Hva gjør en sosialpsykolog?

Professor i sosialpsykologi ved NTNU Arnulf Kolstad uttaler seg til Dagbladet om hvorfor noen yrker har høyere prestisje enn andre. Han er overrasket over at advokater kommer så høyt på listen, og sier:

“— En betydelig del av advokatbransjen jobber med forretningsjuss. De lever av å finne huller i skatteloven, slik at rike mennesker kan lure unna skatt ved hjelp av smarte triks. At dét skal gi status, forbauser meg. Denne yrkesgruppa har neppe status av samme grunn som legene, som nyter respekt for det viktige bidraget de gjør i samfunnet. Vi hadde nok ikke fått samme rangering dersom folk ble bedt om å plukke ut yrkesgruppene de har mest respekt for.”

Han kan selvfølgelig ha forsøkt å være morsom. Eller kanskje er han feilsitert. Vi kan alltid skylde på media når vi har sagt noe dumt, og vi blir gjerne trodd på det. Men når sant skal sies så har aldri jeg opplevd ikke å få mine uttalelser tilsendt for sitatsjekk før de publiseres. Så selv om våre uttalelser kan bli satt i sammenhenger vi ikke er komfortable med eller få overskrifter vi ikke liker, så kan vi ikke vri oss unna sitatet. Enten har vi godkjent uttalelsen eller så har vi opptrådt særdeles uprofesjonelt i forhold til media.

Continue reading Hva gjør en sosialpsykolog?

Hvorfor offentliggjøres ikke Sejersted II-utvalget, opphavsrett ved UiO?

Det såkalte “Sejersted II-utvalget” avga sin innsilling “Utredning om opphavsrett ved Universitetet i Oslo” den 25. oktober. Siden har vi ventet på at den skal gjøres kjent for ansatte ved UiO og andre interesserte.

Selv fikk jeg tilgang til innstillingen kort tid etter at den var avgitt. Men siden jeg hadde fått den under hånden avsto jeg fra å mene noe om denne offentlig. Senere ble jeg imidlertid kontaktet av en journalist fra Forkerforum som kunne fortelle at han hadde fått innstillingen oversendt fra UiO etter å ha bedt om denne. Jeg fikk også innstillingen oversendt fra vedkommende journalist. Da syntes ikke jeg det var noen grunn til å bevare tausheten lenger, og skrev en kommentar til innstillingen.

Samtidig med at jeg skrev min kommentar sendte jeg en henvendelse til de ansvarlige for informasjon ved UiO og spurte om når den ville bli offentliggjort. Egentlig regnet jeg med at det hele skyldtes en glipp og mitt spørsmål var mest ment som en påminnelse om at her hadde noen glemt noe.

Med dette utgangspunktet ble jeg ganske overrasket da jeg i dag fikk en e-post fra kommunikasjonsavdelingen som, etter å ha fulgt opp min forespørsel internt, kunne fortelle at den hadde vært til orientering i universitetsdirektørens ledergruppe. Den ville ikke bli lagt ut på nettet før den var ferdig behandlet på UiO.

Continue reading Hvorfor offentliggjøres ikke Sejersted II-utvalget, opphavsrett ved UiO?

Universitetet i Tromsø og ansattes opphavsrett

Styret ved Universitetet i Tromsø vedtok 19. november 2009 et Reglement om arbeidsgivers rett til arbeidsresultater. Vedtaket tyder dessverre på begrenset innsikt i hva dette faktisk dreier seg om. De føyer seg inn i rekken av dem som kanskje kan noe om patent, og så tror at det kan gjøres gjeldende for alt under overskriften “IPR”. For de som mangler innsikt klinger det visst bedre på engelsk.  Jeg holder i det følgende patent utenfor, og tar utgangspunkt i opphavsrett.

Universitetsstyret “snubler på hoppkanten”. I dokumenthodet angis følgende som hjemmel for reglementet: Lov 17. april 1970 nr. 21 om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere og  “Felles rettighetspolitikk for Norges universiteter”. Arbeidstakeroppfinnerloven er grei nok så langt den rekker, men den gjelder bare for patent. Ved sin henvisning til denne understreker universitetsledelsen at de neppe har tenkt lenger enn til patent. “Felles rettighetspolitikk for Norges universiteter” er et dokument som nærmest har blitt til ved en arbeidsulykke. Det sirkulerer som et udatert dokument uten angivelse av opphav så det er i alle fall ikke noen hjemmel. Innholdsmessig er det dessuten et særdeles svakt dokument som først og fremst viser at de som laget dokumentet manglet den nødvendige innsikt.

