Vær varsom plakat” for bloggere?

Tho­mas Moen har for­els­ått en “Vær var­som pla­kat” for blog­ge­re, kalt Blogg­pla­ka­ten.

For meg er det uklart hva som skal være poen­get med en slik pla­kat. Den pre­sen­te­res slik:

Det­te er råd og vei­led­ning for blog­ge­re, blogg­le­se­re og annon­sø­rer for­hold til blog­ger med kom­mer­si­el­le bud­skap.”

Tho­mas Moen for­sø­ker å gape over mye — for mye etter min vur­de­ring. Leser­ne tren­ger ikke noen slik pla­kat, i alle fall ikke mer enn en jeg tren­ger en slik pla­kat som avis­le­ser. Og det er uan­sett ikke den sam­me pla­ka­ten som blog­ger­ne even­tu­elt tren­ger. Annon­sø­rer er kom­mer­si­el­le aktø­rer. De har å hol­de seg til gene­rell mar­keds­fø­rings­re­gu­le­ring, først og fremst mar­keds­fø­rings­lo­ven. Vi står til­ba­ke med blog­gere­ne. Hvis noen tren­ger en slik pla­kat må det være dem.

Den er avgren­set til blog­ger med kom­mer­si­el­le bud­skap. Nå sier ikke pla­ka­ten hva som menes med kom­mer­si­el­le bud­skap. Er det blog­ger som dri­ves med det mål at man skal tje­ne pen­ger på virk­som­he­ten? Jeg har annon­ser på min blogg. Det gir litt lom­me­pen­ger. Jeg had­de ikke hatt noe i mot å tje­ne pen­ger på det­te, men det er nå ikke det som er målet. Det bør ikke vans­ke­lig å se hva som er annon­ser og hva som er “redak­sjo­nelt stoff”.

Noen er Goog­le-annon­ser. De har jeg ikke noen kon­troll over. Goog­le pluk­ker auto­ma­tisk ut annon­ser som på en eller annen måte skal pas­se med inn­hol­det. Helt godt tref­fer de kan­skje ikke. Jeg opp­levd at det har duk­ket opp annon­se for Frem­skritts­par­ti­et på mine nett­si­der, og det er en rekla­me jeg ald­ri vil­le ha valgt selv. Ellers er det kun annon­ser for leve­ran­dø­rer som jeg selv har benyt­tet og har gode erfa­rin­ger med. Når jeg omta­ler pro­duk­ter som leve­res fra noen av dem jeg har avta­le med, f.eks. en bok, så len­ker til et sted man kan kjø­pe boken og som jeg har avta­le med. Det kan f.eks. være Ama­zon UK eller Bok­kil­den. Annon­se­ne beta­les ved at jeg får betalt pr klikk eller som pro­vi­sjon av kjøp som noen fore­tar etter å ha klik­ket på annon­se­ne. Jeg har fått noen gans­ke få gitar-DVDer som jeg kon­kret har bedt om for­di jeg har øns­ket å skri­ve om dem.

Jeg reg­ner ikke min blogg eller mine nett­si­der gene­relt for å ha kom­mer­si­elt bud­skap. Men “Blogg­pla­ka­ten” gir ingen vei­led­ning i det­te gans­ke grunn­leg­gen­de spørs­må­let.

Hvis en blogg har “kom­mer­si­elt bud­skap” kan gren­sen mot å dri­ve nærings­virk­som­het bli gans­ke uklar. Er det nærings­virk­som­het vil mar­keds­fø­rings­fø­rings­lo­ven gjel­de.

Inn­hol­det i pla­ka­ten er gans­ke intet­si­gen­de. Det­te er “førs­te bud”:

1. har rett til å skri­ve om hva du vil, så len­ge du føl­ger norsk lov

Hvis mål­grup­pen er rosa fjor­tis­blog­ger er det kan­skje greit å si det­te. Men sær­lig opp­ly­sen­de er det ikke. Hvis man ikke har skjønt såpass at det­te bare er intet­si­gen­de selv­føl­ge­lig­he­ter, da har man ingen pei­ling på hva som er til­latt og hva som ikke er til­latt etter norsk lov. Vil man ha reell vei­led­ning må man gå and­re ste­der.

