Populærvitenskapelig vårrengjøring

Harald Eia har satt i gang en popu­lær­vi­ten­ska­pe­lig vår­ren­gjø­ring med sitt pro­gram “Hjerne­vask”. Debat­ten etter pro­gram­met viser at han har truf­fet. Pro­gram­met i seg selv var nep­pe nok til å set­te i gang en slik debatt. Men han har åpen­bart truf­fet et ømt punkt.

Harald Eia har stuk­ket hull på den byl­len som er poli­tisk kor­rekt, men aka­de­misk under­lø­dig forsk­ning, en forsk­ning som har unn­dratt seg kri­tikk nett­opp på grunn av sin poli­tis­ke kor­rekt­het. Kjønns­forsk­nin­gen er stilt til skue som eksem­pel på det­te, og Jøren Lorent­zen (og i noen mind­re grad Cathri­ne Ege­land) blir gjort til de frems­te eks­po­nen­ter for det­te.

Vi må selv­føl­ge­lig ta det for­be­hold at vi ikke vet hva som er klip­pet vekk i pro­gram­met, spørs­mål som ikke ble stilt og hvem som ikke ble spurt. Jeg kjen­ner hel­ler ikke norsk kjønns­forsk­ning på en måte som gir grunn­lag for å mene noe om den gene­relt, eller om Jør­gen Lorent­zen er repre­sen­ta­tiv. Jeg håper og tror at bio­logi­pro­fes­sor Dag O Hes­s­en har rett når han skri­ver:

Det har skjedd mye siden 80-tal­lets pola­ri­ser­te debatt; sam­funns­fors­ke­re flest aksep­te­rer i dag at gen­etis­ke dis­po­si­sjo­ner spil­ler en bety­de­lig rol­le for adferd, slik adferds­bio­lo­ger og evo­lu­sjo­nært ori­en­ter­te psy­ko­lo­ger selv­sagt erkjen­ner mil­jø­ets betyd­ning.”

Men jeg hol­der meg til det jeg så.

Det er ingen for­skjell mel­lom menn og kvin­ner, bort­sett fra når det gjel­der for­plant­ning, sier Jør­gen Lorent­zen. I Verdt å vite 2. mars frem­he­vet han at det ikke fin­nes noe viten­ska­pe­li­ge bevis for at det er bio­lo­gis­ke for­skjel­ler i hjer­ne til menn og kvin­ner. I Aften­pos­ten 04.03.10 tar han til mot­mæle. Men han gjør det ved å angri­pe en av de and­re fors­ker­ne Harald Eia inter­vju­et. Hva som er hans grunn­lag for å hev­de at det ikke er noen for­skjell mel­lom kvin­ner og menn, det står fort­satt ube­svart. Også Cathri­ne Ege­land er defen­siv i sitt til­svar, ved at hun angri­per Harald Eia og pro­gram­met i ste­det for å få fram sitt syn på tema­et. ?Når Jør­gen Lorent­zen avfei­er det hele med at Harald Eia er i 40-års­kri­se gjør han seg til en pate­tisk skik­kel­se som det blir vans­ke­lig å ta alvor­lig. Da blir det debatt på sand­kasse­nivå.

Jør­gen Lor­tent­zens argu­men­ta­sjon er som å høre krea­sjo­nis­ter si at det ikke fin­nes viten­ska­pe­lig bevis for evo­lu­sjons­læ­ren og tobakks­fab­ri­kan­ter som sier at det ikke er viten­ska­pe­lig bevis for noen sam­men­heng mel­lom røy­king og kreft. Om frem­stil­lin­gen har vært tenden­siøs og mani­pu­le­ren­de i TV-pro­gram­met, så var den ikke det i “Verdt å vite” eller i det Jør­gen Lorent­zen har skre­vet selv.

