Når banker feilbelaster konto

E24 skri­ver “Bank tok 1,8 mil­lio­ner ut av kun­des kon­to”. En dansk bank opp­da­get selv at de ved en feil “had­de tatt ut” 1,8 mill (1,7 mill DKK) fra en kun­dens kon­to for å inves­te­re på ban­kens veg­ne.

Vi får ser­vert den van­li­ge his­to­ri­en om at “ban­ken har lånt”, “kon­to­en tap­pet”, og han kre­ver pen­ger av ban­ken. Det er bare nok en bekref­tel­se på at ver­ken jour­na­lis­ter (hel­ler ikke i en øko­nomi­re­dak­sjon) eller kun­der for­står hva en bank­kon­to er.

Når den dans­ke maler­mes­te­ren har satt 1,7 DKK inn på sin kon­to, da har han lånt ban­ken 1,7 mill DKK. Det er ikke slik at pen­ge­ne lig­ger i skuff mer­ket “Maler­mes­ter Fred­dy Johan­son”. Ban­ken plas­se­rer pen­ge­ne de har lånt som utlån til and­re kun­der eller på and­re måter. Det er med and­re ord ikke noen pen­ger på en kon­to som ban­ken kan låne fra. Konto­fø­rin­gen er en ren bok­fø­ring.

Maler­mes­ter Fred­dy Johan­son spør om hva ban­ken had­de sagt hvis han had­de lånt en mil­lion av dem uten å spør­re. Det er skive­bom. Han kan ikke låne pen­ger av ban­ken uten å spør­re like lite som ban­ken kan hen­te pen­ger Fred­dy Johan­son måt­te ha i madras­sen eller i and­re ban­ker. Hvis Fred­dy Johan­son had­de lånt pen­ger av ban­ken, had­de hatt rot i egne regn­ska­per og feil­pos­tert lånet, da kun­ne ban­ken selv­føl­ge­lig ikke ha krevd pen­ger av ham så len­ge det­te ble opp­da­get og kor­ri­gert før lånet for­falt til beta­ling. Det vil­le ha vært en sam­men­lign­bar situa­sjon.

Lånet til ban­ken for­ren­tes og til­bake­be­ta­les på avtal­te vil­kår. Det typis­ke vil være at kun­den når som helst kan kre­ve å få lånet til­bake­be­talt, i form av å “ta ut” pen­ge­ne. I det­te til­fel­let har kun­den fått sine ren­ter og han har fått pen­ge­ne da han krev­de det. Ban­kens bok­fø­rings­feil har ikke påført maler­mes­ter Fred­dy Johan­son noe tap, og der­med har han hel­ler ikke noe erstat­nings­krav.

Hvis fei­len had­de ført til at Fred­dy Johan­son f.eks. ikke had­de fått utbe­talt pen­ger når han krev­de det, da kun­ne det hen­de at han vil­le ha lidt et tap.  Den direk­te årsa­ken vil tapet vil­le da ha vært at kun­den ikke fikk sine pen­ger etter avta­len, alt­så et mis­lig­hold av avta­len fra ban­ken side. Bok­fø­rings­fei­len vil­le vært årsa­ken, men avtale­brud­det vil­le ha vært mang­len­de utbe­ta­ling.

Vi ser den sam­me feil­ak­ti­ge frem­stil­lin­gen når ansat­te i en bank har “tap­pet” en kunde­kon­to. I dis­se til­fel­le­ne har ansat­te under­slått ban­kens, ikke kun­de­nes pen­ger. De kan ha for­søkt å kamu­fle­re under­sla­get ved å bok­føre det som uttak på kun­ders kon­ti. Det­te kan påfø­re kun­der tap ved at de ikke får utbe­talt pen­ge­ne når de kre­ver det­te, alt­så i form av en (ut)betalingsforsinkelse inn­til ban­ken har kor­ri­gert fei­len.

Det er selv­føl­ge­lig dumt av ban­ken å behand­le kun­der på en arro­gant måte når slikt skjer. I føl­ge opp­sla­get har de ikke en gang bedt om unskyld­ning for det­te. Slikt gir presse­opp­slag av den­ne type. En bekla­gel­se og et “plas­ter på såret” had­de nok ikke vært så dumt. Men det­te er spørs­mål om kunde­be­hand­ling, ikke om jus og erstat­nings­krav.

Maler­mes­ter Fred­dy Johan­son har ikke tapt noe på det­te og da har han selv­føl­ge­lig hel­ler ikke krav på noen erstat­ning.

Print Friendly, PDF & Email