2. har et ansvar for å være ærlig og tro­ver­dig

Hva i all ver­den er det han prø­ver å si her, og hva byg­ger han det på? Man kan man være ærlig uten å være tro­ver­dig, og man kan være tro­ver­dig uten å være ærlig. Gode for­fat­te­re skri­ver tro­ver­dig, men slett ikke ærlig — i den for­stand at det de skri­ver i hoved­sak ikke er sant. Må det man skri­ver være sant? Det kom­mer vel an på hva man skri­ver om. Jeg synes ikke det vil­le være spe­si­elt pro­ble­ma­tisk om noen ska­per en helt fik­tiv blogg­per­son­lig­het hvor man skri­ver noen av sine drøm­mer. Folk føl­ger fik­ti­ve per­soner i TV-seri­er, så hvor­for ikke på blog­ger? Betyr det noe om den fan­tas­tisk sepnnen­de jen­ta eller kjek­ke gut­ten som man føl­ger på blog­gen egent­lig er en nerd som lever ut sine drøm­mer? Det fin­nes sik­kert en del sli­ke fik­ti­ve blogg­per­soner der ute. Hvis figu­ren ikke mis­bru­kes er det helt greit for meg.

3. bør ikke sel­ge menin­ge­ne dine, og bør omta­le pro­duk­ter på en ærlig måte

Det­te er vel greit nok, i alle fall bør det frem­gå når man sel­ger sine menin­ger (og alt­så dri­ver med rekla­me). Men hva er ærlig pro­dukt­om­ta­le?

4. kan ha stor påvirk­nings­kraft, sær­lig mot unge lese­re – Ha all­tid det­te i tan­ke­ne!

Jeg tror ikke min blogg har sær­lig stor påvirk­nings­kraft over­for unge lese­re. Sann­syn­lig­vis har hel­ler ikke Eirik Newth så vel­dig stor påvirk­nings­kraft der. Men noen leser for­hå­pent­lig­vis det jeg skri­ver. Fag­kunn­skap og gode argu­men­ter kan påvir­ke. Når jeg kjø­per et lese­brett vil nok det Eirik har skre­vet på sin blogg påvir­ke mitt valg (jeg ven­tet med spen­ning på iPad, men ble skuf­fet, så jeg har ennå ikke kjøpt noe lese­brett). Kan­skje støt­ter han seg til noe av det jeg skri­ver om f.eks. opp­havs­rett. Det kan vel også hen­de at han som jeg fin­ner mye av inter­es­se i det som Jon Wes­sel Aas skri­ver på sin blogg. Jeg har synes også det Ceci­lie Stau­de skri­ver om blogg­pla­ka­ten kan være verdt å lese. Jeg kun­ne ha nevnt man­ge fler.

Jeg påvir­kes nok også av vin­blog­ger, mat­blog­ger, reise­blog­ger, musikk­blog­ger og blog­ger om annet som inter­es­se­rer meg. Akku­rat som jeg påvir­kes av bøker, tids­skrif­ter og aviser. Mye av det­te leser jeg fak­tisk for at mine valg skal være bed­re fun­der­te, alt­så for å bli påvir­ket av dem. Jeg vel­ger selv­føl­ge­lig det jeg leser med omhu og hol­der meg til blog­ger skre­vet av folk som har inn­sikt i det de skri­ver om og som kan skri­ve. Tho­mas Moen har åpen­bart hatt en bestemt type blog­ger i tan­ke­ne. Ver­ken Eirik Newth, Jon Wes­sel Aas eller jeg, eller de and­re blog­ge­ne jeg leser, pas­ser inn i det­te. Og der­med er vi til­ba­ke ved spørs­må­let: Hvem er egent­lig den­ne pla­ka­ten ment for? Har Tho­mas Moen bare tenkt på det gans­ke snev­re blogg­mar­ke­det han selv leve­rer tje­nes­ter til, og trodd at det er alt?

