Diskusjonen om lenking er avsluttet

Spørs­må­let om hvor­vidt man fritt kan len­ke til verk som and­re har gjort til­gjen­ge­lig på nett har vært omdis­ku­tert. Jeg har vært blant dem som har hev­det at en len­ke ikke er annet enn en refe­ran­se til det verk len­ken viser til, på sam­me måte som en tra­di­sjo­nell hen­vis­ning i en fot­no­te. Med det­te utgangs­punk­tet har min kon­klu­sjon selv­føl­ge­lig vært at man fritt kan leg­ge ut len­ker. Mine syns­punk­ter er utdy­pet i artik­ke­len Ene­rett til len­king — en kei­ser uten klær?

Min kol­le­ga Ole-Andreas Rogn­stad har tid­li­ge­re vært tals­mann for det mot­sat­te stand­punkt, og har argu­men­tert for at en len­ke i seg selv må anses for en frem­fø­ring av det verk len­ken viser til, først og fremst i artik­ke­len Opp­havs­retts­lig ansvar for lin­ker på Inter­nett. Noen betrakt­nin­ger i lys av norsk Høy­este­retts dom i Napster.no-saken, tryk­ket i NIR 2005 s. 344–370. Men i sin bok Opp­havs­rett skri­ver Rogn­stad på s. 185, etter å drøf­tet len­king:

Inn­til vide­re kan det nok der­for hev­des at det er ster­kest holde­punk­ter for at utleg­ging av lin­ker i sin almin­ne­lig­het ikke skal anses som omfat­tet av frem­fø­rings­ret­ten etter norsk rett.”

Når Rogn­stad nå har lan­det på det­te stand­punk­tet, da anser jeg den­ne dis­ku­sjo­nen som avslut­tet.  Man kan fritt len­ke til det som opp­havs­man­nen selv har gjort til­gjen­ge­lig på net­tet, eller som and­re har gjort til­gjen­ge­lig med opp­havs­man­nens sam­tyk­ke.

Det­te betyr ikke at alle spørs­mål er løst, eller at man all­tid kan len­ke til alt. I Napster.no-saken, Rt 2005 s. 41, kon­klu­der­te Høy­este­rett med at den som len­ker til noe som and­re har gjort ulov­lig til­gjen­ge­lig kan anses for å med­vir­ke til den­ne til­gjenge­lig­gjø­rin­gen, se Len­king … kap 7. Det er også det­te Stock­holm tings­rät har lagt til grunn i Pirate-Bay saken. Vide­re vil man nok ikke uten vide­re kun­ne inklu­de­re verk på egne nett­si­der gjen­nom såkalt “in-lining” se Len­king … kap 8. Og man kan len­ke på måter som kan kren­ke and­re ret­tig­he­ter, f.eks. slik at en sys­te­ma­tisk meta­in­dek­se­ring av en data­base som and­re har gjort til­gjen­ge­lig kan anses for å kren­ke data­base­ret­tig­he­te­ne. Men å len­ke ved van­li­ge refe­ran­se­len­ker, det kan man fritt gjø­re.

[Det­te ble skre­vet i slut­ten av sep­tem­ber 2009, men har av en eller annen grunn blitt lig­gen­de som “draft” til nå.]

Print Friendly, PDF & Email
  • John

    Jeg er fort­satt litt for­vir­ret av hele det­te tema­et.

    Hva er din mening om å pub­li­se­re len­ker i et for­mat som ikke er bereg­net for å leses direk­te av en bru­ker? Alt­så data­fi­ler som inne­hol­der len­ker til and­res verk?

    Som et eksem­pel, la oss si at man har en media­av­spil­ler for nett­ra­dio­er. For å bru­ke det­te pro­gram­met må bru­ke­ren også las­te ned en kanal­lis­te i XML-tekst­for­mat. Den­ne kanal­lis­ten kan for eksem­pel se slik ut (fik­tivt eksem­pel, bru­ker [] for at kom­men­tar­fel­tet ikke skal spi­se opp XML-tage­ne):

    [kanal­lis­te]
    [kanal]
    [navn]NRK P1[/navn]
    [besk]Beskrivelse[/besk]
    [strøm]mms://mediaserver.nrk.no/nrk-p1[/strøm]
    [logo]http://bilder.nrk.no/nrkp1.jpg[/logo]
    [rss]http://rss.nrk.no/nrkp1.rss[/rss]
    [/kanal]
    [/kanalliste]

    Len­ken til selve strøm­men kan den som har laget kanal­lis­ten ha fun­net ved å for eksem­pel ha åpnet NRKs nett­ra­dio­side og manu­elt letet etter len­ken i kilde­ko­den. Even­tu­elt kan han ha hen­tet den ut ved hjelp av en funk­sjon i nett­le­se­ren som viser adres­sen til alle ele­men­te­ne på en side (Fire­fox har det­te). I dis­se til­fel­le­ne vil ikke selve len­ken være direk­te pub­li­sert.

