Dom om opphavsrett til typehus

Nord­hord­land ting­rett avsa 18. janu­ar en dom om opp­havs­rett til type­hu­set “Ambas­sa­dør” som leve­res av Nors­ke Hus. Dom­men TNOHO-2009–107120 er etter det jeg kan se kun til­gjen­ge­lig i Lov­da­tas abon­ne­mentstjens­te.  Dom­men er pr i dag ikke retts­kraf­tig.

Spørs­må­let var om et annet hus opp­ført i Austrheim kren­ket opp­havs­ret­ten til huset “Ambas­sa­dør”. Ret­ten måt­te da ta stil­ling til om huset Ama­bas­sa­dør kun­ne anses som et opp­havs­retts­lig ver­net arki­tek­to­nisk verk. Det­te er huset Ambas­sa­dør:

Man fin­ner fle­re teg­nin­ger og foto­gra­fi­er av huset hos Nors­ke Hus.

Arki­tek­tur er opp­havs­retts­lig sett en vans­ke­lig verks­ka­te­go­ri. Form er i stor grad dik­tert av funk­sjon og det arki­tek­to­nis­ke uttryk­ket er ofte satt sam­men av vel­kjen­te og vel­bruk­te ele­men­ter på en ikke sær­lig ori­gi­nal måte. Der­for er det ikke over­ras­ken­de at en bety­de­lig del av den retts­prak­sis vi har om verks­høy­de nett­opp gjel­der type­hus.

Som et lite side­spor (som ikke var noe tema i dom­men) kan også nev­nes at sli­ke saker illust­re­rer hvor­for det i åvl § 12 om eksemp­lar­frem­stil­ling til pri­vat bruk i annet ledd, bok­stav a er gjort unn­tak slik at man ikke kan “etter­gjø­re byg­nings­kunst gjen­nom opp­fø­ring av bygg­verk”. Arki­tek­tens rett vil­le ikke ha vært verdt så mye om man kun­ne ha kom­met unna med at et bolig­hus er opp­ført til pri­vat bruk for bygg­her­ren og den­nes hus­stand.

Om verks­høyde­spørs­må­let sier ret­ten føl­gen­de:

Det kan synes som om det i retts­prak­sis og sær­lig juri­disk teori leg­ges opp til noe stren­ge­re krav til verks­høy­de på byg­nings­kuns­tens områ­de enn ellers. Det­te kan blant annet begrun­nes med at beskyt­tel­sen etter opp­havs­ret­ten er meget sterk. Der­som kra­ve­ne til verks­høy­de set­tes for lavt vil det­te kun­ne med­føre at selv enk­le løs­nin­ger som kun i beskje­den grad skil­ler seg ut kan mono­po­li­se­res, noe som igjen vil kun­ne føre til redu­sert kon­kur­ran­se og utvik­ling. Selv om retts­prak­sis og juri­disk teori kan gi en viss vei­led­ning om hvor gren­sen for verks­høy­de går må ret­ten uan­sett fore­ta en kon­kret vur­de­ring av det aktu­el­le bygg­ver­ket.

Ret­ten har mot­tatt vitne­for­kla­rin­ger fra sivil­ar­ki­tekt Gis­le Jak­helln og arki­tekt Sig­mund Thor­sen. Thor­sen har på grunn­lag av det frem­lag­te teg­nings­ma­te­ria­let kon­klu­dert med at « Ambas­sa­dør » ikke har verks­høy­de. Han har vist til at sam­men­blan­ding av sør­ame­ri­kansk og sveit­sisk bygge­stil ikke er nyska­pen­de. Den­ne bygge­sti­len så man på Jæren på 80-tal­let når ame­ri­kans­ke olje­an­sat­te kom til Nor­ge. Etter å ha gjen­nom­gått fle­re hus­ka­ta­lo­ger har Thor­sen imid­ler­tid ikke fun­net lig­nen­de hus og han inn­røm­mer at « Ambas­sa­dør » skil­ler seg litt ut i dag.