5. bør hen­vi­se når du omta­ler merke­va­rer eller men­nes­ker og opp­gi kil­der

Hva er egent­lig en merke­vare? Alt med et mer­ke synes å være merke­va­rer, i alle fall slik det­te begre­pet bru­kes i rekla­me. Hva er en hen­vis­ning? Hvis jeg skul­le omta­le min Brook Taw 010 gitar (en gitar byg­get hos en liten pro­du­sent i Eng­land, som jeg er meget godt for­nøyd med), er det­te hen­vis­ning nok? Eller mener Tho­mas Moen at jeg skal len­ke til pro­du­sen­ten? Jeg len­ker gjer­ne til pro­du­sen­ten som en slags ser­vice over­for lese­re. Men har jeg noen form for plikt til å gjø­re det? Ikke som jeg kan se.

Det sam­me gjel­der per­soner. Hvis jeg omta­ler Trond Gis­ke, noe jeg har gjort en og annen gang på min blogg, hva menes med at jeg bør hen­vi­se?

At kil­der skal opp­gis når man påbe­ro­per seg opp­lys­nin­ger fra dis­se kil­de­ne, er gans­ke åpen­bart. Men når jeg syn­ser i vei, slik jeg f.eks. har gjort om Eple-reli­gio­nen og dens menig­het, da trengs vel ingen kil­der? Jeg synes at en svak­het i noe av det Tho­mas Moen skri­ver er at han i alt for liten grad under­byg­ger det han skri­ver. Tren­ger jeg vei­led­ning på det­te punk­tet vil jeg der­for ikke søke den hos Tho­mas Moen. Nok en gang: Den­ne pla­ka­ten gir ingen vei­led­ning.

6. bør opp­ly­se når du har mot­tatt godt­gjø­rel­ser eller har mot­tatt pro­duk­ter for å skri­ve om dis­se

Man bør vel ikke ta imot godt­gjø­rel­se for å skri­ve om pro­duk­ter. Men den som anmel­der en bok eller et musikk­al­bum behø­ver ikke for­tel­le at ved­kom­men­de ikke har betalt for det som det skri­ves om.

7. bør iva­re­ta din integri­tet slik at din tro­ver­dig­het ikke svek­kes

Hva i all ver­den menes med det­te, ut over at man ikke skal sel­ge sin stem­me? For meg er det­te helt intet­si­gen­de.

Gene­relt vil jeg si at blogg­pla­ka­ten er gans­ke intet­si­gen­de og gir lite ut over de rene selv­føl­ge­lig­he­ter. Det er et for­søk fra en ama­tør uten den inn­sikt og kunn­skap som kre­ves for å kun­ne gjø­re det­te på en ordent­lig måte, og uten til­strek­ke­lig selv­inn­sikt til å se sin egen begrens­ning. Hvis man først skal gjø­re noe som det­te hol­der det ikke å skri­ve noen gans­ke nær­syn­te og ikke spe­si­elt gjen­nom­tenk­te selv­føl­ge­lig­he­ter.

Så langt om inn­hol­det i blogg­pla­ka­ten.

Den som dri­ver blogg­tje­nes­ter, som opp­trer som agent for blog­ge­re og for­mid­ler av rekla­me til dis­se kan selv­føl­ge­lig gi råd til sine kun­der 0m hva de bør og ikke bør gjø­re. Men å gå der­fra til å lage en slags gene­rell “blogg­pla­kat” er et drøyt styk­ke. Og jeg synes ærlig talt at om noen skal gjø­re det, så bør det ikke være en som har så man­ge og ukla­re rol­ler i det­te mar­ke­det som Tho­mas Moen. Da sma­ker det av det som gjer­ne kal­les “grønn­vas­king” når kom­mer­si­el­le aktø­rer for­sø­ker å frem­stå som miljø­venn­li­ge.