Jør­gen Lorent­zen har bestemt seg for at det vi alle kan se ikke er sant, siden det etter hans vur­de­ring ikke er noe viten­ska­pe­lig bevis for at det er slik. Man skal ikke all­tid tro på det man ser. Sett med det blot­te øye vir­ker jor­den flat og det ser ut som om solen går rundt jor­den. Men mitt enk­le utgangs­punkt er at den som påstår at det vi ser ikke er sant, må under­byg­ge sine påstan­der. Den som hev­der at kjøn­ne­nes rol­le i for­plant­nin­gen ikke påvir­ker de to kjønn men­talt har et for­kla­rings­pro­blem. De må også kom­me med noe som enten under­byg­ger at også for and­re dyr er kjønns­for­skjel­ler til­lært, eller de må begrun­ne hvor­for det som gjel­der for and­re dyr ikke gjel­der for men­nes­ker. Om det ikke fin­nes bevis for det mot­sat­te, så under­byg­ger det uan­sett ikke Lorent­zens påstan­der. Påstan­der om flek­si­bi­li­tet og mang­fold blir litt for enkelt.

Å avvise de som argu­men­te­rer for et annet syn med at det er “gam­mel­dags”, at “ingen skri­ver sånn nå” og at fors­ke­ren bare ser det han vil se, blir bare dumt. Jeg har vans­ke­lig for å ta folk som argu­men­te­rer på den måten alvor­lig. Det er så åpen­bart at det er Jør­gen Lorent­zen og Cathri­ne Ege­land som ikke ser det annet enn det de vil se. Jon Hustad sier det slik i Aften­pos­ten 07.03.2010:

Fors­kings­me­to­de er i grun­nen nok­så enkelt: Så for­doms­fritt som råd skal vi søkja etter san­nin­ga. Måten vi gjer det på, er gjen­nom å freis­ta å få avkref­ta våre eig­ne hypo­te­sar. Det vi sit att med, pre­sen­te­rer vi i det offent­le­ge romet. Men Lorent­zen søkjer ikkje etter san­nin­ga, han freis­tar ikkje å få avkref­ta hypo­te­sa­ne sine, for Lorent­zen veit. Han veit at kjønn er ein kon­struk­sjon. Kvin­ne- og manns­hjer­nen er frå natu­ren si side like. Og det som kjem frå den frems­te fors­kings­na­sjo­nen i ver­da, USA, er tant og fjas.”

Jeg skul­le gjer­ne også ha hørt Cathri­ne Ege­lands og Jør­gen Lorent­zens for­kla­ring på at enten ulik hor­mon­ba­lan­se eller måten som ulik­he­ter i hor­mon­ba­lan­sen påvir­ker oss er til­lært.

Autis­me er så vidt jeg har for­stått noe som i all hoved­sak ram­mer gut­ter. En dis­po­si­sjon for det­te må vel da være noe man har til­eg­net seg gjen­nom påvirk­ning fra omgi­vel­se­ne, om man skal tro Lorent­zen. Gut­ter ram­mes ofte­re for­di sam­fun­net har en for­vent­ning om at de skal ram­mes ofte­re. Det er vel også de sam­me grun­ne­ne som gjør at ADHD sær­lig er en gutte­greie, eller i alle fall at det hos jen­ter gir helt and­re utslag enn hos gut­ter. Jeg ser fram til Jør­gen Lorent­zens for­kla­ring på at sli­ke til­stan­der bare hen­ger sam­men med sosi­alt kjønn og ikke bio­lo­gisk kjønn. Skil­ler man ut kla­re men­ta­le avvik og sier at de ikke kan for­kla­res på sam­me måte, må de kun­ne for­kla­re alle grense­til­fel­le­ne.

Jeg er gans­ke enkelt lei av den klis­ne poli­tis­ke kor­rekt­het i kjønns­de­bat­ten. Vi bom­bar­de­res med eksemp­ler på at de to kjønn ikke opp­trer likt. De gang­ba­re for­kla­rin­ge­ne byg­ger på den for­ut­set­ning at de to kjønn er like, og at for­skjel­ler der­for skyl­des uli­ke under­tryk­kel­ses­me­ka­nis­mer. Jeg tror ikke på dem.

