Store norske og Wikipedia — et eksempel

Sto­re norsk lek­si­kon er nok en gang i kri­se. De utkon­kur­re­res først og fremst av Wiki­pe­dia, men sik­kert også av and­re nettje­nes­ter.

Wiki­pe­dia er utmer­ket til sitt bruk. Men jeg øns­ker også et kva­li­tets­sik­ret inn­hold på net­tet. Jeg er også litt spent på hvor len­ge dug­nads­ån­den hol­der. Fra and­re pro­sjek­ter ser man at entu­si­as­men har en tendens til å avta når det blir “busi­ness as usu­al” og ikke len­ger er nytt og spen­nen­de — i alle fall så len­ge man ikke gjør noe som en selv har direk­te nyt­te av.

For tiden arbei­der jeg med en full­sten­dig gjen­nom­gang og revi­sjon av min “Opp­havs­rett — en intro­duk­sjon”. Jeg bru­ker som et illustr­sjons­ek­sem­pel Sigrid Und­sets verk Kris­tin Lav­ran­dat­ter. På nett vil man gjer­ne len­ke til utfyl­len­de infor­ma­sjon, og jeg tenk­te at jeg for en gangs skyld skul­le len­ke til Sto­re nors­ke i ste­det for til Wiki­pe­dia.

For meg ble det en liten ansku­el­ses­un­der­vis­ning i ulik­he­ter på det bok­ba­ser­te og det nett­ba­ser­te, og viser at Sto­re nors­ke har en lang vei å gå om de skal kla­re å hev­de seg på net­tet. Det førs­te jeg mer­ket meg var at Sto­re nors­ke ikke kom opp på førs­te side da jeg goog­let Kris­tin Lav­rans­dat­ter. Det gjor­de selv­føl­ge­lig Wiki­pe­dia.

Artik­ke­len i Sto­re nors­ke er kva­li­tets­sik­ret. Men den er kort, tørr og lek­si­kalsk. Et tra­di­sjo­nelt kon­ver­sa­sjons­lek­si­kon skul­le inne­hol­de litt om alt. Selv om papir­ut­ga­ven av Sto­re nors­ke kom i 16 tyk­ke bind, blir det ikke plass til mye om hvert tema. Det er nep­pe man­ge, om noen som øns­ker at opp­slags­ar­tik­ke­len om akku­rat det de måt­te være inter­es­sert i skal være så kort og så kna­pp i for­men. Men de fær­rest vil­le kjø­pe et lek­si­kon i 150 bind, og da måt­te det bli som det ble. Den lek­si­kals­ke for­men er først og fremst er resul­tat av plass­man­gel i papir­lek­si­kon.

Artik­ke­len er pre­get av å være skre­vet for papir­ut­ga­ven. Den inne­hol­der ingen len­ker til annet stoff om det­te. Det er ikke en gang en len­ke til artik­ke­len om Sigrid Und­set, eller for den saks skyld til Liv Ull­manns film basert på roma­nen. Den har en lis­te over anbe­falt lit­te­ra­tur. Her lis­tes tre bøker, den nyes­te fra 1997.

På net­tet har man ikke man­gel på plass og kan skri­ve litt mer om hvert enkelt tema. Og man kan ikke minst gjø­re inn­hol­det mer dyna­misk med len­ker m.m. Kort sagt gir omta­len i Wiki­pe­dia mye mer.

Sto­re nors­ke er kva­li­tets­sik­ret. Men hva betyr egent­lig det? (Ikke noe galt om de som skri­ver i Sto­re nors­ke her, jeg har selv skre­vet fle­re artik­ler i ver­ket.) Når jeg skri­ver om juri­dis­ke emner, da går jeg selv­føl­ge­lig ikke til Wiki­pe­dia. Men jeg går hel­ler ikke til SNL. Det er mitt fag og jeg går til pri­mær­kil­der og den ordent­li­ge fag­lit­te­ra­tu­ren. Men nev­ner jeg en bok som et litt til­fel­dig valgt eksem­pel på et verk som fin­nes i fle­re ver­sjo­ner (roman, film, scene­ver­sjon m.m.), da er Wiki­pe­dia godt nok for for­må­let. På sam­me måte antar jeg at lit­te­ra­tur­vi­te­re ikke går til Wiki­pe­dia når de skal skri­ve om Kris­tin Lav­rans­dat­ter, men kan­skje går de dit for litt infor­ma­sjon om et retts­lig spørs­mål som ikke er sen­tralt i deres frem­stil­ling.

Det­te er bare ett eksem­pel. Kan­skje var jeg uhel­dig. Men det ble for meg en illust­ra­sjon på at Sto­re nors­ke må sat­se vel­dig mye om det skal kla­re seg på nett. De fles­te, kan­skje alle (og helt sik­kert mine egne) artik­ler må skri­ves om for å til­pas­ses nett­for­ma­tet. De må fri­gjø­res fra for­mat­be­grens­nin­gen og inn­hol­det må gjø­res mye rike­re. Hvis det­te skal gjø­res og man skal opp­rett­hol­de kva­li­tets­sik­ring som består i at dis­se skri­ves eller gjen­nom­gås av fag­folk mot beta­ling, da blir det en kjempe­in­ves­te­ring. Det er en inves­te­ring jeg tvi­ler på at noen er vil­li­ge til å ta.

Man må også spør­re om de tra­di­sjo­nel­le kon­ver­sa­sjons­lek­si­ka er dinorau­rer som har hatt sin tid. Tid­li­ge­re kun­ne dis­ku­sjo­ner rundt mid­dags­bor­det avslut­tes ved at man hen­tet fram lek­si­ko­net. Man fikk hjelp til skole­opp­ga­ver, til løs­ing av kryss­ord og quiz, osv. Nå er net­tet så mye mer effek­tivt, enten man øns­ker kor­te defi­ni­sjo­ner eller mer omfat­ten­de artik­ler skre­vet av fag­folk. Selv om det gjør litt vondt å si det, så tror jeg Sto­re nors­ke lek­si­kon til­hø­rer his­to­ri­en. Nye mil­lio­ner vil være å bære hav­re til om ikke en død, så i alle fall en døen­de hest.

Det ble len­ke til Wiki­pe­dia i det jeg skri­ver. Og jeg tvi­ler på at jeg vil bru­ke tid på å lete i Sto­re nors­ke nes­te gang jeg skal ha en til­sva­ren­de refe­ran­se.

Print Friendly, PDF & Email