Dobbeltmoral om utlevering og straff?

En av de tre narkotikatiltalte i Bolivia har rømt til Norge. UD sier at hun ikke vil bli utlevert. I følge jentas advokat vil saken nå være lukket. Nå kan det hende at hennes sak likevel ikke er lukket. Norske påtalemyndighet skal mandag ta stilling til om hun til tiltales i Norge. Hun skal selvfølgelig ha en rettferdig rettergang. Er hun uskyldig skal hun frikjennes. Men hun ble tross alt, sammen med to andre, tatt med 22,5 kg kokain i bagasjen. Å være naiv og dum er ikke det samme som å være uskyldig.

Norge har gående en tilsvarende sak, med motsatt fortegn. 14. mars 2008 ble Martine Vik Magnussen drept i London. Hovedmistenkte fikk det travelt med å reise til sitt hjemland, Jemen. Jemen nekter å utlevere mistenkte til Storbritannia.

Andreas Tollefesen i “Støttegruppa for Martines rettigheter” har uttalt følgende:

“– En hvilken som helst utenlandsk statsborger som begår lovbrudd i et land, kan unngå straffeforfølgelse ved å sette seg på et fly og returnere til et hjemland uten utleveringsavtale.”

Marit Nybakk har sagt at hun er positiv til å ta opp de prinsipielle sidene av saken. Jonas Gahr Støre var skuffet over at Jemen ikke ikke ville gjøre et unntak fra grunnloven og utlevere den mistenkte milliardærsønnen til England:

“– Vi hadde likevel håpet på at politiske kontakter kunne føre til at de så seg tjent med å gjøre det. Når det nå synes som de ikke vil gjøre det, så er det noe vi beklager. For vi mener at den personen, med de begrunnende mistankene man hører, burde fått det prøvd for en domstol i Storbritannia.”

Det er et problem at man skal kunne stikke av til hjemlandet og unndra seg straff. Det er et like stort problem når en norsk statsborger rømmer til Norge for å unndra seg straff for narkotikasmugling som når en jemenittisk drapsmistenkt rømmer til Jemen. Det skal bli interessant å se om norske myndigheter klarer å opptre prinsipiellt i forhold til disse to sakene, eller om også Norge lar egne borgere slippe unna.