    Et annet sce­na­rio kan være at han har fun­net len­ken ved å besø­ke en NRK-side som lis­ter opp alle len­ke­ne direk­te. I det­te til­fel­let vil direk­te­len­ke­ne alle­re­de være pub­li­sert.

    Når bru­ke­ren las­ter den­ne XML-filen inn i pro­gram­met, blir alle kana­le­ne som er defi­nert i den lag­ret lokalt i en data­base på bru­ke­rens maskin. Han kan så vel­ge en av kana­le­ne fra en lis­te, og pro­gram­met vil da spil­le av lyd­strøm­men samt vise logo­en, beskri­vel­ses­teks­ten og inn­hol­det av RSS-filen.

    Pro­gram­met i seg selv vil vel være lov­lig, den er grei. Hva med å leg­ge ut den­ne XML-kanal­lis­ten? Mener du det vil være kren­ken­de, og at den som leg­ger lis­ten ut kan være ansvar­lig? Hva om pro­gram­met inne­hol­der en for­hånds­de­fi­nert URL til en slik kanal­lis­te (f.eks http://mediaspiller.no/kanalliste.xml) og til­byr bru­ke­ren å las­te den ned der­som han ikke har noen kana­ler (som rett etter instal­la­sjon)? Vil pro­gram­met også være kren­ken­de? Hva er din mening om det­te?

  • Over­skrif­ten på blogg­kom­men­ta­ren er nok litt tab­lo­id. Det gjen­står en del som er uav­klart. Men det spørs­må­let man all­tid må stil­le seg er om det man gjør enten inne­bæ­rer en eksemp­lar­frem­stil­ling eller en til­gjenge­lig­gjø­ring av det verk man len­ker til. Kan man sva­re nei på beg­ge, eller mer pre­sist: Kan man reg­ne med at ret­ten vil sva­re nei på beg­ge spørs­mål, da er det til­latt.

    Hvis du bare gjø­re til­gjene­lig len­ker som peker til det and­re har gjort lov­lig til­gjen­ge­lig i den form de har gjort det til­gjen­ge­lig, da bør det være greit. Det spil­ler ingen rol­le hva slags form len­ke­ne har. Er det men len­ker til gjort ulov­lig til­gjeng­lig, eller man pak­ker om pre­sen­ta­sjo­nen av det man len­ker til, da er man inne i urent far­vann.

  • Stur­le Sun­de

    Ein svært god og opp­klå­ran­de artik­kel om len­king, tyk­kjer eg. Godt at jus­sen ende­leg har kom­me til ein slags kon­klu­sjon etter snart 20 år med len­king.

    Men artik­ke­len har mang­lar. Slik artik­ke­len skild­rar len­king, len­kar ikkje The Pirate Bay til noko opp­havs­retts­leg ver­na mate­ria­le. File­ne dei len­kar til inne­held ber­re sjekk­sum­mar av mate­ria­le som kan vere opp­havs­retts­leg ver­na. File­ne inne­held ikkje infor­ma­sjon om kvar mate­ria­let kan fin­nast, og skil seg difor frå len­ka­ne som er skild­ra i boka på eit vesent­leg punkt.

    Det kan saman­lik­nast med å offent­leg­gje­re eit ISBN-num­mer utan å for­tel­le kva biblio­tek eller bok­han­del som har boka. Det plei­er å vere mog­leg å få tak i boka (inn­hal­det) når ein har ein ein­ty­dig refe­ran­se (ISBN-num­mer), sjølv om refe­ran­sen ikkje sei­er noko om kvar boka kan skaf­fast. Om ein vel å låne, kjø­pe eller ste­le boka, er opp til kvar enkelt. Den som pub­li­se­rer ISBN-num­me­ret kan nep­pe kland­rast for å ha med­ver­ka til tju­ve­ri frå bok­hand­la­rar eller for seint attende­le­ver­te bøker på biblio­te­ket.

