Skremmende (mangel på) sikkerhetstenkning i Jernbaneverket

Brann i én ser­ver i Trond­heim stop­pet tre av fire tog i Nor­ge mel­der Dags­avi­sen.  Det­te er blant det man kan lese:

En brann i Jern­bane­ver­kets ser­ver i Trond­heim før­te til at toge­ne mis­tet til­gan­gen til GSM-R-bån­det, som sør­ger for at toge­ne kan opp­gi sine posi­sjo­ner til Jern­bane­ver­kets ope­ra­sjons­sen­tral i Trond­heim.

Fra 18.30 til 21.15 var det full stans. NSB reg­ner med at om lag 150 av de 200 avgan­ge­ne som skul­le vært avvik­let, ble berørt.

Jern­bane­ver­kets infor­ma­sjons­sjef, Kjell Bak­ken, for­kla­rer at strøm­sys­te­met som skal drif­te ser­ve­ren i Trond­heim, har en sik­ker­hets­løs­ning som skal sør­ge for at strøm­men ikke går.

– Så vi har ikke lagt alle egge­ne i én kurv, sier Bak­ken.

– Men nå mis­tet dere beg­ge kur­ve­ne?

– Vi mis­tet beg­ge, ja, sier Bak­ken.”

Hos digi.no beskri­ves sys­te­met slik:

Den vik­ti­ge ser­ve­ren består av dob­le sys­te­mer i sam­me rack. Iføl­ge infor­ma­sjons­sje­fen inne­bæ­rer det blant annet to krets­kort, to strøm­for­sy­nin­ger og så vide­re.”

Det hjel­per ikke så mye om man“fordeler egge­ne i to kur­ver”, så len­ge de to kur­ve­ne står ved siden av hver­and­re i det sam­me rom­met. I føl­ge digi.no har GSM-R, slik det er lagt opp i Nor­ge, ingen redun­dans.

Con­ti­nue read­ing Skrem­men­de (man­gel på) sik­ker­hets­tenk­ning i Jern­bane­ver­ket

Sitatretten brent av frost — om Mauseth-saken

Høy­este­rett har talt. Det må vi ta til etter­ret­ning. Gørild Mau­seth har vun­net, NRK har tapt og sitat­ret­ten er brent av frost. Høy­este­rett har sis­te ord når retts­spørs­mål skal avgjø­res etter gjel­den­de rett. Men at avgjø­rel­sen er ende­lig er ikke det sam­me som at den er god og at den er fri­tatt for kri­tikk. Con­ti­nue read­ing Sitat­ret­ten brent av frost — om Mau­seth-saken

Akademisk frihet og varsomhet, byråkratisering og Nedkvitnesaken

Et uni­ver­si­tet er en under­lig arbeids­plass. Vi som er viten­ska­pe­lig ansatt har en lov­be­stemt rett til innen­for vis­se ram­mer å kun­ne gjø­re som vi vil. Vi skal fors­ke og under­vi­se. Men innen­for ram­men av vår stil­ling kan vi selv vel­ge forsk­nings­tema og forsk­nings­me­to­de. Jeg kan ikke vel­ge å fors­ke på musikk­his­to­rie frem­for jus om jeg skul­le ha hatt lyst til å gjø­re det, så len­ge jeg er ansatt pro­fes­sor i retts­vi­ten­skap. Men hvil­ke juri­dis­ke emner jeg vel­ger å arbei­de med og hva slags meto­der jeg vil anven­de, det kan jeg vel­ge selv.

Om fler­tal­let av mine kol­le­ger og ledel­sen skul­le være uenig i mine fag­li­ge prio­ri­te­rin­ger behø­ver jeg ikke bry meg om hva de måt­te mene. I min fri­het lig­ger også en plikt for ledel­sen til å sør­ge for at jeg jeg har rime­li­ge mulig­he­ter til å dri­ve forsk­ning ut fra mine egne fag­li­ge prio­ri­te­rin­ger. Man kan ikke inn­skren­ke fri­he­ten ved å fra­ta fri­ten­ke­re mid­ler som er nød­ven­dig for å dri­ve forsk­nin­gen. Vi er ikke ansatt for å rea­li­se­re ledel­sens mål og har ingen plikt til å inn­ret­te oss etter ledel­sens fag­li­ge prio­ri­te­rin­ger. Det er en natur­lig kon­se­kvens av at ingen byrå­krat og ingen poli­ti­ker vet bed­re enn de viten­ska­pe­lig ansat­te hvor de forsk­nings­mes­si­ge utford­rin­ger lig­ger og hva slags meto­der man bør vel­ge. Det kan selv­føl­ge­lig hen­de at man tar feil, men den som ikke våger å fei­le vil ald­ri våge seg på det nye og ukjen­te. Den som intet våger, intet vin­ner.

