Rett til å vise bilder. Betraktninger rundt visningsforbud på Nordic Light

NRK skri­ver om Bil­de­ne Nor­dic Light ikke får vise. Associa­ted Press har nek­tet foto­fes­ti­va­len Nor­dic Light i Kris­tian­sund åvi­se bil­der tatt av pale­stins­ke foto­gra­fer under kri­gen mel­lom Israel og Hamas i 2008 og 2009. Fes­ti­va­len har valgt å tros­se det­te og vil vise bil­de­ne like­vel.

Jeg kjen­ner ikke for­hol­de­ne rundt utstil­lin­gen, hvor­dan de har fått bil­de­ne, osv. Det­te er der­for ikke en dis­ku­sjon av fes­ti­val­le­del­sens hand­lin­ger, men en mer gene­rell gjen­nom­gang med utgangs­punkt i den­ne saken.

Opp­havs­man­nens ene­rett består av to beføy­el­ser: Å frem­stil­le eksemp­lar av ver­ket og å gjø­re ver­ket til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten. Man kan eie et eksemp­lar. Kjø­per jeg et male­ri så eier jeg male­ri­et, men jeg har ikke opp­havs­rett til det. Jeg kan ikke gi sam­tyk­ke til at det gjen­gis i en bok, at det tryk­kes pla­ka­ter, osv. Men jeg kan råde over det eksemp­la­ret jeg eier.

Con­ti­nue read­ing Rett til å vise bil­der. Betrakt­nin­ger rundt vis­nings­for­bud på Nor­dic Light

YouTube og undervisning

I dag (27.04.2010) mel­der NRK at det er mye “Ulov­lig bruk av YouT­ube” i sko­len. I artik­ke­len sier dag dag­lig leder i Sage­ne Data, Sti­an Krog, at det “er ingen tvil at man­ge lære­re ikke kan reg­le­ne som gjel­der for fram­vis­ning og bruk av Yout­ube”. Det kan sik­kert være rett. Men det sies ikke noe om hva slags reg­ler som gjel­der, og jeg er ikke over­be­vist om at det å være dag­lig leder i et data­fir­ma og ha lærer­bak­grunn er det som gir best grunn­lag for å mene noe om det­te.

Når man pre­sen­te­rer en video fra YouT­ube eller annet mate­ria­le direk­te fra net­tet skjer det en frem­fø­ring. Opp­havs­man­nen har i utgangs­punk­tet ene­rett til å frem­føre sitt verk for all­menn­he­ten, hvil­ket vil si at and­re må ha opp­havs­man­nens sam­tyk­ke for å frem­føre ver­ket for all­menn­he­ten. All­menn­he­ten betyr her uten­for det pri­va­te områ­det.

Fra skole­hold og Kom­mu­ne­nes sen­tral­for­bund har det vært hev­det at det som skjer i et klasse­rom på grunn­sko­len ikke er for all­menn­he­ten. Det er en høyst dis­ku­ta­bel påstand. Selv mener jeg at det­te er uhold­bart og min kol­le­ga Ole Andreas Rogn­stad synes å mene det sam­me. Men det er alt­så del­te menin­ger på det­te punk­tet.

Con­ti­nue read­ing YouT­ube og under­vis­ning

Når rakner det for Siv Jensen?

Om noen skul­le ha vært i tvil: Jeg liker ikke FrP. Jeg håper de ald­ri kom­mer i regje­ring og at de for­svin­ner ut av byrå­det i Oslo (så kan kan­skje Oslo også bli en syk­kel­venn­lig by).

Å over­ta som leder etter parti­ei­er Carl I Hagen må ha vært en nes­ten umu­lig opp­ga­ve. Carl I Hagen had­de byg­get par­ti­et opp fra ingen­ting til et av de størs­te par­ti­ene i Nor­ge. Det­te ga ham en unik posi­sjon. Carl I Hagen kun­ne gjø­re som han vil­le. Han kun­ne set­te parti­pro­gram­met til side om det pas­set ham, og par­ti­et fulg­te Hagen, ikke pro­gram­met. Og han kun­ne være bru­tal over­for sine mot­stan­de­re og være gans­ke trygg på at de fles­te vil­le føl­ge ham. Ingen kan gå inn i en slik rol­le. Da må man byg­ge opp sin egen beve­gel­se. Og det er vel også noe av grun­nen til at orga­ni­sa­sjo­ner basert på karis­ma­tisk leder­skap så ofte står og fal­ler med lede­ren.

