Store norske og Wikipedia — et eksempel

Sto­re norsk lek­si­kon er nok en gang i kri­se. De utkon­kur­re­res først og fremst av Wiki­pe­dia, men sik­kert også av and­re nettje­nes­ter.

Wiki­pe­dia er utmer­ket til sitt bruk. Men jeg øns­ker også et kva­li­tets­sik­ret inn­hold på net­tet. Jeg er også litt spent på hvor len­ge dug­nads­ån­den hol­der. Fra and­re pro­sjek­ter ser man at entu­si­as­men har en tendens til å avta når det blir “busi­ness as usu­al” og ikke len­ger er nytt og spen­nen­de — i alle fall så len­ge man ikke gjør noe som en selv har direk­te nyt­te av.

For tiden arbei­der jeg med en full­sten­dig gjen­nom­gang og revi­sjon av min “Opp­havs­rett — en intro­duk­sjon”. Jeg bru­ker som et illustr­sjons­ek­sem­pel Sigrid Und­sets verk Kris­tin Lav­ran­dat­ter. På nett vil man gjer­ne len­ke til utfyl­len­de infor­ma­sjon, og jeg tenk­te at jeg for en gangs skyld skul­le len­ke til Sto­re nors­ke i ste­det for til Wiki­pe­dia.

For meg ble det en liten ansku­el­ses­un­der­vis­ning i ulik­he­ter på det bok­ba­ser­te og det nett­ba­ser­te, og viser at Sto­re nors­ke har en lang vei å gå om de skal kla­re å hev­de seg på net­tet. Det førs­te jeg mer­ket meg var at Sto­re nors­ke ikke kom opp på førs­te side da jeg goog­let Kris­tin Lav­rans­dat­ter. Det gjor­de selv­føl­ge­lig Wiki­pe­dia.

Artik­ke­len i Sto­re nors­ke er kva­li­tets­sik­ret. Men den er kort, tørr og lek­si­kalsk. Et tra­di­sjo­nelt kon­ver­sa­sjons­lek­si­kon skul­le inne­hol­de litt om alt. Selv om papir­ut­ga­ven av Sto­re nors­ke kom i 16 tyk­ke bind, blir det ikke plass til mye om hvert tema. Det er nep­pe man­ge, om noen som øns­ker at opp­slags­ar­tik­ke­len om akku­rat det de måt­te være inter­es­sert i skal være så kort og så kna­pp i for­men. Men de fær­rest vil­le kjø­pe et lek­si­kon i 150 bind, og da måt­te det bli som det ble. Den lek­si­kals­ke for­men er først og fremst er resul­tat av plass­man­gel i papir­lek­si­kon.

Artik­ke­len er pre­get av å være skre­vet for papir­ut­ga­ven. Den inne­hol­der ingen len­ker til annet stoff om det­te. Det er ikke en gang en len­ke til artik­ke­len om Sigrid Und­set, eller for den saks skyld til Liv Ull­manns film basert på roma­nen. Den har en lis­te over anbe­falt lit­te­ra­tur. Her lis­tes tre bøker, den nyes­te fra 1997.

På net­tet har man ikke man­gel på plass og kan skri­ve litt mer om hvert enkelt tema. Og man kan ikke minst gjø­re inn­hol­det mer dyna­misk med len­ker m.m. Kort sagt gir omta­len i Wiki­pe­dia mye mer.

