, så kan vi ikke vri oss unna sita­tet. Enten har vi god­kjent utta­lel­sen eller så har vi opp­trådt sær­de­les upro­fe­sjo­nelt i for­hold til media.

Con­ti­nue read­ing Hva gjør en sosial­psy­ko­log?

Hvorfor offentliggjøres ikke Sejersted II-utvalget, opphavsrett ved UiO?

Det såkal­te “Sejer­sted II-utval­get” avga sin inn­sil­ling “Utred­ning om opp­havs­rett ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo” den 25. okto­ber. Siden har vi ven­tet på at den skal gjø­res kjent for ansat­te ved UiO og and­re inter­es­ser­te.

Selv fikk jeg til­gang til inn­stil­lin­gen kort tid etter at den var avgitt. Men siden jeg had­de fått den under hån­den avsto jeg fra å mene noe om den­ne offent­lig. Sene­re ble jeg imid­ler­tid kon­tak­tet av en jour­na­list fra For­ker­fo­rum som kun­ne for­tel­le at han had­de fått inn­stil­lin­gen over­sendt fra UiO etter å ha bedt om den­ne. Jeg fikk også inn­stil­lin­gen over­sendt fra ved­kom­men­de jour­na­list. Da syn­tes ikke jeg det var noen grunn til å beva­re taus­he­ten len­ger, og skrev en kom­men­tar til inn­stil­lin­gen.

Sam­ti­dig med at jeg skrev min kom­men­tar send­te jeg en hen­ven­del­se til de ansvar­li­ge for infor­ma­sjon ved UiO og spur­te om når den vil­le bli offent­lig­gjort. Egent­lig reg­net jeg med at det hele skyld­tes en glipp og mitt spørs­mål var mest ment som en påmin­nel­se om at her had­de noen glemt noe.

Med det­te utgangs­punk­tet ble jeg gans­ke over­ras­ket da jeg i dag fikk en e‑post fra kom­mu­ni­ka­sjons­av­de­lin­gen som, etter å ha fulgt opp min fore­spør­sel internt, kun­ne for­tel­le at den had­de vært til ori­en­te­ring i uni­ver­si­tets­di­rek­tø­rens leder­grup­pe. Den vil­le ikke bli lagt ut på net­tet før den var fer­dig behand­let på UiO.

Con­ti­nue read­ing Hvor­for offent­lig­gjø­res ikke Sejer­sted II-utval­get, opp­havs­rett ved UiO?

Universitetet i Tromsø og ansattes opphavsrett

Sty­ret ved Uni­ver­si­te­tet i Tromsø ved­tok 19. novem­ber 2009 et Reg­le­ment om arbeids­gi­vers rett til arbeids­re­sul­ta­ter. Ved­ta­ket tyder dess­ver­re på begren­set inn­sikt i hva det­te fak­tisk drei­er seg om. De føy­er seg inn i rek­ken av dem som kan­skje kan noe om patent, og så tror at det kan gjø­res gjel­den­de for alt under over­skrif­ten “IPR”. For de som mang­ler inn­sikt klin­ger det visst bed­re på engelsk.  Jeg hol­der i det føl­gen­de patent uten­for, og tar utgangs­punkt i opp­havs­rett.

Uni­ver­si­tets­sty­ret “snub­ler på hopp­kan­ten”. I doku­ment­ho­det angis føl­gen­de som hjem­mel for reg­le­men­tet: Lov 17. april 1970 nr. 21 om ret­ten til opp­fin­nel­ser som er gjort av arbeids­ta­ke­re og  “Fel­les ret­tig­hets­po­li­tikk for Nor­ges uni­ver­si­te­ter”. Arbeids­ta­ker­opp­fin­ner­lo­ven er grei nok så langt den rek­ker, men den gjel­der bare for patent. Ved sin hen­vis­ning til den­ne under­stre­ker uni­ver­si­tets­le­del­sen at de nep­pe har tenkt len­ger enn til patent. “Fel­les ret­tig­hets­po­li­tikk for Nor­ges uni­ver­si­te­ter” er et doku­ment som nær­mest har blitt til ved en arbeids­ulyk­ke. Det sir­ku­le­rer som et uda­tert doku­ment uten angi­vel­se av opp­hav så det er i alle fall ikke noen hjem­mel. Inn­holds­mes­sig er det dess­uten et sær­de­les svakt doku­ment som først og fremst viser at de som laget doku­men­tet mang­let den nød­ven­di­ge inn­sikt.