Det er bare å inn­røm­me det: Siv Jen­sen har klart seg utro­lig bra, langt bed­re enn hva jeg had­de ven­tet (og håpet). Carl I Hagen har i kraft av sin per­son­li­ge posi­sjon kun­net hol­de alle de mot­stri­den­de inter­es­se­ne i FrP noen­lun­de i sjakk. Ingen har kun­net utford­re Hagen. Jeg had­de ven­tet at mye av de under­lig­gen­de kon­flik­te­ne i FrP skul­le kom­me tyde­li­ge­re til over­fla­ten da Siv Jen­sen over­tok. At en kvin­ne skul­le få den nød­ven­di­ge auto­ri­tet i en orga­ni­sa­sjon som sam­ler så mye grums som FrP gjør, det had­de jeg ikke ven­tet. Man kan bare gra­tu­le­re Siv Jen­sen med at hun har klart opp­ga­ven så godt som hun har gjort. Men etter val­get i høst har hun mis­tet noe av glø­den og tryk­ket, og etter lands­mø­tet frem­står hun som svek­ket. For å si det med Håvard Narum i dagens (27.04.2010) utga­ve av Aften­pos­ten:

I den grad lands­mø­tet skul­le være en ten­ta­men for Siv Jen­sen i kuns­ten å balan­se­re mel­lom den aggres­si­ve mis­nøy­e­for­mid­ler og den kon­struk­ti­ve resul­tat­po­li­ti­ker, strøk hun med glans.”

Når Siv Jen­sen nå også kre­ver at det skal være fle­re (parti)politiske debat­ter på TV viser hun også at hun har mis­tet gre­pet. Det hun har å by på er ikke inter­es­sant nok til å for­tje­ne jour­na­lis­tisk dek­ning, der­for kre­ver hun å bli kvo­tert inn i sende­skje­ma­et. At hun er opp­tatt av TV-debatt viser også at hun ikke hen­ger helt med i debatt- og medie­ut­vik­lin­gen. Men kan­skje er det like­vel en rik­tig vur­de­ring når hen­nes mål­grup­pe for en stor del er nett­opp de som ikke har fulgt med i medie­ut­vik­lin­gen (eller utvik­lin­gen mer gene­relt).

Nå synes det å bob­le litt mer under lok­ket i FrP. Siv Jen­sen kri­ti­se­rer selv­føl­ge­lig ikke lands­mø­tets valg av nest­le­der og had­de ikke på for­hånd gitt sin støt­te til noen av kan­di­da­te­ne. Men det kan ikke være mye tvil om at hun had­de fore­truk­ket Ter­je Søvik­nes frem­for Bård Hoks­rud.

Jeg er enig med Frank Aare­brot når han sier at FrP ska­der seg selv ved ikke å vel­ge Søvik­nes. Han kun­ne nok ha opp­nådd resul­ta­ter og kan­skje regje­rings­makt på en helt annen måte enn Hoks­rud og jeg tror Søvik­nes har rett når han sier at FrPs bas­tan­te bom­pen­ge-nei gir FrP mind­re makt. Der­for er jeg glad for at Bård Hoks­rud ble valgt. Alt som gir mind­re makt til FrP er av det gode. Nå er det til­ba­ke til kjernev­der­di­ene, og den­ne uken er kjerne­ver­di­ene i FrP (nei til) bom­pen­ger og eien­doms­katt. Nes­te uke kan de kom­me med nye til­bud.

Under Carl I Hagens leder­skap vil­le det vært uten­ke­lig at par­ti­et skul­le ha valgt en annen nest­le­der enn den Hagen øns­ket. At det nå skjer viser at Siv Jen­sens posi­sjon i par­ti­et er bety­de­lig sva­ke­re, enten det skyl­des at hun ikke er i stand til å tvin­ge gjen­nom sitt syn eller at hun ikke øns­ker å gjø­re det.