Gis­le Jak­helln har en spe­si­ell inter­es­se for opp­havs­rett­spørs­mål og har på sin side kon­klu­dert med at huset har verks­øyde. Han har vist til at selv om man kan fin­ne igjen ele­men­ter i « Ambas­sa­dør » i and­re hus­ty­per er den kon­kre­te sam­men­blan­din­gen av sør­ame­ri­kansk og sveit­sisk bygge­stil såpass sær­egent at det må sies å være ori­gi­nalt. Ved­rø­ren­de fasa­den er det vist til at den kon­kre­te bru­ken av arker gir et spe­si­elt spill i tak­fla­ten som er karak­te­ris­tisk. Det­te sam­men­holdt med den sør­ame­ri­kansk inspi­rer­te « por­chen » (ter­ras­se) gir huset en spe­si­ell karak­ter som gjør at folk som ser huset vil opp­le­ve det­te som et « Ambas­sa­dør » hus. Plan­løs­nin­gen er også karak­te­ris­tisk ved bru­ken av hall uten vind­fang som er typisk ame­ri­kansk. Sam­ti­dig er ark­te­ma­et i andre­eta­sje ori­gi­nalt som igjen er en føl­ge av det spe­si­el­le tak­spil­let som er kom­met til uttrykk i fasa­den. Sær­pre­get er sam­men­fat­nings­vis et sam­spill mel­lom det este­tis­ke og en ori­gi­nal plan­løs­ning.

På bak­grunn av bevis­fø­rin­gen, her­under de sak­kyn­di­ge vitne­for­kla­rin­ge­ne, teg­nings­ma­te­ria­le og befa­ring, har ret­ten etter en sam­let vur­de­ring kom­met til at huset « Ambas­sa­dør » har verks­høy­de. Ret­ten viser til Gis­le Jak­hellns for­kla­ring som ret­ten fin­ner å leg­ge til grunn. Huset « Ambas­sa­dør » består rik­tig­nok av kjen­te ele­men­ter fra fle­re bygge­sti­ler, men det er sam­men­fat­nin­gen som gjør huset ori­gi­nalt. Selv om bru­ken av arker m.v. i seg selv ikke er en nys­skap­ning, og kan­skje hel­ler ikke de ame­ri­kansk­in­spi­rer­te ele­men­te­ne, gir fasa­de­ne like­vel det inn­trykk av indi­vi­dua­li­tet og ori­gi­na­li­tet som etter ret­tens vur­de­ring kre­ves etter ånds­verk­lo­ven. Huset har etter ret­tens vur­de­ring et sær­preg som skil­ler det ut fra meng­den. Sær­lig bru­ken av arker med det spe­si­el­le tak­spil­let sam­men med « por­chen » gir husets fasa­der et spe­si­elt arki­tek­to­nisk sær­preg. Til en viss grad gir også plan­løs­nin­gen huset et sær­preg ved bruk av en hall iste­den­for vind­fang, sam­men med rom­plas­se­ring og tak­spil­let i andre­eta­sje. Ret­ten kan ikke se at det er sann­syn­lig­gjort en risi­ko for dob­belt­frem­brin­gel­se som fra­tar « Ambas­sa­dør » karak­ter av et ori­gi­nalt og indi­vi­du­elt pre­get ånds­ar­beid. Det vises blant annet til Gis­le Jak­hellns for­kla­ring om at det vil være til­nær­met umu­lig å teg­ne en etter­lig­ning uten å ha teg­nin­ge­ne av « Ambas­sa­dør » foran seg. Det er det arki­tek­to­nis­ke sær­pre­get sam­men med plan­løs­nin­gen som gjør « Ambas­sa­dør » ori­gi­nalt. Samt at to tid­li­ge­re kjen­te bygg­ele­men­ter er satt sam­men på en ny måte, eller i hvert­fall på en slik egen iden­ti­fi­ser­bar måte som gjør byg­get sær­egent og karak­te­ris­tisk.”

Ret­ten kon­klu­de­rer med at byg­get har verks­høy­de, og går så over til å drøf­te om det and­re huset er en etter­lig­ning som kren­ker opp­havs­ret­ten til “Ambas­sa­dør”. (Jeg har ikke fun­net noe bil­det av det­te and­re huset, så jeg har ikke noe grunn­lag for å sam­men­lig­ne.) Om det­te sier ret­ten:

Ånds­verk­lo­ven § 2 gir opp­havs­man­nen ene­rett til å råde over ver­ket i opp­rin­ne­lig eller end­ret skik­kel­se. Den kla­re kren­kel­sen av opp­havs­ret­ten er til­fel­le­ne hvor det er fore­tatt en ren kopie­ring, men også etter­lig­nin­ger hvor det er gjort end­rin­ger kan ram­mes. Ved etter­lig­nin­ger blir spørs­må­let om når det er gjort til­strek­ke­lig med end­rin­ger til at man er uten­for opp­havs­ret­ten til det opp­rin­ne­li­ge ver­ket. Litt for­enk­let går gren­sen mel­lom kopie­ring, etter­lig­nin­ger og bear­bei­del­ser av et ånds­verk på den ene side og selv­sten­di­ge verk på den annen side. Det må såle­des være fore­tatt sli­ke kva­li­ta­ti­ve eller kvan­ti­ta­ti­ve end­rin­ger at man kan snak­ke om et nytt selv­sten­dig verk.