Sto­re nors­ke er kva­li­tets­sik­ret. Men hva betyr egent­lig det? (Ikke noe galt om de som skri­ver i Sto­re nors­ke her, jeg har selv skre­vet fle­re artik­ler i ver­ket.) Når jeg skri­ver om juri­dis­ke emner, da går jeg selv­føl­ge­lig ikke til Wiki­pe­dia. Men jeg går hel­ler ikke til SNL. Det er mitt fag og jeg går til pri­mær­kil­der og den ordent­li­ge fag­lit­te­ra­tu­ren. Men nev­ner jeg en bok som et litt til­fel­dig valgt eksem­pel på et verk som fin­nes i fle­re ver­sjo­ner (roman, film, scene­ver­sjon m.m.), da er Wiki­pe­dia godt nok for for­må­let. På sam­me måte antar jeg at lit­te­ra­tur­vi­te­re ikke går til Wiki­pe­dia når de skal skri­ve om Kris­tin Lav­rans­dat­ter, men kan­skje går de dit for litt infor­ma­sjon om et retts­lig spørs­mål som ikke er sen­tralt i deres frem­stil­ling.

Det­te er bare ett eksem­pel. Kan­skje var jeg uhel­dig. Men det ble for meg en illust­ra­sjon på at Sto­re nors­ke må sat­se vel­dig mye om det skal kla­re seg på nett. De fles­te, kan­skje alle (og helt sik­kert mine egne) artik­ler må skri­ves om for å til­pas­ses nett­for­ma­tet. De må fri­gjø­res fra for­mat­be­grens­nin­gen og inn­hol­det må gjø­res mye rike­re. Hvis det­te skal gjø­res og man skal opp­rett­hol­de kva­li­tets­sik­ring som består i at dis­se skri­ves eller gjen­nom­gås av fag­folk mot beta­ling, da blir det en kjempe­in­ves­te­ring. Det er en inves­te­ring jeg tvi­ler på at noen er vil­li­ge til å ta.

Man må også spør­re om de tra­di­sjo­nel­le kon­ver­sa­sjons­lek­si­ka er dinorau­rer som har hatt sin tid. Tid­li­ge­re kun­ne dis­ku­sjo­ner rundt mid­dags­bor­det avslut­tes ved at man hen­tet fram lek­si­ko­net. Man fikk hjelp til skole­opp­ga­ver, til løs­ing av kryss­ord og quiz, osv. Nå er net­tet så mye mer effek­tivt, enten man øns­ker kor­te defi­ni­sjo­ner eller mer omfat­ten­de artik­ler skre­vet av fag­folk. Selv om det gjør litt vondt å si det, så tror jeg Sto­re nors­ke lek­si­kon til­hø­rer his­to­ri­en. Nye mil­lio­ner vil være å bære hav­re til om ikke en død, så i alle fall en døen­de hest.

Det ble len­ke til Wiki­pe­dia i det jeg skri­ver. Og jeg tvi­ler på at jeg vil bru­ke tid på å lete i Sto­re nors­ke nes­te gang jeg skal ha en til­sva­ren­de refe­ran­se.

Print Friendly, PDF & Email
  • Det­te set­ter jo rett­sa­ken mot NDLA i (nok) et mor­somt per­spe­kitv, eller? Sto­re Nors­ke kon­kur­re­rer mot bla Wiki­pe­dia -> stat­støt­te ok. NDLA kon­kur­re­rer med lær­bok­for­la­ge­ne -> stat­støt­te ulov­lig. LOL

  • Wer­ner Fri­man­s­lund

    Le Mon­de Dipol­ma­ti­que (den nors­ke papir­ut­ga­ven) had­de en inter­es­sant artik­kel om Wiki­pe­dia i fjor vår kalt “Mas­se­nes vis­dom eller eks­per­ti­sens ende­likt?”

    Artik­ke­len (hele eller deler av den — jeg er usik­ker) er til­gjen­ge­lig på nett:

    http://lmd.no/index.php?article=11871

  • Harald Gro­ven

    Wiki­pe­dia på bok­mål “kon­kur­re­rer” i stør­re grad med engelsk Wiki­pe­dia enn med SNL.

    Du skri­ver “jeg øns­ker også et kva­li­tets­sik­ret inn­hold på net­tet”, det er nett­opp kva­li­tets­sik­ringe­me­to­dik­ken som er bed­re for­di den er åpne­re på WP enn i tra­di­sjo­nel­le all­menn­kunn­skaps­kil­der.