Carl I Hagen pek­te selv ut sin etter­føl­ger, selv om hun for­melt ble valgt av lands­mø­tet. Det var nok klokt tenkt av Carl I Hagen at han vil­le trek­ke seg ut av poli­tik­ken da han over­lot roret til Siv Jen­sen. Det vil­le være vans­ke­lig nok å over­ta etter Carl I Hagen om man ikke skul­le ha ham med som en syv­en­de far i huset også.

Men det er ikke sær­lig over­ras­ken­de at Carl I Hagen ikke kla­rer å hol­de seg unna. Først duk­ker han opp som en “eldre­ge­ne­ral”, så lan­se­res han som ord­fø­rer­kan­di­dat i Oslo og nå kri­ti­se­rer han åpent parti­le­del­sen. Det må være ille nok for Siv Jen­sen å ha Carl I Hagen som en “med­hjel­per” hun nep­pe har bedt om. Carl I Hagen viser en av sine dår­ligs­te sider. Han tåler ikke at han ikke er midt­punk­tet for opp­merk­som­he­ten. Carl I Hagen var hovedntre­pre­nø­ren da Siv Jen­sen ble byg­get opp, men han kan også kom­me til å bli den som river hen­ne ned.

Hagen mener at par­ti­et har blitt tregt og byrå­kra­tisk. Kan­skje det. Noen vil sik­ker si at det har blitt mer demo­kra­tisk. Det er ikke len­ger en parti­ei­er som kan gjø­re hva han vil. Hagen vil at alle tals­menn skal kun­ne ryk­ke ut i media med sine saker sam­me dag som de duk­ker opp, og at det ikke skal gå gjen­nom en kvern med behand­ling i gruppe­sty­re, osv. Å bli dol­ket i ryg­gen av Carl I Hagen ved at han åpent kri­ti­se­rer hen­nes måte å lede par­ti­et på, var nok det hun minst treng­te akku­rat nå.

Her viser Carl I Hagen sine egne kjerne­ver­di­er. Før han gikk inn i poli­tik­ken var Carl I Hagen direk­tør i suk­ker­sel­ska­pet Tate & Lyle. Egent­lig har han ald­ri slut­tet å sel­ge suk­ker. Han til­byr noe som er søtt, som fris­ter man­ge, er lett­spi­se­lig og gir umi­del­bar effekt, men som også er svis av fort, er usunt og gans­ke tomt for nærings­stof­fer. Han sel­ger sine søt­sa­ker til alle som er vil­li­ge til å kjø­pe. Carl I Hagen er opp­tatt av mar­keds­an­de­ler, ikke av poli­tikk. Men aller mest er han opp­tatt av Carl I Hagen.

I FrP eks­klu­de­rer man hver­and­re. Skjønt i FrPs new­speak heter det ikke eks­klu­sjon, det heter “aktiv utmel­ding”. Når det kal­les “aktiv utmel­ding” når man ikke gjør noe aktivt for å mel­de seg ut, da kan man lure på hva det heter når folk aktivt mel­der seg ut av par­ti­et. Men det er en annen sak. I et par­ti med dår­lig parti­kul­tur har det stort sett vært slik at fler­tal­let har eks­klu­dert mindre­tal­let hvis mindre­tal­let ikke har vil­let gi seg. Eks­klu­sjo­ne­ne skal visst­nok god­kjen­nes av sen­tral­ko­mi­te­en. Men de går i prak­sis ikke mot loka­le ved­tak, uan­sett hva eks­klu­sjons­grun­nen måt­te være. Slik gjør man det i et par­ti som hyl­ler indi­vi­du­ell fri­het. Tid­li­ge­re var det de som gikk mot Carl I Hagen som ble eks­klu­dert. Men dagens ledel­se er ikke sterk nok til å fort­set­te den lin­jen.

Det er under­hol­den­de at man går inn for at bom­pen­ger skal være eks­klu­sjons­grunn. Det har man også ved­tatt tid­li­ge­re — fak­tisk ved­tok FrP det­te mens det fort­satt sto i deres pro­gram at bom­penge­fi­nan­sie­ring kun­ne være aktu­elt når det­te var enes­te måten man kun­ne rea­li­se­re et vei­pro­sjekt på. Man kun­ne alt­så bli eks­klu­dert for å føl­ge parti­pro­gram­met. Nå har man hel­ler bestemt seg for at det er bed­re at vei­en ikke byg­ges enn at den finan­sie­res med bom­pen­ger. Bygde­tul­lin­ge­ne er til­ba­ke. Det er fint med et par­ti med prin­sip­per!