    På same måte for­tel ikkje file­ne frå The Pirate Bay kli­en­ten (pro­gram­vare) kvar han kan hen­te ver­ket. Ein tra­ck­er kan gi tips om mog­le­ge kjel­der til ned­las­ting, men ei tor­rent-fil fun­ge­rer like bra utan ein fun­ge­ran­de tra­ck­er. Om kli­en­ten hen­tar det ver­na ver­ket ein stad der bru­ka­ren beta­lar for det, eller ein annan stad, er eit val som må takast av kli­en­ten. I prin­sip­pet er det intent­ing som hind­rar inn­halds­le­ve­ran­dø­rar å ta betalt for å leve­re ver­ket til kun­da­ne, der­som dei yns­kjer det. Man­gel­full støt­te i kli­en­ta­ne for å gje­re det bru­kar­ven­leg kan vere ei hind­ring, men den søt­ta kjem når nokon til­byr ei slik ord­ning på lov­leg vis. File­ne frå The Pirate Bay vil vere like anten kli­en­ten hen­tar det refe­rer­te inn­hal­det frå ei lov­leg eller ei ulov­leg kjel­de.

    Artik­ke­len tek ikkje opp den­ne pro­blem­stil­lin­ga, og det er etter mi mei­ning ein vik­tig man­gel. Hel­ler ikkje dom­men i The Pirate Bay-saka til­fø­rer noko her. Når kan jus­sen gi svar på det­te spørs­må­let?

    Apro­pos len­ker — din and­re note 16 skal nok vere note 17.

  • Bare for å pre­si­se­re: Artik­ke­len hand­ler om len­ker, først og fremst len­ker til det som opp­havs­man­nen selv har lagt ut eller som er lagt ut med opp­havs­man­nens sam­tyk­ke. Den hand­ler ikke om Pirate Bay, og er også skre­vet før det ble avsagt dom i den saken.

    Når det er sagt: Jusen fun­ge­rer ikke slik at den løper etter og flik­ker på pro­ble­mer som opp­står hver gang noe end­rer seg litt i sam­fun­net. Jusen regu­le­rer ikke en spe­si­fikk tek­no­lo­gi. Fol­ke­ne bak Pirate Bay ble dømt for føl­gen­de:

    - De har laget et sys­tem som er svært godt egnet for ulov­lig virk­som­het.
    — Det ble etab­lert i den hen­sikt å leg­ge til ret­te for en virk­som­het som er ulov­lig (det ble ansett for bevist i saken).
    — De som sto bak viss­te meget godt at sys­te­met ble brukt til ulov­lig virk­som­het i stort omfang.
    — De gjor­de ingen ting for å hind­re den ulov­li­ge virk­som­he­ten.

    På det­te grunn­lag ble de dømt for å med­vir­ke til den ulov­li­ge til­gjenge­lig­gjø­rin­gen som and­re fore­tar bl.a. ved hjelp av deres tje­nes­ter.

    Hva slags tek­no­lo­gi Pirate Bay eller and­re måt­te benyt­te er rev­nen­de like­gyl­dig så len­ge det de lager er som beskre­vet oven­for. Om man skif­ter fra en tek­no­lo­gi til en annen spil­ler ingen rol­le.

    Man vil ald­ri få en helt pre­sis gren­se. For­søk på å regu­le­re alt for spe­si­fikt og detal­jert vil stort sett ska­pe fle­re pro­ble­mer enn det løser. Men jusen har levd med grå­so­ner siden tide­nes mor­gen og inter­nett eller and­re tek­no­lo­gi­er end­rer nok ikke på det. Den som vil utford­re og balan­se­re på gren­sen gjør det på egen risi­ko. Trår man feil så får man også tåle kon­se­kven­se­ne.

    Det er man­ge spørs­mål som man bør ta tak i. Men det går hel­ler på hvor­dan man skal for­hol­de seg til sli­ke tredje­parts­tje­nes­ter når de leg­ger til ret­te for og benyt­tes til ulov­lig virk­som­het, f.eks. om man skal regu­le­re det­te direk­te slik at man slip­per å gå vei­en om med­virk­ning.