Ret­ten er på bak­grunn av bevis­før­se­len kom­met til at sak­søk­tes opp­før­te hus på Austrheim er en urett­mes­sig etter­lig­ning av « Ambas­sa­dør ». Rik­tig­nok er det fore­tatt en del end­rin­ger. Blant annet er grunn­fla­ten øket noe ved at hus­bred­den er økt med ca. 60 cm, det er fjer­net ett vin­du og arke­ne er truk­ket noe frem. Det er også en takde­talj over inn­gangs­par­ti­et som ikke er på teg­nin­ge­ne til « Ambas­sa­dør ». Inn­ven­dig er gar­de­ro­ben i hal­len fjer­net, pei­sen er flyt­tet 50 cm, en dør fra stu­en til kjøk­ke­net er fjer­net og det er gjort mind­re end­rin­ger av tre­roms­inn­de­lin­gen på den ene kort­si­den. I and­re eta­sje er bad­stu­en fjer­net samt at det er gjort noen mind­re jus­te­rin­ger som føl­ge av at arke­ne er truk­ket noe frem.

Til tross for end­rin­ge­ne er ret­ten av den opp­fat­ning at hoved­inn­tryk­ket er at sak­søk­tes hus klart frem­står som et « Ambas­sa­dør » hus. Ved å se på de uli­ke teg­nin­ge­ne frem­står sak­søk­tes hus som en ren arki­tek­to­nisk kopi. Besik­ti­gel­sen av fasa­den til sak­søk­tes hus sam­men med besik­ti­gel­sen av et ori­gi­nalt « Ambas­sa­dør » hus bekref­ter det­te inn­tryk­ket. Ber­tel­sen har for­klart at han hen­tet inspi­ra­sjon fra en rek­ke hus­ka­ta­lo­ger og hus­ty­per før han teg­net huset. Huset Ber­tel­sen teg­net er like­vel påfal­len­de likt « Ambas­sa­dør » og det er på det rene at Ber­tel­sen had­de til­gjen­ge­lig teg­nin­ger av « Ambas­sa­dør » når han teg­net huset. Ret­ten viser til Gis­le Jak­hellns for­kla­ring om at det ikke er mulig å teg­ne sak­søk­tes hus slik det er gjort uten å ha ori­gi­nal­teg­nin­ge­ne foran seg. Det er også ube­stridt at rene for­stør­re­de kopi­er av kata­log­teg­nin­ge­ne av « Ambas­sa­dør » ble ved­lagt bygge­søk­na­den til sak­søk­te. Sam­let fin­ner ret­ten det sann­syn­lig­gjort at sak­søk­te har tatt utgangs­punkt i teg­nin­ge­ne til « Ambas­sa­dør » og etter­lig­net dis­se med mind­re end­rin­ger. End­rin­ge­ne er etter ret­tens vur­de­ring såpass beskjed­ne og innen­for den ram­me av end­rin­ger som enhver hus­kjø­per nor­malt gjør når man kjø­per et fer­dig­hus. End­rin­ge­ne fra­tar ikke sak­søk­tes hus det sær­preg som ret­ten mener kjenne­teg­ner « Ambas­sa­dør » og kan ikke sies å utgjø­re et selv­sten­dig verk.”

Ret­ten kon­klu­der­te med at det fore­lå en kren­kel­se.  Erstat­ning ble bereg­net til det som måt­te anses for et nor­malt veder­lag for bruk av teg­nin­ge­ne. Ret­ten vis­te her til Høy­este­retts dom i Andy Finch sakenHR-20092318-A, avsnitt 50 og 51. Den­ne dom­men er enn så len­ge til­gjen­ge­lig i Lov­da­tas åpne tje­nes­te. Erstat­nin­gen ble fast­satt til 125.000 kr.

Print Friendly, PDF & Email