    Den bes­te frem­stil­lin­gen av hvor­dan kon­sen­sus om WP-artik­ler ska­pes og feil end­res er den­ne skjerm­kas­ten fra 2005 av Jon Udell:

    http://jonudell.net/udell/gems/umlaut/umlaut.html (m. lyd 8 min)

    @Morten: Alle utgi­vel­ser til NDLA-ebok­kon­trak­ter har vært ut på anbud. Men for­la­ge­ne har (med et unn­tak) boycot­tet

  • Det var en inter­es­sant artik­kel. Net­tet er umo­dent. Det tar tid å fin­ne de gode løs­nin­ge­ne. Jeg liker net­tets demo­kra­ti­se­ren­de effekt. Det slip­per nok gjen­nom en del under­lø­dig stoff. Men redi­ger­te tab­loid­me­di­er viser at redak­sjo­nell utvel­gel­se ikke nød­ven­dig­vis betyr kva­li­tets­sik­ring. “Kva­li­tets­sik­ring” kan også lett kom­me til å bety sen­sur.

    Jeg synes at en grunn­leg­gen­de svak­het ved net­tet er man­gel på auten­ti­se­ring. Det kan være sam­men­hen­ger hvor det har ver­di å kun­ne opp­tre ano­nymt, så den mulig­he­ten bør være der. Men jeg skul­le gjer­ne ha sett en mye høy­ere grad av sik­ker iden­ti­fi­se­ring, både når det gjel­der e-post og nett­kom­men­ta­rer av ymse slag. Kva­li­te­ten på Wiki­pe­dia kun­ne ha økt om vi kun­ne vel­ge bort alt som ikke er sig­nert og auten­ti­sert (i dag vil­le det kan­skje betydd å vel­ge bort alt fra Wiki­pe­dia), og jeg skul­le gjer­ne ha kjørt all ikke auten­ti­sert e-post rett i søp­la.

    Det vil gans­ke sik­kert vokse fram bed­re og kva­li­tets­sik­ret infor­ma­sjon på net­tet, i til­legg til det som i dag utgjør Wiki­pe­dia, i til­legg til syn­sin­ger, rekla­me, tab­lo­id tøv og mye annet.

  • @Harald: Du må ikke for­veks­le kva­li­tet og kvan­ti­tet. Kunn­skap og inn­sikt er ikke et spørs­mål om hva fler­tal­let kan bli eni­ge om. Kon­sen­sus er en dår­lig modell for kva­li­tets­sik­ring.

  • Dine obser­va­sjo­nar av SNL stem­mer med dei fles­te and­re reak­sjo­na­ne og kom­men­ta­ra­ne eg har sett. SNL har rett og slett ikkje klart over­gan­gen frå papir til nett, dei har ikkje for­stått “medi­et”.

    Det bes­te for­sla­get eg har sett så langt, er Øyvind Sol­stad i NRK­be­ta som mei­ner at SNL kan få litt støt­te til å gje­ra artik­la­ne til­gjen­ge­le­ge i Wiki­pe­dia. Då vil ikkje arbei­det i SNL vera heilt bort­kas­ta.

    [Jeg har tatt med den fri­het å inn­ar­bei­de din ret­tel­se og stry­ke kor­rek­sjons­kom­men­ta­ren. OT]

  • Harald Gro­ven

    @Olav Had­de egent­lig for­ven­tet et slikt “Dr. Stock­mannsk” svar.