    Det er også spørs­mål om man skal kun­ne påleg­ge f.eks. Tele­nor å sper­re for tra­fikk til og fra sli­ke tje­nes­ter. Det er da ikke (etter min mening) spørs­mål om at Tele­nor selv skal måt­te vur­de­re tje­nes­ten. Men hvis et uav­hen­gig organ bestem­mer at en ulov­lig tje­nes­te skal sper­res, kan man da påleg­ge f.eks. Tele­nor å gjø­re det? Tele­nor har ikke noen beten­ke­lig­he­ter mot å sper­re for nett­ste­der som KRIPOS mener sprer barne­por­no­gra­fi, og noe lig­nen­de kun­ne man ha tenkt seg i for­hold til bl.a. opp­havs­rett. Det er den tek­no­lo­gis­ke utvik­lin­gen som har aktua­li­sert dis­se spørs­må­le­ne, men de er ikke knyt­tet til en bestemt tek­no­lo­gi.

  • Stur­le Sun­de

    Det vart fak­tisk ikkje lagt fram prov under saka på at det had­de skjedd nokon lov­brot ved hjelp av The Pirate Bay. Eit litt fasci­ne­ran­de aspekt med dom­men var at dei vart døm­de for å med­ver­ke til lov­brot som godt kun­ne ha skjedd, utan at det vart pro­va at noko lov­brot (hovud­hand­ling) fak­tisk had­de skjedd. Der­som det (hypo­te­tisk) had­de skjedd eit brot på opp­havs­ret­ten, kun­ne The Pirate Bay (hypo­te­tisk) ha med­ver­ka til det. Dom­men kokar supe på tal for kor man­ge gon­gar kli­en­tar har rap­por­tert til tra­cke­ren at dei har ein full­sten­dig kopi av ver­ket tor­ren­ten refe­re­rer til, utan at ret­ten gjor­de ei sjølv­sten­dig vur­de­ring av kva tala tyder eller kor­leis dei kom fram. Det ein­as­te vi veit sik­kert er at tala er opp­blåst og kan­skje ikkje sei­er noko i det hei­le. Scien­to­log-advo­ka­ten snak­ka det vekk med at tra­ck­er­pro­gram­va­ren ikkje var til­gjen­ge­leg. Ho kun­ne ber­re ha las­ta ned pro­gram­va­ren frå The Pirate Bay der­som ho var inter­es­sert i å fin­ne det ut, og det har etter­fors­ka­ra­ne til War­ner sann­syn­leg­vis gjort, men det var nok ikkje i dei­ra inter­es­se å gå i detalj her.

    Det er man­ge grun­nar til at The Pirate Bay vart døm­de. Det eg rea­ger­te på var at du utan vida­re hev­da at dei had­de len­ka til ulov­leg utlagt mate­ria­le når dei ikkje har ulov­le­ge len­kar etter dine eig­ne defi­ni­sjo­nar av len­kar. Ikkje noko av det som er len­ka til der treng sam­tyk­ke frå nokon opp­havs­mann, for det er ikkje ver­na av opp­havs­rett. Akku­rat som eit gitt ISBN-num­mer ikkje er ver­na av opp­havs­rett, og refe­ran­sar til eit ISBN-num­mer (og meir enn det) er sann­syn­leg­vis ver­na av ytrings­fri­do­men.

    Det er kan­skje fram­leis eit aktu­elt spørs­mål om redak­tør­an­sva­ret gjeld. I man­ge til­fel­le gjeld det ikkje. Uni­ver­si­te­tet i Oslo fører til dømes ingen kon­troll med kva som vert sagt på news- eller IRC-tena­ra­ne der. Hel­ler ikkje e-post. Eg er ingen jurist, og veit difor ikkje kva reg­lar som gjeld på det områ­det, og spe­si­elt ikkje i Sve­ri­ge eller i det lan­det The Pirate Bay måt­te ha til­hald den­ne veka. Nett­sta­den har lagd sine eig­ne reg­lar for inn­halds­kon­troll, og føl dei reg­la­ne. Etter dei­ra mei­ning er det lov­leg å pub­li­se­re sli­ke refe­ran­sar. Dei er ver­na av ytrings­fri­do­men.

