«Få meg på for faen» blir film. Må jeg velge nytt eksempel?

Olaug Nils­sens roman “Få meg på for faen” skal bli film. Jan­nicke Sys­tad Jacob­sen har fått kapt 10 mill i pro­duk­sjons­til­skudd.

For meg er det­te litt eks­tra inter­es­sant. Et vik­tig strids­spørs­mål i dagens opp­havs­rett er hvor fritt man bør stå til å lage et verk basert på and­re eksis­te­ren­de ver­ker, i form av “mash ups”, “remix”, osv. Jeg liker ikke tenden­sen til at det krea­ti­ve rom snev­res inn slik at den som skal lage film må beta­le mer i advo­kat­ho­no­ra­rer enn selve fil­men kos­ter for å for­sik­re seg om at man ikke tråk­ker en opp­havs­mann, eller egent­lig helst noen som lever av det and­re opp­havs­menn ska­per, på tær­ne. Det krea­ti­ve rom­met må ikke gjø­res for trangt. Den som har skapt et verk må fin­ne seg i at and­re spin­ner vide­re på noe av det­te, tje­ner pen­ger på det, og også at de lager noe som opp­havs­man­nen ikke set­ter sær­lig stor pris på.

Men det kan ikke være fritt fram. En opp­havs­mann skal ikke måt­te fin­ne seg i enhver mis­hand­ling av sitt verk. Hvor gren­sen går er ikke lett å trek­ke. Jeg har i min opp­havs­retts­un­der­vis­ning brukt nett­opp  Olaug Nils­sens roman “Få meg på for faen” som eksem­pel, senest i mine reflek­sjo­ner etter lan­se­rin­gen av Tho­mas Rie­ber-Mohns bok om pri­vat kopie­ring.. En porno­film­pro­du­sent kan gans­ke sik­kert kla­re å fin­ne nok i den­ne boken til å lage en film etter sitt øns­ke, men en film som jeg er gans­ke sik­ker på ikke vil­le være etter Olaug Nils­sens øns­ke. En porno­film­pro­du­sent, eller en mer seriøs pro­du­sent, bør ikke kun­ne lage film basert på den­ne eller and­re bøker, uten for­fat­te­rens sam­tyk­ke.

Der­for er det inter­es­sant at den nå blir film. Vi får håpe og tro at det­te blir en film Olaug Nils­sen kan stå inne for, og at det blir en repri­se på his­to­ri­en om da Nils R Mül­ler laget film basert på Bjørg Viks roman “Gråt els­ke­de mann”. His­to­ri­en om film­a­ti­se­rin­gen av “Gråt els­ke­de mann” har gitt oss som under­vi­ser opp­havs­rett et eksem­pel på betyd­nin­gen av opp­havs­man­nens rett etter ånds­verks­lo­ven § 3 sis­te ledd til å kre­ve sitt navn fjer­net. Men vi kla­rer oss med det ene eksem­pe­let.

Kan­skje jeg nå må fin­ne et annet bok­sek­sem­pel til min under­vis­ning?

Print Friendly, PDF & Email