    Jeg mener det er feil å reg­ne Wiki­pe­dia som bare kvan­ti­tet. Det er åpen­ba­re lik­he­ter mel­lom måten fors­ke­re dis­ku­te­rer og inn­ar­bei­der nye funn i en forsk­nings­kon­sen­sus, og måten wiki­pe­dia­skri­ben­ter kon­ti­nu­er­lig opp­da­te­rer artik­ler. Wiki­pe­dia­for­fat­te­re er ikke akku­rat “pøbel”, det er et svært høyt utdan­nings­nivå på de fles­te av de mest akti­ve skri­ben­te­ne (men rela­tivt få pro­fes­so­rer siden de åpen­bart har and­re prio­ri­te­rin­ger for sin pub­li­se­rings­ak­ti­vi­tet)

    For en fag­lig drøf­ting av spørs­må­let ster­ke og sva­ke sider ved wiki-model­len sam­men­lig­net med viten­skap­lig pub­li­se­ring eller for­lags­kva­li­tets­sik­rings­modllen anbe­fa­ler jeg den­ne artik­ke­len av Roy Rosen­zweig:

    Can His­tory be Open Source? Wiki­pe­dia and the Futu­re of the Past

  • En vik­tig for­skjell er at fors­ke­re dis­ku­te­rer under fullt navn, at de er under­byg­get og at fag­ar­tik­ler har vært gjen­stand for review. Dis­ku­sjo­nen skjer ikke ved at man gjør end­rin­ger i en slags fasit.

    Det­te betyr ikke at det som står i Wiki­pe­dia er dår­lig. Men det er ikke kva­li­tets­sik­ring. Jeg mener at Wiki­pe­dia ikke kan erstat­te kva­li­tets­sik­re­de infor­ma­sjons­ka­na­ler. Men de utfyl­ler hver­and­re.

  • Harald Gro­ven

    En Wiki­pe­dia-artik­kel er en kon­ti­nu­er­lig pro­sess, ikke “en slags fasit”. At WP-artik­ler pub­li­se­res umid­del­bart er et til­sik­tet for­trinn, ikke feil­trinn. Stør­re end­rin­ger i fag­lig inn­hold eller vink­ling dis­ku­te­res mel­lom skri­ben­te­ne på artik­ke­lens åpne dis­ku­sjons­side. Prin­sip­pet om under­byg­ging med at artik­ler skal under­byg­ges med kil­der har forsk­ning og Wiki­pe­dia til fel­les.

    Fag­fel­le­vur­de­rin­ger (“peer reviewers”) av viten­skap­li­ge artik­ler er gjer­ne ano­ny­me og vur­de­rin­ger pub­li­se­res tra­di­sjo­nelt ikke sam­men med artik­ke­len. Har vans­ke­lig for å se at ano­ny­mi­tet i kva­li­tets­sik­rings­pro­ses­sen skal reg­nes som neg­a­tivt i Wiki­pe­dia når det reg­nes som en kva­li­tets­ga­ran­ti innen viten­skap. Alle som hus­ker Sokal-affæ­ren bur­de være skremt bort fra tan­ken om at et knip­pe uni­ver­si­tets­fors­ke­re rekrut­tert fra sam­me fag­om­rå­de av en redak­tør all­tid vil sør­ge for bed­re kva­li­tets­ik­ring enn wiki­me­to­den.

  • Det er flott at mye pub­li­se­res umid­del­bart. Men uli­ke pub­li­se­rings­ka­na­ler er egnet til uli­ke for­mål. De utfyl­ler hver­and­re. Ingen er per­fek­te.

    Kilde­an­gi­vel­se viser hva man har byg­get på. Men de sier ikke hva man ute­la­ter. Det bør fag­folk se.

    Hvis det er en redak­sjon man har til­lit til og som enga­sje­rer fag­folk for review, så er det greit at man ikke vet hvem de er. Men hvis man ikke vet hva slags folk det er som vel­ger reviewers, da er bil­det et annet.

  • Fle­re gode kri­tis­ke punk­ter mht Wiki­pe­dia, ikke minst vår mang­len­de auten­ti­se­ring. Sam­ti­dig er det vik­tig å være klar over at en god del av våre artik­ler skrives/vedlikeholdes av bidrags­yte­re som er auten­ti­sert, selv om de er ano­ny­me. Auten­ti­se­rin­gen har da skjedd over tid, ved at and­re med kunn­skap til områ­de­ne de bidrar på ser at det arbei­det de gjør høy­ner artik­le­ne.