    Det stem­mer at The Pirate Bay ikkje gjor­de noko sjøl­ve for å hind­re ulov­leg verk­semd i til­knyt­ning til refe­ran­sa­ne på nett­sta­den, men dei la opp til at opp­havs­retts­inne­ha­va­ra­ne kun­ne kon­tak­te dei som har lagt ut refe­ran­sar til mate­ria­let. Dei som har lagt inn­hald på The Pirate Bay kan og fjer­ne det. Det gjor­de ikkje ein ein­as­te av opp­havs­retts­inne­ha­va­ra­ne, og då får ein vel spør­je seg om dei gjor­de ein seriøs inn­sats for å fjer­ne refe­ran­sa­ne, eller om dei ber­re var ute etter å ansvar­leg­gje­re fol­ka bak The Pirate Bay for å pres­se dei for pen­gar? The Pirate Bay har vore klå­re på det hei­le tida at dei sjøl­ve ikkje vil­le fjer­ne noko. Er det då for­nuf­tig å kon­tak­te admi­ni­stra­sjo­nen for å få noko fjer­na, i sta­den for å bru­ke dei kana­la­ne som er til­gjen­ge­le­ge? Det er kan­skje ikkje eit krav i lova at ein må prø­ve å få mate­ria­let fjer­na før ein går til ret­ten med mil­lion­søks­mål mot nokon som ber­re har til­rette­lagt, men det sen­der eit tyde­leg sig­nal om at opp­havs­retts­inne­ha­va­ra­ne her var meir inter­es­sert i erstat­ning enn i å få refe­ran­sa­ne til mate­ria­let fjer­na.

    Film- og musikk­in­du­stri­en bru­kar utpres­sings­brev når dei skal ha betalt for mate­ria­let som The Pirate Bay refe­re­rer til, i sta­den for å ta direk­te betalt for ned­las­ting av det refe­rer­te mate­ria­let. Det er ein god for­ret­nings­mo­dell. Dei får inn meir pen­gar gjen­nom utpres­sing. Musikk­in­du­stri­en fekk mel­lom ti og hund­re mil­lio­nar gon­gar betre betalt pr påståt­te ned­las­ting i The Pirate Bay-saka enn dei får frå lov­le­ge kjel­der som Spo­ti­fy. Frå eitt upres­sings­of­fer etter påstått ulov­leg ned­las­ting av eit musikk­al­bum, kan dei få inn meir enn albu­met nokon gong kjem til å spe­le inn på Spo­ti­fy.

    Det er synd at utpres­sing og mis­bruk av retts­sys­te­met skal bli måten musikk- og film­sel­ska­pa ber­gar seg på etter at plas­ten dei­ra har vor­te uin­tres­sant for den van­le­ge for­bru­ka­rar.

    Dømet ditt om sen­sur av barne­por­no er inter­es­sant. Tele­nor og man­ge and­re inter­nett-leve­ran­dø­rar gjev med vil­je feil svar på DNS-føre­spur­na­dar til enkel­te dome­ne. Ord­nin­ga er ikkje obli­ga­to­risk. Dome­na er pub­li­sert på wikile­aks. Adres­se­ne er ikkje sper­ra i net­tet, for det vil­le vere ein håp­laus jobb å hal­de opp­da­tert utan sen­sur i kine­sisk ska­la, og vil­le sper­ra mykje meir enn det som var mei­nin­ga. The Pirate Bay er “sen­su­rert” på same måte i Dan­mark. Det er vel kna­pt nokon som bru­kar namne­te­na­ra­ne til dans­ke ISPar len­ger på grunn av det­te. Då får dei hel­ler ikkje med seg det dans­ke barne­porno­fil­te­ret, so sper­rin­ga av TPB i Dan­mark har litt uhel­di­ge kon­se­kven­sar. Til­sva­ran­de er det no sta­dig flei­re som går over til fil­de­ling over ano­ny­mi­se­rings­pro­to­kol­lar som Freenet og I2P. Med total ano­ny­mi­tet flo­re­rer vel­dig ulov­leg inn­hald, som der­med vert meir til­gjen­ge­leg enn før. Er det ei utvik­ling vi yns­kjer? Det er i so fall noko som må ved­ta­kast poli­tisk etter å ha greidd ut og vegd kon­se­kven­sa­ne grun­dig.

    Då Tysk­land inn­før­te ei til­sva­ran­de sper­re som den nors­ke, set­te ei hack­er­grup­pe seg ned og send­te e-post til admi­ni­stra­to­ra­ne for alle dome­na på lis­ta. Etter ei veke var alt ulov­leg inn­hald fjer­na frå dei fles­te nett­stada­ne. Det er grunn til å tru at resul­ta­tet had­de vore enno betre om bre­va had­de kom­me frå poli­ti­et. Det er i alle fall ein god indi­ka­sjon på at poli­ti­et gjer lite eller ingen­ting for å få mate­ria­let fjer­na før dei lagar lis­ta. Litt som musikk­in­du­stri­en.