Tho­mas Moen sier blant annet at han har snak­ket med For­bru­ker­om­bu­det. Jeg har også snak­ket med For­bru­ker­om­bu­det. Jeg har nok opp­fat­tet deres syn som et litt annet enn det man kan få inn­trykk av gjen­nom det Tho­mas Moen sier. For­bru­ker­om­bu­det kla­rer utmer­ket godt å for­mu­le­re sine stand­punk­ter selv, men som for­valt­nings­or­gan kan ikke de syn­se og mene helt fritt, slik Tho­mas Moen og jeg kan gjø­re. Der­for skal ikke jeg si noe om hva jeg tror FO mener, ut over at det å ha snak­ket med FO ikke nød­ven­dig­vis betyr at FO stil­ler seg bak eller er en sam­ar­beids­part­ner i det­te pro­sjek­tet. Måten Tho­mas Moen hen­vi­ser til bl.a. For­bru­ker­om­bu­det og Per Edgar Kokk­vold på i sin omta­le av blogg­pla­ka­ten, bl.a. i det­te inter­vju­et, er for meg kla­re eksemp­ler på hvor­dan man ikke bør hen­vi­se. Han kom­mer med uty­de­li­ge utsagn og antyd­nin­ger som kan for­le­de folk til å tro at dis­se er noen som sam­ar­bei­der om det­te pro­sjek­tet. Det­te er ikke ærlig kom­mu­ni­ka­sjon. Nok en gang: Hvis jeg skul­le tren­ge råd om hvor­dan man refe­re­rer og hen­vi­ser til and­re, da vil jeg ikke søke sli­ke råt hos Tho­mas Moen.

Tren­ger vi noe slikt som en blogg­pla­kat?

Blog­ger er i stor grad ama­tø­re­nes are­na. Selv om min til­lit til redak­tø­rer jour­na­lis­ter ikke all­tid er så stor, så får man reg­ne med at de kjen­ner det medi­um de arbei­der i. En viss vei­led­ning i “god blogg­skikk” er ikke så dumt. Det er posi­tivt om de som til­byr tje­nes­ter for folk som vil lage blog­ger gir en vei­led­ning i litt mer enn det tek­nis­ke. Men man skal ikke ha illu­sjo­ner om at man gjør noe mer enn det­te.

Man aner at “Blogg­pla­ka­ten” er inspi­rert av pres­sens “Vær var­som-pla­kat”. Pres­sen, i alle fall sto­re deler av den, er orga­ni­sert. “Vær var­som pla­ka­ten” er orga­ni­sa­sjo­nens presse­etis­ke reg­ler, og Pres­sens fag­li­ge utvalg er orga­ni­sa­sjo­nens selv­jus­tis. Den­ne form for selv­re­gu­le­ring og selv­døm­me kre­ver orga­ni­se­ring og til­slut­ning. Blogg­sfæ­ren er totalt uor­ga­ni­sert. Blogg­pla­ka­ten kan i bes­te fall bli en papir­ti­ger, sann­syn­lig­vis blir det ikke engang en papir­katt.

Opp­læ­ring og vei­led­ning er posi­tivt. Men jeg er skep­tisk til regu­le­rings­ini­tia­ti­ver som det­te. At en orga­ni­sa­sjon har reg­ler som med­lem­mer må føl­ge er greit nok. Men jeg er skep­tisk til alle som vil inn­skren­ke ytrings­fri­he­ten gjen­nom uli­ke etis­ke reg­ler. For meg er det slik at det som er til­latt, det er til­latt. At det ikke all­tid er klokt å utnyt­te sin rett til det ytters­te, er noe annet. Der­for er debatt om det­te vik­tig. Men jeg vil ikke ha et selv­opp­nevnt preste­skap som skal lage reg­ler som and­re skal føl­ge.

Jeg er også skep­tisk til at de som leve­rer blogg­tje­nes­ter eller and­re nettje­nes­ter går for langt i å regu­le­re det­te gjen­nom avta­ler. Vi så et eksem­pel på hvor galt det­te kan gå da Imbe­ra sen­su­rer­te nett­si­de­ne til Human Rights Ser­vices i for­ri­ge run­de av kari­ka­tur­de­bat­ten.

Print Friendly, PDF & Email