Selvfølgelig skal bussholdeplasser m.m. være røykfrie!

Eks­per­ter og fag­or­ga­ni­sa­sjo­ner mener det har skjedd for lite i tobakks­po­li­tik­ken de sis­te fem åre­ne, mel­der Aften­pos­ten. De fore­slår at holde­plas­ser, tog- og bussta­sjo­ner skal bli helt røyk­frie. Selv­føl­ge­lig skal sli­ke ste­der være røyk­frie. Kom­mer man ut av Nor­ge er det de fles­te ste­der en selv­føl­ge. Det er vans­ke­lig å for­stå hvor det ikke er slik.

Noen ste­der er det egen røyke­av­de­ling ytterst på jern­bane­per­ron­ge­ne, og det kan være greit nok når det er ute. Hvis de stoff­av­hen­gi­ge had­de  måt­tet gå lengst ut på Oslo S og Gar­der­moen om de abso­lutt må ha sin gift­dose for å døy­ve abs­ti­nen­sen, had­de vært greit nok. En gang spur­te jeg Jern­bane­ver­ket hvor­for de ikke had­de gjort slikt for len­ge siden. Men Jern­bane­ver­ket har som kjent vært en kom­plett udu­ge­lig orga­ni­sa­sjon, så de syn­tes å tro at de ikke kun­ne gjø­re det når røyke­lo­ven ikke gjel­der uten­dørs! (Snakk om fan­tasi­løs og udu­ge­lig orga­ni­sa­sjon.)

Det fin­nes ikke én grunn til at røy­ke­re skal kun­ne pla­ge and­re med sin stin­ken­de røyk på ste­der der folk må opp­hol­de seg f.eks. for å ven­te på en buss. Det er røy­ker­ne som er pro­ble­met.

Selv­føl­ge­lig har Aften­pos­ten fun­net en røy­ker som mener at det­te er “inn­stram­ming av røy­ker­nes fri­het”. Lai­la Arentz heter hun som skry­ter av at hun har røykt i 47 år og ikke har noen pla­ner om å slut­te.

Røy­ker­ne kan røy­ke så mye de vil, så len­ge de ikke pla­ger and­re. Men det er ikke en “fri­het” eller “rett” å kun­ne pla­ge sine omgi­vel­ser. Ingen skal måt­te fin­ne seg i å bli pla­get “bare litt”.

Som nes­ten alle røy­ke­re bedy­rer dama at hun tar mye hen­syn når hun røy­ker i nær­he­ten av and­re men­nes­ker. Nei. Hun gjør ikke det, dum­me neket. Hvis hun had­de tatt hen­syn, da had­de hun ikke røykt i nær­he­ten av and­re men­nes­ker, i alle fall ikke på en plass som ikke er satt av til røy­king.

Sam­ti­dig øns­ker de at det skal være ulov­lig å røy­ke i skole­går­der og på ute­ser­ve­rin­ger. Selv­føl­ge­lig bur­de alle skole­går­der være røyk­frie. Fin­nes det noen som helst grunn til å til­la­te røy­king i en skole­gård?

Det bur­de være like selv­føl­ge­lig at man kan sit­te på en ute­ser­ve­ring uten å bli pla­get av nabo­ens røyk. Ute had­de det sik­kert vært mulig å fin­ne ord­nin­ger som gjør at man kan dele i røy­ke- og ikke røyke­av­de­lin­ger. Men res­tau­rant­bran­sjen demon­stre­rer fort­satt at de betrak­ter ikke-røy­ke­re som annen­rangs gjes­ter. Når de får vel­ge selv blir røy­ker­ne prio­ri­tert. De gid­der ikke en gang prø­ve å fin­ne løs­nin­ger som også tar hen­syn til dem. I 1997 ble det ved­tatt at ser­ve­rings­ste­der skul­le ha røyk­frie avde­lin­ger. Det ga de blaf­fen i. Da det i 2004 ble for­budt å røy­ke, da kom de trek­ken­de med at de kun­ne gjø­re det som de had­de vært påbudt å gjø­re i syv år. Selv­føl­ge­lig var det da for sent. Slik blir det nok med ute­ser­ve­rin­ger også. Når ser­ve­rings­ste­de­ne ikke vil gjø­re noe selv, kom­mer resul­ta­tet til å bli et for­bud.

Norsk røyke­po­li­tikk er nes­ten som norsk poli­tikk gene­relt. Det er skip­per­tak og mye støy, men elen­dig opp­føl­ging. Et lys­punkt på det­te områ­det er at man fak­tisk gjen­nom­før­te noe, selv om det ble med skip­per­ta­ket. Alt for ofte ser vi ikke en gang skip­per­ta­ket, det blir bare prat. Og der­for plas­se­rer Nor­ge seg høyt på lis­ten over land som ikke får det til.

Print Friendly, PDF & Email