I universitetetsdirektørens saksfremlegg pkt 3 heter det at etablert praksis om at den enkelte ansatte beholder opphavsretten til sine verk hadde støtte i det såkalte lærerunntaket i arbeidstakeroppfinnerloven. Dette er feil. Det har bygget på at noen rettighetsoverdragelse ikke har vært nødvendig for at ansattelsesforholdet skal nå si mål.

Continue reading Universitetet i Tromsø og ansattes opphavsrett

Norge – et land i kø

Det var min fransklærer som inspirerte meg til å skrive denne kommentaren. Hun er en myndig og streng, godt voksen fransk dame som har bodd i Norge en del år. Hun hadde hatt et møte med norsk helsevesen. Hun trengte en undersøkelse. Jeg vet ikke for hva, men hun mente det var noe som hastet. Hun kunne få time om en måned. Det rystet hennes franske sjel. En måneds ventetid for legetime er utenkelig i Frankrike. Like utenkelig er det med sykehuskøer og korridorpasienter.

Nå fikk min fransklærer time. Hun fikk det hos den samme legen. Hvis det kunne gjøres privat, da kunne hun få time med en gang. Men da kostet det 1.900 kroner. Hun kunne ikke forstå at nordmenn fant seg i dette, i et rikt land som liker å hevde at det er verdens beste land å bo i.

Den ubehagelige sannhet er kanskje at det er dette vi er oppdratt til. “Management by queues” er et prinsipp med lange tradisjoner i Norge. Det dobbeltsporede systemet med en kø for “folk flest” og muligheter for å betale seg ut av køen for de som har råd har også en lang tradisjon. Den som vil nyte godt av et offentlig gode må stille seg i kø, de som kan betale selv kan finne andre løsninger.

Continue reading Norge – et land i kø

Hvem har spillselskapene hyret til å plante nyheter i E24?

I dag, 2. desember, har E24 to oppslag om pengespill og idrett. Først toppoppslaget om at Norge  “Nekter spillselskaper å sponse idretten” og deretter en artikkel om at spilleverandører “Leverer toppfotball gratis på nett”. Tilfeldig? Neppe! Alarm! Dette stinker av et PR-byrå som har klart å få inn saker etter oppdrag fra spillselskaper.

Til spørsmålet om penger fra spillselskapene går til samfunnsnyttige formål (i Norge ofrer vi gjerne folk så lenge det går til “gode formål” som idrett) svarer de at de gjerne ville ha sponset idrett, men får ikke lov. Som om sponsing er et godt formål. Det er reklame. Så suppleres det hele med “gladnyheten” om at man ved å registrere seg som bruker hos spillseslkaper kan se toppfotball på nettet gratis.

Det er hele er selvfølgelig pakket inn i en litt kritisk ramme. Det må se ut som journalistikk og ikke pressemeldinger.

Årets julekalender 2009 er på plass.

SIMG_2091

Da var årets julekalender på plass. Som vanlig består den av en kasse assortert juleøl – det bli en luke for hver dag i julekalenderperioden. Her har innholdet ennå ikke blitt plassert i kassen.

Denne gangen består kalenderen av:

Nøgne Ø God Jul 2009
Nissefar 2009
Aass Juleøl Premium 2009
Ringnes Julebokk 2009
Berentsens Jule-Avec 2009
Thy Økologisk Juleren
Bocq Christmas 2009
Underlig Jul 2009
Aass Juleøl 2009 “Det originale” sterkøl
CB Juleøl 2009
Berentsens Julefnugg 2009
Dahls Juleøl 2009
Fredrikstad Juleøl 2009
Borg Juleøl 2009
Ringnes Juleøl 2009
Hansa Juleøl 2009
Hansa Ekstra Vellagret Julebrygg 2009
Anchor Christmas 2008
Grans Juleøl 2009
Mack Juleøl 2009
Stone Brewing Special Holliday Ale
Samuel Smith’s Winter Welcome Ale
Noël de Silenrieux
Lervig Juleøl