    Det­te ufor­mel­le auten­ti­se­rin­gen er imid­ler­tid en pro­sess i utvik­ling, som både kan og bør brin­ges len­ger enn den har kom­met idag. Wiki­pe­dia på bokmål/riksmål har kom­met langt, men har en lang vei å gå og det trengs mye kon­struk­tiv kri­tikk og gode kom­men­ta­rer for å kom­me vide­re, artik­ler som den­ne er der­for gode å ha med seg!

    Med venn­lig hil­sen
    Ulf Lar­sen
    Fri­vil­lig bidrags­yter, Wikipedia/Wikimedia

  • Jesper

    Fire teser om Wiki­pe­dia:

    * Selv om en side blir ran­ket høyt på goog­le betyr det ikke at det som står på den er sant.

    * Wiki­pe­dia er alle og ingen og de som til enhver tid har anled­ning til å rope høy­est. Wiki­pe­dia her ingen redak­sjon.

    * Enig­het gir makt, men ikke kunn­skap.

    * Ano­ny­mi­tet gir ikke legi­ti­mi­tet.

  • Det er ikke rik­tig at redi­ge­ring med len­king og opp­da­te­ring vil bli en kjempe­in­ves­te­ring. Dess­uten er det bare måne­der siden nors­ke Wiki­pe­dia var der SNL er nå. Wiki­pe­dia star­tet i 2001. Også SNL får man­ge bidrag kost­nads­fritt fra fri­vil­li­ge. Det skal ikke mye redi­ge­ring til i SNL før artik­le­ne lig­ger først hos søke­mo­to­rer som f.eks. Goog­le. Man­ge artik­ler i SNL er his­to­ris­ke skrif­ter som bør beva­res og gjø­res til­gjen­ge­lig på inter­nett. Opp­da­te­ring av lek­si­ko­net vil gjø­re det bru­ker­venn­lig og kom­plett som et sup­ple­ment til Wiki­pe­dia.

  • Hvis man vil ha redi­ge­ring og opp­da­te­ring basert på fag­lig kva­li­tets­sikri­ing med fag­folk som får beta­ling for arbei­det, da blir det en kjempe­in­ves­te­ring. Vel­ger man Wiki­pe­dia-model­len kan det bli bil­li­ge­re. Men da fal­ler argu­men­tet med at inn­hol­det er kva­li­tets­sik­ret.

  • Som jeg sa får SNL man­ge bidrag fra fri­vil­li­ge til­sva­ren­de som Wiki­pe­dia, men alt mate­ria­le kva­li­tets­sik­res av en fag­an­svar­lig. Redi­ge­rin­gen kos­ter alt­så ikke så mye og hono­rar for kva­li­tets­sik­rin­gen er sym­bolsk og kos­ter hel­ler ikke mye.

  • Erlend Bjørt­vedt

    Takk for en vel­dig god ana­ly­se. Som fag­an­svar­lig på Sto­re Nors­ke, og admi­ni­stra­tor på Wiki­pe­dia, har jeg hatt anled­ning til å reflek­te­re litt over for­skjel­len på de to. Jeg tror som deg at Sto­re Nors­ke nep­pe vil over­le­ve med mind­re de leg­ger om model­len sin radi­kalt. Men hva slags modell de kan bru­ke så len­ge de eies av et for­slag, er jeg san­ne­lig ikke sik­ker på.

    Pro­ble­met til SNL er at de er et arvet papir­lek­si­kon på nett, som febrilsk prø­ver å opp­da­te­re arven av papir­ar­tik­ler. Det­te er vel kjent. Men også “kva­li­tets­sik­rin­gen” av SNL er et svakt kort. I rege­len er hver artik­kel skre­vet av bare én fag­per­son. Der­med blir det en fare for at artik­ke­len får en fag­lig slag­side. Det er jo sjel­den full enig­het i fag­mil­jø­er, og når bare én per­son skri­ver artik­ke­len så kom­mer ikke nød­ven­dig­vis alle syn til orde.

