Gudebilder og kristenkarikering — for balansens skyld

Det har vært mye fokus på Muham­med-karik­tau­rer i det sis­te. Mohyelde­en Moham­med har frem­stått som en mus­limsk utga­ve av Bør­re Knud­sen og Lud­vik Nes­sa. For å få litt balan­se kan vi også se på noen krist­ne gude­bil­der og på Jesus-karik­tau­rer.

Også Bibe­len inne­hol­der utsagn som kan opp­fat­tes som et for­bud mot bil­der, og som noen opp­fat­ter slik.  I 5. Mose­bok, kapit­tel 5, vers 8 og 9 står det:

Du skal ikke lage deg noe gude­bil­de, ikke noe slags bil­de av det som er oppe i him­me­len eller nede på jor­den eller i van­net under jor­den. Du skal ikke bøye deg og til­be dem og ikke dyr­ke dem. ”

Det­te står, om jeg har for­stått det rett, som en utfyl­len­de for­kla­ring til de ti bud, nær­me­re bestemt budet du skal ikke ha and­re guder enn meg.

Jeg er inten teo­log eller reli­gions­eks­pert. Men det er i alle fall gans­ke åpen­bart at Den katols­ke kir­ke ikke har hatt noe bil­led­for­bud, ver­ken når det gjel­der bil­der av Gud, Jesus eller and­re hel­lig­he­ter. Hvis man had­de holdt seg til at det ikke skal lages gude­bil­der vil­le Michel­ange­lo ikke kun­ne ha malt “Gud ska­per Adam” som en del av tak­de­ko­ra­sjo­nen i Det six­tins­ke kapell. Da måt­te man ha holdt seg til mønst­re og orna­men­tikk, som i mos­ké­er.

Også kru­si­fik­set må være dis­ku­ta­belt i for­hold til et for­bud mot å lage gude­bil­der.

Men noen har tatt bil­led­for­bu­det mer bok­sta­ve­lig. Urkir­ken had­de bil­led­for­bud, og ikono­klas­te­ne vil­le på 700-tal­let øde­leg­ge eller male over alle reli­giø­se bil­der. Sene­re vil­le Jean Cal­vin og Ulrich Zwing­li ren­se kir­ken for gude­bil­der. På den annen side er iko­ne­ne svært vik­ti­ge i Den orto­dok­se kir­ke.

Hvis fle­re skul­le føl­ge mus­li­mers krav om at hele ver­den skal etter­leve deres reli­giø­se påbud, da kun­ne det ha blitt inter­es­sant. Skal cal­vi­nis­ter kun­ne kre­ve at taket i Det six­tins­ke kapell over­ma­les og at kru­si­fik­ser og iko­ner fjer­nes for­di det kren­ker deres tro? Det vil­le ha blitt gans­ke absurd. Det er helt uak­sep­ta­belt å kre­ve at jeg som ikke er mus­lim skal etter­leve Islams påbud og for­bud. Det er like uak­seta­belt å kre­ve at det offent­li­ge rom skal til­pas­ses én reli­gion. De hår­såre som føler seg kren­ket skal ikke få set­te stan­dar­den for hvil­ke ytrin­ger som er aksep­tab­le.

Man må skil­le mel­lom det at noe avbil­des og hvor­dan det avbil­des. Uan­sett hva Kora­nen og Islam sier, så har vi og skal ha full rett til å avbil­de Muham­med. Det betyr ikke nød­ven­dig­vis at man skal pro­vo­se­re for å pro­vo­se­re. Men et øns­ke om ikke å pro­vo­se­re kan lett bli en i bes­te fall pro­ble­ma­tisk form for selv­sen­sur. Om jeg hus­ker rett var Jyl­lands­pos­tens utgangs­punkt å utford­re den­ne selv­sen­su­ren, etter at det had­de vist seg nær­mest umu­lig å få noen til å teg­ne Muham­med som illust­ra­sjo­ner i bøker. Jeg synes at Arne Søren­sens teg­ning er den som best illust­re­rer den­ne siden av saken. I det­te per­spek­ti­vet mener jeg at Jyl­lands­pos­ten gjor­de rett da de tok ini­tia­tiv til å få laget dis­se teg­nin­ge­ne.

Det er ikke vans­ke­lig å for­stå at folk kan opp­le­ve det som kren­ken­de når det de opp­le­ver som hel­lig frem­stil­les på en kren­ken­de måte. En ting er å teg­ne et bil­de av Muham­med, noe annet er å frem­stil­le Muham­med som gris. Det er ikke vans­ke­lig å være enig med Sven Egil Omdal når har i sin kom­men­tar Moham­mad skjøn­te ikke teg­nin­gen (en kom­men­tar som varmt anbe­fa­les) skri­ver:

Dag­bla­dets beslut­ning om å tryk­ke den 13 år gam­le eks­tre­mis­tis­ke teg­nin­gen av pro­fe­ten som gris, var en slik puber­tal demon­stra­sjon.”

Men man for­byr ikke puber­ta­le demon­stra­sjo­ner bare for­di de er puber­ta­le. Og kan­skje skal man min­ne om at det er de som lar seg pro­vo­se­re som gjør pro­vo­ka­sjo­nen virk­nings­full. En pro­vo­ka­sjon som ingen rea­ge­rer mot fal­ler død til jor­den.