Jeg vel­ger å sto­le på det jeg selv og de fles­te and­re kan obser­ve­re, inn­til Jør­gen Lorent­zen & co even­tu­elt kla­rer å kom­me  med viten­ska­pe­lig bevis for at det jeg ser ikke stem­mer. Jeg hol­der det også for langt mer sann­syn­lig at de to kjønn har uli­ke dis­po­si­sjo­ner som også påvir­ker dem men­talt, enn at alle for­skjel­ler skyl­des påvirk­ning fra omgi­vel­se­ne. Jeg hol­der meg til det­te inn­til Jør­gen Lorent­zen & co kom­mer med viten­ska­pe­lig bevis for at jeg tar feil. Å dis­ku­te­re på hvil­ke måter uli­ke fak­to­rer påvir­ker adferd, også kjønns­be­stemt adferd, kan være inter­es­sant. Jeg har ikke sett noen som benek­ter at våre omgi­vel­ser påvir­ker oss. Men star­ter man med å ute­luk­ke en vik­tig fak­tor, da er det ikke sær­lig inter­es­sant len­ger.

I dag har vi hav­net i den gans­ke så absur­de situa­sjon at det er helt greit å snak­ke om kvin­ners for­trinn, men ikke om deres svak­he­ter. Vi får jevn­lig høre at kvin­ner er bed­re enn menn til å kun­ne hol­de over­sikt over fle­re ting sam­ti­dig. Vi menn skal være enk­le skap­nin­ger som bare kla­rer å hol­de styr på en ting om gan­gen. Jør­gen Lor­tent­zen må mene at også det­te er et resul­tat av opp­dra­gel­sen, men jeg tror hel­ler på and­re for­kla­rin­ger. Men sier vi det som er det selv­føl­ge­li­ge mot­styk­ke til det­te, blir ikke len­ger aksep­ta­belt: At kvin­ner er dår­li­ge­re til å foku­se­re enn menn, og at de der­med har dår­li­ge­re for­ut­set­nin­ger for å mest­re opp­ga­ver hvor det­te er kri­tisk.

Det er selv­føl­ge­lig sto­re varia­sjo­ner. En del kvin­ner gjør “mann­li­ge” valg, og en del menn gjør “kvin­ne­li­ge” valg. Det må ikke bli slik at man ute­sten­ges for­di man er kvin­ne (eller for­di man er mann), og at man dyt­tes inn i rol­ler bestemt av kjønn. Min mor er noe så uvan­lig for kvin­ner i alders­grup­pen 80+ som sivil­in­ge­ni­ør. Da hun for rundt 50 år siden begyn­te å søke seg ut i arbeids­li­vet etter å ha vært hjem­me med barn noen år, var det helt umu­lig for hen­ne å få jobb som inge­ni­ør. Det var stor etter­spør­sel etter inge­ni­ø­rer hos Norsk Hydro og and­re indu­stri­sel­ska­per i Gren­land, hvor jeg voks­te opp. Men å anset­te en kvin­ne­lig inge­ni­ør var den gang en umu­lig tan­ke for dis­se sel­ska­pe­ne. Så min mor tok peda­go­gisk til­leggs­ut­dan­nel­se og begyn­te som lærer i ste­det. I sko­len kun­ne man anset­te kvin­ner. Slik skal det ikke være, men slik er det hel­ler ikke. Hvis kva­li­fi­ser­te søke­re blir ute­luk­ket pga kjønn i dag er det hel­ler menn som blir kvo­tert ut.

Det er kna­pt en bar­rie­re som kvin­ner ikke har brutt og are­na­er i sam­fun­net som de ikke har erob­ret. Vi har hatt kvin­ne­lig stats­mi­nis­ter, kvin­ner er i fler­tall som parti­le­de­re, vi har kvin­ne­li­ge offi­se­rer i for­sva­ret, Nor­dea har kvin­ne­lig topp­sjef i Nor­ge, Aften­pos­ten har kvin­ne­lig redak­tør, Aker Sea­foods har kvin­ne­lig topp­sjef, osv.

