Alle skriver og sier det de vil, og det finnes ingen lojalitet

Det­te er et punkt som Dagens Nærings­liv har hen­tet fra en McK­in­sey-rap­port om UiO. DN hev­der at McK­in­sey gir UiO stryk­ka­rak­ter. Jeg har for­søkt å lese McK­in­sey-rap­por­ten. Kan­skje har jeg ikke nok tre­ning i å lese new­speak fra kon­su­lent­bran­sjen. Jeg fikk lite ut av den. For meg frem­strår den som en sam­ling sli­des med kule­punk­ter uten at de under­lig­gen­de data og ana­ly­se (hvis det fin­nes noen), kom­mer fram.

Jeg lurer på hva et sel­skap som McK­in­sey egent­lig har å bidra med i for­hold til et uni­ver­si­tet. Man kun­ne håpe at UiO ikke har betalt alt for mye for det­te, men det er nok nep­pe til­fel­le. Det McK­in­sey vir­ke­lig er kjent for er å være dyre.

Jeg har ved en rek­ke anled­nin­ger kri­ti­sert for­hold ved UiO, og var der­for nys­gjer­ring på hva som lå bak utsag­net i over­skrif­ten:  “Alle skri­ver og sier det de vil, og det fin­nes ingen loja­li­tet”. Det var ikke stort. Jeg fin­ner ikke annet enn et kule­punkt hvor det står:

No UiO-cul­tu­re — eve­ryone wri­tes and says whate­ver they like in the paper. No loyal­ty.”

Jeg fin­ner ikke noe mer enn det­te kule­punk­tet. Jeg fin­ner ingen eksemp­ler på hva galt som har blitt sagt eller hva slags loja­li­tet McK­in­sey mener man bør ha. Mener McK­in­sey at vi som er ansatt ved UiO bare skal si det som frem­mer det ledel­sen måt­te ha defi­nert som mål, og ikke kom­me med kri­tis­ke kom­men­ta­rer?

For et uni­ver­si­tet er ytrings­fri­het helt fun­da­men­talt. Uni­ver­si­te­tet er ikke pølse­fab­rikk hvor de ansat­te lojalt skal snak­ke pent om de pøl­se­ne som ledel­sen har bestemt seg for å pro­du­se­re. Vi skal ha fag­li­ge dis­ku­sjon og opp­ford­re til at kri­tis­ke syns­punk­ter kom­mer fram, vi skal ha dis­ku­sjon om stra­te­gi, om uni­ver­si­tets rol­le, osv. Det å ytre seg om slikt, også når man er uenig med ledel­sen og dens råd­gi­ve­re, det er loja­li­tet mot uni­ver­si­te­tets fun­da­ment.

Der­med er det ikke sagt at ikke mye kan og bør gjø­res for å styr­ke UiO. Om vi hol­der oss i Nor­ge ser vi litt for ofte etter min smak at UiB eller NTNU er flin­ke­re til å sat­se litt tungt enn hva vi er ved UiO.

For tiden er det et sterkt fokus på at vi skal hev­de oss inter­na­sjo­nalt. Sli­ke ratin­ger leg­ger åpen­bart vekt på uli­ke for­hold siden plas­se­ring kan variere mye fra rating til rating. Men det er bare å inn­se at de som har engelsk som hoved­språk her har bety­de­li­ge for­de­ler. Det er man­ge engelsk­språk­li­ge aka­de­mi­ke­re og de fles­te leser ikke annet enn engelsk. I USA synes det dess­uten å være begren­set inter­es­se for alt som er “not writ­ten here”. De leser lite fra and­re land, selv om det er skre­vet på engelsk. De site­rer hver­and­re og slik kom­mer man høyt på site­rings­in­dek­ser, selv om kva­li­te­ten ikke all­tid er så god. Nasjo­na­le tids­skrif­ter i USA og Eng­land for ofte en viss inter­na­sjo­nal leser­krets tak­ket være språ­ket.

Noen fag er inter­na­sjo­na­le. Språ­ket er stort sett engelsk. Norsk mate­ma­tikk adskil­ler seg nep­pe mye fra fransk eller japansk mate­ma­tikk. Men nors­ke fors­ke­re er gans­ke sik­kert ver­dens­mest­re i forsk­ning på norsk kul­tur, norsk sam­funn, norsk jus, norsk his­to­rie, osv. Det er våre uni­ver­si­te­ter som må ta ansvar for dis­se fage­ne. Bare unn­taks­vis er detalj­stu­der på dis­se områ­de­ne inter­es­san­te uten­for eget land. At det de inter­na­sjo­nalt ikke er sær­lig stør­re enn lang­renn og skøyte­løp og site­res lite av usank­se fors­ke­re må ikke for­le­de oss til å tro at det ikke er vik­tig.

UiO må selv­føl­ge­lig gjø­re det man kan innen­for de ram­mer man har og kan gans­ke sik­kert bli bed­re. Man må prio­ri­te­re res­surs­bru­ken. Å bru­ke pen­ger på dyre kon­su­len­ter som leve­rer gans­ke intet­si­gen­de rap­por­ter er nep­pe en god prio­ri­te­ring.

Men skal nors­ke uni­ver­si­te­ter kun­ne hev­de seg inter­na­sjo­nalt må poli­ti­ker­ne også bestem­me seg for at nors­ke uni­ver­si­te­ter skal set­tes i stand til det­te. Da må sat­sing på forsk­ning bli en rea­li­tet, ikke bare prat som er like inn­holds­løst som poli­ti­ker­nes snakk om sat­sing på jern­bane. Og man må prio­ri­te­re forsk­ning og høy­ere utdan­ning uten at insti­tu­sjo­ne­ne skal få med alt for man­ge poli­tis­ke nis­ser på las­set.

Print Friendly, PDF & Email