Con­ti­nue read­ing Aka­de­misk fri­het og var­som­het, byrå­kra­ti­se­ring og Ned­kvitne­sa­ken

Norge råtner

Nor­ge tren­ger 800 mrd til ved­li­ke­hold, i føl­ge Råd­gi­ven­de Inge­ni­ø­rers For­ening. Om jeg har for­stått det rett gjel­der 250 mrd av det­te kom­mu­na­le bygg. I Ber­gen opp­ford­res mann til å spa­re på van­net, man sam­ti­dig er led­nings­net­tet så dår­lig at 1/3 av van­net ald­ri kom­mer fram. Halv­par­ten av 5.000 kul­tur­his­to­ris­ke byg­nin­ger på nors­ke muse­er råt­ner. Under “kraft­kri­sen” for kort tid siden fikk vi høre at over­fø­rings­net­tet er i dår­lig stand.

Ikke noe av det­te bur­de over­ras­ke noen. Det er sik­kert ikke helt til­fel­dig at noen av dis­se sake­ne kom­mer opp sam­ti­dig som regje­rin­gen har bud­sjett­kon­fe­ran­se. Men alle som har fulgt litt med vet at ved­li­ke­hold har blitt for­sømt i lang tid, både i stat og kom­mu­ne. Om det er 600 mrd, 800 mrd eller 1.000 mrd er i grun­nen ikke så inter­es­sant. Det er mye, fryk­te­lig mye. Utgifts­si­den i stats­bud­sjet­tet for 2010 er 907 mrd, så etter­sle­pet er omtrent et stats­bud­sjett eller 1/4 av “Olje­fon­det” i gro­ve tall.

Jeg er lei av poli­ti­ke­re som pra­ter og lover, som kjø­per stem­mer ved å love “refor­mer”, som synes det er vik­ti­ge­re at for­de­lin­gen er “rett­fer­dig” enn at det er noe å for­de­le. Dess­ver­re har poli­ti­ker­ne skus­let bort all den tro­ver­dig­het de en gang måt­te ha hatt. Vi har hatt skif­ten­de regje­rin­ger, men de har alle svik­tet på det­te områ­det.

Con­ti­nue read­ing Nor­ge råt­ner

Populærvitenskapelig vårrengjøring

Harald Eia har satt i gang en popu­lær­vi­ten­ska­pe­lig vår­ren­gjø­ring med sitt pro­gram “Hjerne­vask”. Debat­ten etter pro­gram­met viser at han har truf­fet. Pro­gram­met i seg selv var nep­pe nok til å set­te i gang en slik debatt. Men han har åpen­bart truf­fet et ømt punkt.

Harald Eia har stuk­ket hull på den byl­len som er poli­tisk kor­rekt, men aka­de­misk under­lø­dig forsk­ning, en forsk­ning som har unn­dratt seg kri­tikk nett­opp på grunn av sin poli­tis­ke kor­rekt­het. Kjønns­forsk­nin­gen er stilt til skue som eksem­pel på det­te, og Jøren Lorent­zen (og i noen mind­re grad Cathri­ne Ege­land) blir gjort til de frems­te eks­po­nen­ter for det­te.

Vi må selv­føl­ge­lig ta det for­be­hold at vi ikke vet hva som er klip­pet vekk i pro­gram­met, spørs­mål som ikke ble stilt og hvem som ikke ble spurt. Jeg kjen­ner hel­ler ikke norsk kjønns­forsk­ning på en måte som gir grunn­lag for å mene noe om den gene­relt, eller om Jør­gen Lorent­zen er repre­sen­ta­tiv. Jeg håper og tror at bio­logi­pro­fes­sor Dag O Hes­s­en har rett når han skri­ver:

Det har skjedd mye siden 80-tal­lets pola­ri­ser­te debatt; sam­funns­fors­ke­re flest aksep­te­rer i dag at gen­etis­ke dis­po­si­sjo­ner spil­ler en bety­de­lig rol­le for adferd, slik adferds­bio­lo­ger og evo­lu­sjo­nært ori­en­ter­te psy­ko­lo­ger selv­sagt erkjen­ner mil­jø­ets betyd­ning.”

Men jeg hol­der meg til det jeg så.

Con­ti­nue read­ing Popu­lær­vi­ten­ska­pe­lig vår­ren­gjø­ring

Politisk idioti om skattelister

Nå vil regjer­nings­par­ti­ene begren­se graf­sin­gen i skatte­lis­te­ne. Det er vel og bra, og noe de bur­de ha gjort for len­ge siden. Men begrun­nel­sen er håp­løs og typisk for de rød-grøn­ne: Man vil ikke at noen skal tje­ne pen­ger på det­te, og man vil begren­se kri­mi­na­li­tet!

Det er en under­lig mora­lis­me at man aksep­te­rer virk­som­he­ter, men ikke at man tje­ner pen­ger på det. Vi har det for pri­vat­sko­ler, og det skal nå gjel­de for offent­lig­gjø­ring av skatte­lis­ter. Nå kan man lure på hva det vil si at noen tje­ner pen­ger på det­te. Skal man for­by tab­loid­pres­sen å lage salgs­frem­men­de for­si­der om hvor mye kjen­dis­ditt og kjen­dis­datt har hatt i skatt­bar inn­tekt? Det sann­syn­li­ge er vel at vi vil se den sed­van­li­ge dob­belt­mo­ra­len: Det er greit å tje­ne pen­ger bare det ikke er alt for syn­lig. Det er tross alt mis­un­nel­sen som rår.

Con­ti­nue read­ing Poli­tisk idio­ti om skatte­lis­ter