Det er ikke len­ger et spørs­mål om hva kvin­ner kan, men om hva kvin­ner vil. Hvis det så skul­le vise seg at menn og kvin­ner sys­te­ma­tisk tref­fer uli­ke valg, så er det helt greit. Om det fører til at kvin­ner og menn domi­ne­rer på uli­ke sek­to­rer i sam­fun­net slik at “kvin­ner vel­ger IKEA og menn vel­ger Clas Ohl­son”, så har jeg ingen pro­ble­mer med det. Jeg kan ikke se at det er noe mål at menn og kvin­ner skal vel­ge likt. Vi bom­bar­de­res med tall om skjev kjønns­for­de­ling, men sli­ke tall sier ikke noe om årsa­ker til skjev­he­ter.

(Etter at inn­leg­get ble pos­tet ble jeg opp­merk­som på inn­leg­get “Hjerne­vask — bed­re sent enn ald­ri” av Emma­li Schürch. Les­ver­dig!)

Bak lik­hets­ma­set lig­ger også en uutalt for­ut­set­ning om at det er den tra­di­sjo­nel­le manns­ver­den som er den vik­tigs­te, og at det vik­tigs­te i livet er å rea­li­se­re seg selv (hva nå det måt­te være) gjen­nom kar­rie­re. Man skal stre­be etter makt, posi­sjon, pre­sti­sje og pen­ger. Men livet har mer å by på enn en evig kamp om å være “kon­ge på hau­gen”. Om kvin­ner verd­set­ter dis­se and­re sider ved livet rela­tivt sett høy­ere enn hva menn gjør, er det vir­ke­lig noe galt i det? Aften­pos­ten skri­ver 06.03.10 om en kvin­ne­lig tann­lege som har valgt å arbei­de to dager i uken for å ha tid til å være hjem­me. Jeg kjen­ner også and­re til­fel­ler hvor høyt utdan­ne­de kvin­ner i gode stil­lin­ger vel­ger å hop­pe av kar­rie­ren for hel­ler å være hjem­me med bar­na. Aksep­te­rer man ikke at noen fak­tisk synes at å se sine barn vokse opp til hele og dugen­de men­nes­ker er vik­ti­ge­re enn å bli den bes­te penge­flyt­te­ren?

Hvis man synes det er et pro­blem at kvin­ner vel­ger tra­di­sjo­nelt kvin­ne­lig, da har man en svært så ned­la­ten­de hold­ning over­for de kvin­ner som gjør dis­se val­ge­ne. Bedre­vi­ter­ne fra den bor­ger­li­ge mid­del­klas­se for­tel­ler dem at de har en slags falsk bevisst­het for­di de opp­dradd som kvin­ner, og der­for har truf­fet feil valg. Sam­ti­dig sier man at de tra­di­sjo­nel­le manns­yr­ke­ne er mer verdt enn tra­di­sjo­nel­le kvinne­yr­ker. Skjønt det gjel­der visst bare “manns­yr­ker” som den bor­ger­li­ge mid­del­klas­se drøm­mer om. Det bekym­rer dem ikke at det nes­ten ikke fin­nes kvin­ne­li­ge elek­tri­ke­re og rør­leg­ge­re, for bor­ger­li­ge mid­del­klasse­kvin­ner drøm­mer ikke om å bli elek­tri­ke­re og rør­leg­ge­re. Jeg respek­te­rer kvin­ners valg, også når de vel­ger noe annet enn hva jeg synes de bur­de ha valgt.

Hvis man øns­ker en like­re kjønns­for­de­ling i tra­di­sjo­nel­le “kjønns­yr­ker” bør man kut­te ut det evin­de­li­ge maset om at noe er “kvinne­yr­ker” og annet er “manns­yr­ker”. Hvis man øns­ker å hind­re at menn vel­ger å gå inn i “kvinne­yr­ker” skal man bare fort­set­te med å stemp­le dem som kvinne­yr­ker. Legg til alle påmin­nel­se­ne om at dis­se yrke­ne er dår­lig betalt, og man har sik­ret seg at ingen menn søker seg dit. Mine høyst uvi­ten­ska­pe­li­ge inn­trykk fra land hvor man ikke er så opp­tatt av å kjønns­ka­te­go­ri­se­re arbeids­mar­ke­det er f.eks. at en syke­plei­er er en syke­plei­er. Det er ikke et yrke med en kjønns­iden­ti­tet. Det er sik­kert flest kvin­ner, men det er ikke uvan­lig at menn vel­ger det­te yrket.

