Å lære om “klassisk” musikk

For en drøy måned siden sat­te jeg opp en liten lis­te over pla­ter om musikk som jeg har hatt gle­de av, i inn­leg­get Gi oss mer av Wolf­gang Plag­ge. Mitt hoved­po­eng var (og er) at alt for mye av det som pre­sen­te­res som musikk­his­to­rie er kom­po­nist­bio­gra­fi­er som egent­lig ikke hand­ler så mye om selve musik­ken.

I en kom­men­tar til det­te inn­leg­get anbe­fal­te Hal­vor Hos­ar serie­ne med Robert Gre­en­berg fra The Teaching Com­pany. Jeg kjen­te ikke til dis­se serie­ne. Det­te var et meget godt tips (takk, Hal­vor!). Jeg har kjøpt noen av serie­ne og hørt på en god del av det­te. Det­te er hva jeg har øns­ket meg! Her er det musik­ken og den musi­kals­ke utvik­lin­gen som står i sen­trum, men den blir selv­føl­ge­lig satt inn i en his­to­risk sam­men­heng. ?Kunn­skap gir stør­re utbyt­te, også når man hører på musikk. For å låne noen ord fra Robert Gre­en­berg: Når man ikke har for­vent­nin­ger om hva som vil kom­me kan man ikke bli over­ras­ket.

Robert Gre­en­berg er kunn­skaps­rik, entu­si­as­tisk og mor­som. Hva mer kan man håpe på hos en fore­le­ser? Det enes­te som er irri­te­ren­de er at de har lagt inn her­me­tisk applaus før og etter hver fore­les­ning. Det bur­de være unød­ven­dig.

Jeg har til nå holdt med til seri­er som i over­skrif­ten foku­se­rer på musikk. Det er også seri­er av typen “Life and Works of …”, som sik­kert inne­hol­der mer bio­gra­fisk stoff. Men jeg har ikke noe imot kom­po­nist­bio­gra­fi­er, bare vi også får med hoved­a­ken: Musik­ken.

Serie­ne sel­ges i tre for­ma­ter: DVD, CD og ned­last­bar mp3. Jeg har valgt mp3. Sam­men med lyd­fi­le­ne får man også kurs­do­ku­men­ta­sjon i pdf-for­mat. I føl­ge rekla­men inne­hol­der DVDe­ne foto­gra­fi­er m.m. Jeg ser ikke helt beho­vet for det­te. Jeg vil ha lyd­fi­le­ne. Mp3 går ras­kest. Dess­uten blir mp3-filer ald­ri stop­pet i tol­len. Jeg har i og for seg ikke så vel­dig mye i mot at man må beta­le moms på det man impor­te­rer. Men en ting er å beta­le 50–100 kr i moms, noe annet er det å måt­te beta­le et par hund­re kro­ner i behand­lings­ge­byr i til­legg til det­te. Da blir det en tek­nisk han­dels­hind­ring som man for­sø­ker å unn­gå eller omgå.

Alle serie­ne til The Teaching Com­pany er på salg minst en gang i året. De sel­ges da typisk med 75% rabatt. Det er vel et salgs­triks. Jeg kan vans­ke­lig ten­ke meg at noen kjø­per dis­se til full pris. Jeg gjør det i alle fall ikke. Så nå ven­ter jeg bare på at How to Lis­ten to and Under­stand Ope­ra skal kom­me på salg. Å beta­le 60–70 dol­lar for 32x45 minut­ter fore­les­nin­ger av god kva­li­tet, det er helt greit. Å beta­le 250 dol­lar for de sam­me er  litt i over­kant. Så jeg kan ven­te — og har seri­er som jeg har kjøpt som jeg kan lyt­te til mens jeg ven­ter.

Selv om jeg ikke har hørt alt, våger jeg å gi dis­se serie­ne en varm anbe­fa­ling.

Print Friendly, PDF & Email
  • Mitt hoved­po­eng var (og er) at alt for mye av det som pre­sen­te­res som musikk­his­to­rie er kom­po­nist­bio­gra­fi­er som egent­lig ikke hand­ler så mye om selve musik­ken.”

    Bare et hjerte­sukk fra et helt annet fag­om­rå­de: Jeg har sett på hvor­dan mate­ma­tikk­his­to­rie pre­sen­te­res i sko­len (i den grad det gjør det) og ser at det sam­me til en stor grad er til­fel­let der: mate­ma­tikk­his­to­rie blir mye års­tall og navn, lite om hvor­dan selve mate­ma­tik­ken har utvik­let seg og påvir­ket (og blitt påvir­ket av) sam­fun­net.

    Årsa­ken der er nok enkel: det er mye enk­le­re å fin­ne fram til noen bio­gra­fis­ke opp­lys­nin­ger enn å set­te seg inn i et kom­pli­sert his­to­risk for­løp. Men jeg vet ikke om det sam­me er årsa­ken når det gjel­der musikk­his­to­rie.