  • Ole-Andreas Rogn­stad

    Bare for å pre­si­se­re, Olav: Jeg har ikke end­ret syn siden artik­ke­len i NIR 2005. Men i artik­ke­len kri­ti­se­rer jeg Høy­este­retts til­nær­ming til pro­ble­met, mens jeg i boken rede­gjør for det jeg opp­fat­ter som retts­til­stan­den etter Høy­este­retts dom. Det er to for­skjel­li­ge ting. Dis­ku­sjo­nen har for øvrig ikke i førs­te rek­ke dreid seg om lov­lig­he­ten av å len­ke, men hvor­dan pro­ble­met best regu­le­res retts­lig.

  • Jeg opp­fat­tet artik­ke­len i 2005 på en litt annen måte (og tror ikke jeg har vært den enes­te som opp­fat­tet deg slik). Siden HR i napster.no-saken ikke tok et klart stand­punkt til selve lenke­spørs­må­let var det i for­hold til den fort­satt rom for fle­re syn på det­te. Jeg har, fram til din bok kom, all­tid i under­vis­ning m.m. sagt hva jeg mener, men sam­ti­dig under­stre­ket at and­re, først og fremst du, var av en annen opp­fat­ning. Jeg ser ikke noe poeng i å gå til­ba­ke til en dis­ku­sjon om “hva du egent­lig skrev” i din artik­kel fra 2005 og om hvor­dan den­ne kun­ne opp­fat­tes. Syns­punk­te­ne er avklart, det er det vik­tigs­te.

  • Anders

    Hei!
    Jeg ser at det­te er en litt gam­mel sak, men håper at den fort­satt er aktiv!

    Jeg lurer litt på hva du leg­ger i det sis­te du skri­ver: om man “[..] pak­ker om pre­sen­ta­sjo­nen av det man len­ker til, da er man inne i urent far­vann.”
    I media har det vært fram­me fle­re gan­ger et fir­ma som har laget et pro­gram for Apples Ipod/Iphone.
    Det­te pro­gram­met er en nett­ra­dio som stre­a­m­er radio fra 120 nors­ke radio­ka­na­ler(http://plaza.no/iphone/app.asp?app=radio).
    Er det­te etter din mening et brudd på opp­havs­ret­ten til radio­ka­na­le­ne?
    Jeg antar at den­ne appli­ka­sjo­nen kun inne­hol­der url adres­ser til media som lig­ger åpent og lov­lig på internett(disse adres­se­ne kan,som John nev­ner, fin­nes rela­tivt lett ved litt leting i kilde­kode, evt på egne sider hos radio­ka­na­le­ne.)
    Men inn­hol­det pre­sen­te­res alli­ke­vel direk­te uten at bru­ke­ren behø­ver å gri­pe inn ved å tryk­ke på len­ker osv. for å kom­me frem til inn­hol­det.
    (Hvis det er rele­vant så kan det nev­nes at pro­gram­met kos­ter pen­ger å kjø­pe, og det er snakk om en øko­no­misk gevinst for pro­du­sen­ten av pro­gram­met)

  • Olav­Tor­vund

    Her er vi i en gren­se­sone hvor sva­re­ne kan bli sub­ti­le. Utgangs­punk­tet er at opp­havs­man­nen bl.a. har ene­rett til å gjø­re sit verk til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten. Kring­kas­tings­sel­ska­per har dess­uten et eget vern etter åvl § 45a — http://www.lovdata.no/all/tl-19610512–002-042.h… . Videre­sen­ding av kring­kas­ting, slik kabel­sel­ska­pe­ne f.eks. gjør, kre­ver sam­tyk­ke. Så hvis tje­nes­ten hen­ter inn radio­pro­gram­mer og videre­sen­der dis­se i form av stre­am­ing, da er det en til­gjenge­lig­gjø­ring som kre­ve sam­tyk­ke. Hvis man bare for­tel­ler hvor man kan fin­ne kana­le­ne, f.eks. gjen­nom en len­ke, og man så kan hen­te radio­sig­na­le­ne hos radio­ka­na­len direk­te, da fal­ler det uten­for ene­ret­ten.