    Noen gan­ger fører slikt til vegring. Jeg har selv fors­ket på hvor­dan Nor­ge kom seg ut av kri­sa i 30-åre­ne, og her er det grovt sett to syn som deler fag­mil­jø­et på midt­en. I Sto­re Nors­ke har de “løst” det­te ved å ikke gi noen for­kla­ring på opp­svin­get etter depre­sjo­nen i det hele tatt. Der­med stø­ter man ingen, men man for­kla­rer hel­ler ikke noe. Da hjel­per det lite å lul­le seg inn i en fore­stil­ling om at artik­ke­len er “kva­li­tets­sik­ret”. Alle må utøve kilde­kri­tikk, uan­sett om man leser en artik­kel her eller der. Det vik­tigs­te er kan­skje at en artik­kel har man­ge len­ker til vide­re les­ning, da har den stor ver­di!

    I dag har Wiki­pe­dia en god del hull, noen av dem gans­ke “styg­ge”. Artik­ke­len om fysikk er eksem­pel­vis kata­stro­falt dår­lig, til å være et så vik­tig tema. Artik­ke­len om Indo­ne­sia er hel­ler ikke rare grei­e­ne, for å nev­ne bare to eksemp­ler. Men Wiki­pe­dia har model­len som gir artik­kel­vekst. I 2009 kom det til 45.000 nye artik­ler på den nors­ke utga­ven, det er en pro­duk­sjon som Sto­re Nors­ke ikke kan matche med dagens modell. Innen 5 år tror jeg Wiki­pe­dia på norsk vil lig­ge så langt foran Sto­re Nors­ke at det ikke len­ger opp­fat­tes som en reell kon­kur­rent.

    Det er litt vemo­dig om vi mis­ter Sto­re Nors­ke, men i his­to­risk per­spek­tiv er det ikke nød­ven­dig­vis et varig tap. De førs­te ency­clo­pe­di­ene ble skre­vet i frank­ri­ke av pri­vat­per­soner, ikke av for­lag med sto­re redak­sjo­ner. Stør­re kunn­skaps­meng­de krev­de stør­re redak­sjo­ner, men i så måte er det jo Wiki­pe­dia som har den størs­te redak­sjo­nen. Når man betrak­ter engelsk-språk­lig Wiki­pe­dia med sine 3,2 mil­lio­ner artik­ler så må man med­gå at det også hol­der vel­dig høy kva­li­tet. Det er ikke noe i vei­en for at aka­de­mi­ke­re og fors­ke­re bidrar på Wiki­pe­dia, og at det blir det nasjo­na­le lek­si­ko­net om noen år. Ver­den er ikke hug­get i stein.

  • Pingback: P 23/10: Wikipedia langt foran « Plinius()

  • Det er rik­tig at dagens nett­ut­ga­ve av SNL er en videre­fø­ring av papir­ut­ga­ven. Jeg føl­ger reson­ne­men­tet langt på vei, men anta­ge­lig blir ikke lek­si­ko­net grav­lagt. Vide­re redi­ge­ring, opp­da­te­ring og kva­li­tets­sik­ring vil imøte­gå dagens mot­fore­stil­lin­ger. Engelsk Wiki­pe­dia har man­ge artik­ler og en stor redak­sjon, men antall feil har økt med antall artik­ler. Målet for SNL er sam­ar­beid med fag­mil­jø­er og kva­li­tets­sik­ring slik at lek­si­ko­net blir bru­ker­venn­lig og inn­hol­det kor­rekt.

  • Jeg håper at SNL får det til. Jeg vil gjer­ne ha kva­li­tets­sik­ret inn­hold og mener SNL og Wiki­pe­dia kan utfyl­le hver­and­re. Men det er en kre­ven­de opp­ga­ve.

  • Yes We Can.