  • Hal­vor Hos­ar

    Til Bjørn: Som musikk­vit­skapstu­dent kan eg garan­te­ra deg at dei same pro­ble­ma som er i sving: Både mate­ma­tikk og musikk er som fra­man­de språk for dei som ikkje har brukt ein bety­de­leg del av livet sitt på å stu­de­ra det. Eg hug­sar sjølv at mate­ma­tikk lett kan ver­ke abs­trakt og lite mat­nyt­tig for man­ge, sam­ti­dig som at det er vans­ke­leg å illust­re­ra ver­di­en til avan­sert mate­ma­tikk utan at til­sko­da­ren alle­reie for­står prin­sip­pa bak dei mate­ma­tis­ke prin­sip­pa som er omta­la.

    I musik­ken er det mykje det same. Eg driv til dømes nett no å skriv ei opp­gå­ve om kor­leis Johan­nes Brahms si form­ten­king i den tred­je sym­fo­ni­en hans pas­sar inn i ein his­to­risk saman­heng. Sym­fo­ni­en har vore ein del av stan­dard­re­per­toa­ret for sym­foni­or­kes­te­ret heilt sidan han blei skri­ven, og det er difor i utgangs­punk­tet noko ein skul­le tru man­ge var inter­es­sert i å lesa om. Eg har diver­re ber­re luk­kast i å spo­re opp ein enkelt bok for lek­menn som omhand­lar tema­et, og ho var rela­tivt over­fla­tisk. Grun­nen er sjølv­sagt enkel: Skal ein for­stå form­ten­kin­ga til Brahms, må ein ha ein kon­tekst; Ein god for­kla­ring til lek­man­nen må difor ikkje ber­re inne­hal­da kva Brahms gjer, men ei grunn­leg­gjan­de inn­fø­ring i sym­fo­nis­ke kon­ven­sjo­nar, for­gjen­ga­ra­ne Beet­ho­ven og Schu­mann, dei sam­ti­di­ge sym­fo­ni­ka­ra­ne Bruck­ner, Dvorak og Tsjai­kovs­kij, og den radi­ka­le “anti-sym­fo­nis­ke” beve­gin­gel­sen leia av Liszt og Wag­ner (ein eks­tra bonus vil­le vera å vise fram kor­leis Brahms påver­ka sei­na­re kom­po­nis­tar som Mahler, Strauss og Schön­berg). Å kun­ne for­kla­ra ting som i seg sjølv er rela­tivt enk­le krev nær­ast difor ofte at til­sko­da­ren har basis­kunn­ska­par langt utover det gjen­nom­snitts­nord­man­nen har. Det er difor mykje enkla­re å ber­re ram­se opp nokre bio­gra­fis­ke fak­ta: Brahms var født i 1833, i ten­åra tvin­ga faren han til å job­ba som bor­dell­pia­nist, i 20-åra for­els­ka han seg i den eld­re, gif­te Cla­ra Schu­mann, og i vak­sen alder gav han pub­li­kum eit over­fla­te-kon­ser­va­tivt alter­na­tiv til avant-garde­mu­sik­ken Liszt og Wag­ner stod for. Sli­ke for­kla­rin­gar vil ein fin­ne man­ge av, men at det viser seg at man­ge finn dei util­strek­ke­le­ge tyk­kjer eg som musikk­vi­tar sjølv­sagt er gle­de­leg.

    Til Olav: Det var tri­ve­leg at du så langt ser ut til å ha fått like mykje ut av des­se kur­sa som eg sjølv har gjort! Om det er inter­es­sant er for øvrig ein kom­bi­na­sjons­pak­ke med How to Lis­ten to and Under­stand Ope­ra og Life and Ope­ras of Ver­di på til­bod for tida. Eg har ikkje høyrt Ver­di-bok­sen, men då han er på 36 lek­sjo­nar (Dei reint bio­gra­fis­ke kur­sa har 8) vil eg abso­lutt tru at det bio­gra­fis­ke vil vera avgren­sa til å bely­se det musi­kals­ke, og ikkje mot­sett.

  • Hal­vor Hos­ar

    8) skal sjølv­sagt vera 8 )

  • Jeg har akku­rat kjøpt “How to under­stand Ope­ra” og “High Baroque”, i til­legg til bl.a. “Sym­pho­ny” og “Con­cer­to”. Jeg fikk de på til­bud selv om den gene­relt ikke er det. (De sen­der tyde­lig­vis ut eks­tra til­bud til sine kun­der.) Jeg har nå gans­ke mye som ven­ter på at jeg får tid. Så Ver­di får nok ven­te til sene­re. Men jeg kjø­per nok den også sene­re.

  • Jeg tror man kan se det sam­me på man­ge områ­der. Det er let­te­re å skri­ve om kunst­ner­ne enn om kuns­ten, om arki­tek­te­ne enn om arki­tek­tu­ren, osv. Og jeg tror så gjer­ne at det sam­me gjel­der mate­ma­tikk. Det sam­me “The Teaching Com­pany” har for­øv­rig en DVD-serie som heter Que­en of the Scien­ces: A His­tory of Mathe­ma­tics. Men jeg aner ikke noe om hvor­dan den er. Om et “for­lag” har en del gode utgi­vel­ser så er ikke det en garan­ti for at alt er bra.

  • Anton

    Det sam­me gjel­der da juss! Sær­lig i for­hold til spørs­mål knyt­tet til meto­de mv. Noe for det stu­di­et i Oslo, Tor­vund?

  • Jeg har for så vidt for­søkt. Les min bok Å stu­de­re jus.