I kveld er det intel­li­gens og arv som står på vaske­lis­ten. Det gir flash­backs til 70-tal­let, da jeg had­de noen hef­ti­ge dis­ku­sjo­ner med folk som hev­det at intel­li­gens var et resul­tat av mil­jø og at arv ikke had­de noen betyd­ning. Mitt stand­punkt var den gang at med­fød­te egen­ska­per bestem­mer hva slags poten­sia­le man har, mens mil­jø har stor betyd­ning for om og hvor­dan det­te poten­sia­let utvik­les og rea­li­se­res. Jeg har ikke skif­tet stand­punkt i det grunn­leg­gen­de spørs­må­let. Men hva som påvir­kes av hva og hvor­dan, der er det nok mye å lære.

Også på det­te områ­det bidrar den poli­tis­ke kor­rekt­het til stig­ma­ti­se­ring: Alle bør ha høy­ere utdan­nel­se for å få menings­fyllt arbeid har vært et utdan­nings­po­li­tisk man­tra. Det man da indi­rek­te sier er at arbeid som ikke kre­ver høy­ere utdan­ning ikke er menings­fyllt. Når sli­ke job­ber i åre­vis har blitt ned­vur­dert på den­ne måten, bør det ikke over­ras­ke at nord­menn ikke vil ha job­ber som sam­fun­net er helt avhen­gig av, og over­la­ter dem til inn­vand­re­re — enten de kom­mer fra Sve­ri­ge eller Pakis­tan.

Når folk som har sett langt mer på det­te enn meg kom­mer med eksemp­ler på hvor det står dår­lig til i norsk forsk­ning og hvor man gjer­ne leve­rer de poli­tisk kor­rek­te resul­ta­te­ne som opp­drags­gi­ver øns­ker, er det ikke kjønns­forsk­ning som nev­nes først. Det er som oftest utdan­nings­forsk­ning som får den tvil­som­me æren av å være kron­ek­semp­let her. Det kan bli inter­es­sant å se hvem som vas­kes i kveld.

Print Friendly, PDF & Email
  • ntnu­er

    Er Jør­gen Lorent­zen repre­sen­ta­tiv for kjønns­forsk­nin­gen (sær­lig den sam­funns­vi­ten­ska­pe­li­ge kjønns­forsk­nin­gen)? Sva­ret er egent­lig gans­ke enkelt og like­frem: Nei. Jør­gen Lorent­zen er en god nett­verks­byg­ger som har lyk­tes i å få mye forsk­nings­mid­ler og medie­opp­merk­som­het i Nor­ge de sis­te åre­ne, men blant de fles­te kjønns­fors­ke­re i Skan­di­na­via, og inter­na­sjo­nalt i den grad de er opp­merk­som­me på Lorent­zen, reg­nes han som totalt use­riøs og som en lett­vek­ter. Lorent­zen er utdan­net i lit­te­ra­tur­his­to­rie og har fors­ket på hvor­dan menn frem­stil­les i bl.a. Ham­suns lit­te­ra­tur. Han har ikke noen sam­funns­vi­ten­ska­pe­lig kom­pe­tan­se. Like­vel utta­ler Lorent­zen seg skrå­sik­kert (som sett i Hjerne­vask) både om dagens sam­funn, og om bio­lo­gi og psy­ko­lo­gi, som han ikke vet noe om. Lorent­zen dri­ver ikke med viten­skap, men med verdi­løs og poli­tisk moti­vert syn­sing (det­te har også blitt fast­slått for­melt: F.eks. ble Lorent­zens bok “Mas­ku­li­ni­tet : blikk på man­nen gjen­nom lit­te­ra­tur og film” fra 2004 — til Lorent­zens over­ras­kel­se — bedømt som ikke viten­ska­pe­lig da han søk­te pro­fes­so­rat i manns­forsk­ning ved UiO i 2007–2008).