Vi skal ikke så vel­dig man­ge år til­ba­ke for å fin­ne eksemp­ler på at de krist­ne fikk set­te gren­ser for hva som skul­le være til­lat­te ytrin­ger ut fra hva de opp­lev­de som kren­ken­de. Det er i år 30 år siden Mon­ty Pyt­hon-fil­men “Life of Bri­an” ble for­budt i Nor­ge for­di den var blas­fe­misk.

Den øste­riks­ke teg­ne­ren Ger­hard Hade­rer ble i 2005 dømt til seks måne­ders betin­get feng­sel i Hel­las (dom sene­re opp­he­vet etter anke) for blas­fe­mi for teg­nin­ger i boken “Das Leben des Jesus”. Hans teg­ning av Jesus som sur­fer på Gene­sa­ret­sjø­en var et av bil­de­ne som man­ge fant blas­fe­misk og sterkt pro­vo­se­ren­de.

I 2006 tok bis­kop Lai­la Riks­aasen Dahl til orde for å stan­se blas­fe­mi­en. Hun vil ta hel­lig­hets­be­gre­pet til­ba­ke og mener at kir­ken her har noe å lære av mus­li­me­ne. (Men hun ber ikke om for­bud.)

Kan­skje er ikke reak­sjo­ne­ne mot kren­kel­ser av noe man opp­le­ver som hel­lig ikke så frem­med­kul­tu­rel­le som Siv Jen­sen vil ha oss til å tro.

Man skul­le tro at noen kun­ne rea­ge­re på uli­ke for­mer for mis­bruk eller for­vreng­nin­ger av bil­der av det som er hel­lig. Vi kan igjen hol­de oss til Michel­ange­lo. Da Levis bruk­te bil­de i en rekla­me for sine jeans ble det rea­gert mot deres mis­bruk av kunst­ver­ket. Men jeg kan ikke hus­ke at noen rea­ger­te på rekla­men frem­stil­te det som om Levis jeans var gitt av Gud.

En annen ver­sjon av det­te bil­de er Inge Grødums kom­men­tar til (de mang­len­de) resul­ta­ter fra kli­ma­topp­mø­tet i Køben­havn desem­ber 2009. Når man ikke rea­ge­rer er vel det et tegn på at man ser det­te som et kunst­verk og ikke som noe hel­lig ut over det. Og slik mener jeg det skal være.

Reli­gions­kri­tikk er og skal være til­latt, også illust­rert reli­gions­kri­tikk i form av bil­der. Noen vil opp­fat­te enhver kri­tikk som kren­ken­de. Det kan nok ten­kes at en og annen kato­likk føler seg kren­ket av det­te bil­det som den dans­ke kunst­ne­ren Jan Eges­borg har laget av pave Johan­nes Paul II som sier at “Jeg er mot homo­fi­le, men for pedo­fi­le”. Selv­føl­ge­lig må man kun­ne kom­men­te­re pavens mang­len­de evne og/eller vil­je til å gri­pe inn over­for katols­ke pres­ters sek­su­el­le mis­bruk av barn, og selv­føl­ge­lig må det­te kun­ne gjø­res i form av et bil­de.

Kan­skje kan man også snak­ke om ver­bal kari­ke­ring. I så fall må man kun­ne inklu­de­re Elton Johns utta­lel­ser om at Jesus var homo­fil i det­te.

Mohyelde­en Moham­med har sagt føl­gen­de i inter­vju med Klasse­kam­pen:

- De har blant annet stei­net en per­son til døde.
— Etter det jeg kjen­ner til var den per­sonen homo­fil, og det er den straf­fen han da for­tje­ner.
— Det er et eks­tremt stand­punkt?
— Det er det stand­punk­tet enhver mus­lim er påtvun­get gjen­nom sin reli­gion.”

Nå skal man ikke ta Mohyelde­en Moham­med ver­ken som repre­sen­tant eller repre­sen­ta­tiv for mus­li­mer. Men når isla­mis­tis­ke eks­tre­mis­ter selv frem­stil­ler Muham­med som en som påleg­ger sine til­hen­ger å stei­ne homo­fi­le for­di de er homo­fi­le, da kan og skal man kun­ne kri­ti­se­re det­te. Og man må selv­føl­ge­lig også kun­ne frem­stil­le kri­tik­ken som bil­de. Man kan leg­ge til ter­ror, selv­mords­bo­ming og annet som er gjort i Islams navn. At det er gjort minst like man­ge gru­som­he­ter i kris­ten­dom­mens navn fri­tar ikke Islam for kri­tikk.

Den gro­ves­te reli­gions­sa­ti­re jeg har sett i sene­re år er Mads Erik­sens Jesus-tegne­se­rie i Adresse­avi­sen. Den ble da også anmeldt for blas­fe­mi, men det skjed­de ikke noe mer. Jeg for­står at noen rea­ger­te på den­ne, men jeg mener ikke at slikt skal for­bys.

Enhver insti­tu­sjon, ideo­lo­gi og reli­gion må tåle kri­tikk og sati­re. De som plas­se­rer seg offerrol­len som kren­ke­de skal ikke set­te stan­dar­den. Hvis Gud og Allah er så stor som til­hen­ger­ne vil ha det til, da tåler han såpass.

Print Friendly, PDF & Email