I uni­ver­si­te­tets­di­rek­tø­rens saks­frem­legg pkt 3 heter det at etab­lert prak­sis om at den enkel­te ansat­te behol­der opp­havs­ret­ten til sine verk had­de støt­te i det såkal­te lærerunn­ta­ket i arbeids­ta­ker­opp­fin­ner­lo­ven. Det­te er feil. Det har byg­get på at noen ret­tig­hets­over­dra­gel­se ikke har vært nød­ven­dig for at ansat­tel­ses­for­hol­det skal nå si mål.

Con­ti­nue read­ing Uni­ver­si­te­tet i Tromsø og ansat­tes opp­havs­rett

Norge — et land i kø

Det var min fransk­læ­rer som inspi­rer­te meg til å skri­ve den­ne kom­men­ta­ren. Hun er en myn­dig og streng, godt vok­sen fransk dame som har bodd i Nor­ge en del år. Hun had­de hatt et møte med norsk helse­ve­sen. Hun treng­te en under­sø­kel­se. Jeg vet ikke for hva, men hun men­te det var noe som has­tet. Hun kun­ne få time om en måned. Det rys­tet hen­nes frans­ke sjel. En måneds vente­tid for lege­time er uten­ke­lig i Frank­ri­ke. Like uten­ke­lig er det med syke­hus­køer og kor­ri­dor­pa­si­en­ter.

Nå fikk min fransk­læ­rer time. Hun fikk det hos den sam­me legen. Hvis det kun­ne gjø­res pri­vat, da kun­ne hun få time med en gang. Men da kos­tet det 1.900 kro­ner. Hun kun­ne ikke for­stå at nord­menn fant seg i det­te, i et rikt land som liker å hev­de at det er ver­dens bes­te land å bo i.

Den ube­ha­ge­li­ge sann­het er kan­skje at det er det­te vi er opp­dratt til. “Mana­ge­ment by que­ues” er et prin­sipp med lan­ge tra­di­sjo­ner i Nor­ge. Det dob­belt­spo­re­de sys­te­met med en kø for “folk flest” og mulig­he­ter for å beta­le seg ut av køen for de som har råd har også en lang tra­di­sjon. Den som vil nyte godt av et offent­lig gode må stil­le seg i kø, de som kan beta­le selv kan fin­ne and­re løs­nin­ger.

Con­ti­nue read­ing Nor­ge — et land i kø

Hvem har spillselskapene hyret til å plante nyheter i E24?

I dag, 2. desem­ber, har E24 to opp­slag om penge­spill og idrett. Først topp­opp­sla­get om at Nor­ge  “Nek­ter spill­sel­ska­per å spon­se idret­ten” og der­et­ter en artik­kel om at spille­ve­ran­dø­rer “Leve­rer topp­fot­ball gra­tis på nett”. Til­fel­dig? Nep­pe! Alarm! Det­te stin­ker av et PR-byrå som har klart å få inn saker etter opp­drag fra spill­sel­ska­per.

Til spørs­må­let om pen­ger fra spill­sel­ska­pe­ne går til sam­funns­nyt­ti­ge for­mål (i Nor­ge ofrer vi gjer­ne folk så len­ge det går til “gode for­mål” som idrett) sva­rer de at de gjer­ne vil­le ha spon­set idrett, men får ikke lov. Som om spon­sing er et godt for­mål. Det er rekla­me. Så sup­ple­res det hele med “glad­ny­he­ten” om at man ved å regist­re­re seg som bru­ker hos spill­seslka­per kan se topp­fot­ball på net­tet gra­tis.

Det er hele er selv­føl­ge­lig pak­ket inn i en litt kri­tisk ram­me. Det må se ut som jour­na­lis­tikk og ikke presse­mel­din­ger.

Årets julekalender 2009 er på plass.