    Lorent­zen bru­ker ofte gro­ve herske­tek­nik­ker over­for fors­ke­re fra and­re disi­pli­ner (“bio­fa­scis­ter”, “psykovrøvl”, “abdi­ser som fors­ke­re” var bud­ska­pet hans til noen psy­ko­lo­ger ved NTNU for ikke len­ge siden).

    Ikke for å si noe stygt om lit­te­ra­tur­vi­ten­skap, men en lit­te­ra­tur­vi­ter som fors­ker på 1800-talls­lit­te­ra­tur har vel nep­pe noen fag­bak­grunn for å mene noe om for­hol­det mel­lom sam­funn og bio­lo­gi, ei hel­ler for å pose­re som eks­pert på kjønns­for­skjel­ler i dagens sam­funn. Det er trist å se at Lorent­zen sta­dig­vekk blir beskre­vet som en repre­sen­tant for “sam­funns­fors­ker­ne” i den­ne debat­ten — det er han nem­lig ikke.

    Jør­gen Lorent­zen er norsk kjønns­forsk­nings Ronald McDo­nald. Det er synd at Lorent­zens uvi­ten­ska­pe­li­ge syn­sing og klov­ne­ri­er kom­mer i vei­en for en nyan­sert fag­lig debatt. Det er også synd at Lorent­zen øde­leg­ger for kjønns­forsk­nin­gens og for UiOs renom­mé. Lorent­zen kan sam­men­lig­nes med om UiO had­de ansatt en lit­te­ra­tur­fors­ker som insis­ter­te på at jor­den var flat for­di det var i over­en­stem­mel­se med råden­de stat­lig ideo­lo­gi i Nor­ge, og som i alle sam­men­hen­ger ble beskre­vet som den frems­te repre­sen­tan­ten i lan­det for natur­vi­ten­ska­pe­lig forsk­ning. I land som Sve­ri­ge og Dan­mark ris­ter kjønns­fors­ker­ne på hodet av Jør­gen Lorent­zen, og man­ge gjør det også i Nor­ge. Lorent­zens psy­ko­lo­gi­se­ring av Eia tar vir­ke­lig kaka — den man­nen er rett og slett ikke sann.

    Ingen seriø­se sam­funns­vi­ten­ska­pe­li­ge kjønns­fors­ke­re vil avvise at bio­lo­gi­en har vik­ti­ge for­kla­rings­mo­del­ler på kjønns­for­skjel­ler. Alle seriø­se fors­ke­re er eni­ge i at kjønns­for­skjel­ler har sam­men­sat­te årsa­ker der både bio­lo­gi og kul­tur spil­ler inn.

  • Kon­rad

    Det er et stort para­doks at like­stil­lings­ar­bei­det til dels har bestått i en ned­vur­de­ring av tra­di­sjo­nelt kvinne­ar­beid (som å være hjem­me, hus­hjelp etc). Kan­skje like­stil­lings­ar­bei­det kun­ne vært tjent med å gjø­re yrke­ne like ver­di­ge, i ste­det for å for­sø­ke å fjer­ne kjønns­for­skjel­ler som ikke lar seg fjer­ne?

  • Olav­Tor­vund

    Jeg er glad du sier at Jør­gen Lorent­zens syns­punk­ter ikke er repre­sen­ta­ti­ve for norsk kjønns­forsk­ning, noe jeg hel­ler ikke har trodd at de er. Det som sies i pro­gram­met er kan­skje ikke så vik­tig i seg selv, men det har satt i gang en debatt som kan bli inter­es­sant.

  • Kon­rad

    Eia har med Lorent­zen valgt seg et lett offer, både for­di han ikke er sam­funns­fors­ker men også for­di han er så enspo­ret og kate­go­risk. Men det set­ter saken på spis­sen: Hvor­dan er det mulig for slik “forsk­ning” å skaf­fe seg en slik posi­sjon innen­for aka­de­mia?