Det er inter­es­sant å føl­ge FrP på menings­må­lin­ge­ne. Det bes­te ste­det for slik infor­ma­sjo­ner val­fors­ker Bernt Aar­dals nett­si­der. Ser vi på målin­ger fra 1997 til i dag så har FrP all­tid vært et par­ti som sco­rer høyt de åre­ne det ikke er valg, og så taper når det blir alvor og val­get nær­mer seg. Etter å ha vært på bunn ved val­get har man klat­ret på menings­må­lin­ge­ne og vært på topp midt mel­lom val­ge­ne. Det som nå er inter­es­sant er at FrP etter val­get 2009 ikke har klart å ta igjen noe sær­lig av det de tap­te fra august 2008 til sep­tem­ber 2009. Ut fra tid­li­ge­re tenden­ser bur­de FrP nå ha nær­met seg en ny topp på menings­må­lin­ge­ne. Det har ikke skjedd. Det skal bli spen­nen­de å se om FrP når det drar seg til før val­get 2011 kom­mer til å fal­le fra omtrent det som var valg­re­sul­ta­tet 2009 i ste­det for fra en mel­lom­valgs­topp. I så fall skal det bli inter­es­sant å se hvor dypt de kan fal­le.

Vi ser et par­ti som viser tegn til frust­ra­sjon for­di ledel­sen ikke leve­rer. FrP kom ikke i regje­ring. De er lite syn­li­ge i poli­tik­ken og er på defen­si­ven. Når Carl I Hagen kri­ti­se­rer måten par­ti­et ledes på, da åpner han også opp for and­re. Mer åpen kri­tikk og en mer frust­rert ledel­se som vil føle seg mot­ar­bei­det i eget part vil kun­ne brin­ge man­ge mot­set­nin­ger og kon­flik­ter vil over­fla­ten. Blir pres­set mot Siv Jen­sen for stort står det ingen klar til å over­ta. Da kan de kla­re å rive par­ti­et i styk­ker i inter­ne stri­dig­he­ter og makt­kam­per.

Jeg øns­ker ikke Siv Jen­sen noe vondt. Men hun leder et par­ti som jeg gjer­ne seg fal­ler dypt eller endog fal­ler sam­men. Og da fal­ler Siv Jen­sen med par­ti­et. Synd for hen­ne. Og jeg unner ærlig talt Nor­ges mest pom­pø­se, selv­opp­tat­te og hyk­le­ris­ke poli­ti­ker, Carl I Hagen, å se sitt bygg­verk fal­le i grus. Kan­skje kan det skje før vi aner.

Jørgen Lorentzen diskrediterer seg selv

Jør­gen Lorent­zen er den som har fått mest juling i Hjerne­vask og i debat­ten i kjøl­van­net av pro­gram­me­ne. Alt har sik­kert ikke vært rime­lig eller beret­ti­get. Men jeg synes at han går langt i sine anstren­gel­ser for å dis­kredi­te­re seg selv.

Man kan sik­kert kri­ti­se­re klip­pin­gen av pro­gram­me­ne. Men det er nå en gang slik TV pro­du­se­res, når det ikke går direk­te. Jør­gen Lorent­zen har imid­ler­tid fått man­ge sjan­ser til å kom­me med kor­rek­sjo­ner. Jeg synes han har benyt­tet dis­se mulig­he­te­ne svært dår­lig. Han har vært mer opp­tatt av å angri­pe pro­gram­met og de som er uenig med ham, enn av å få fram hva han selv står for. Kort­ver­sjo­nen av hans argu­men­ta­sjon i for­hold til rea­li­te­ten er at det ikke fin­nes bevi­ser på at han tar feil, og da for­ut­set­ter han at han har rett. Man blir ikke sær­lig impo­nert av slikt.

Len­ge før Hjerne­vask, i en kom­men­tar i Uke­avi­sen Ledel­se fra 10. mars 2008 kun­ne vi lese føl­gen­de under over­skrif­ten “Kunn­skaps­for­akt”:

Jør­gen Lorent­zen omta­ler i et inter­vju i Kanal24 en av de aktu­el­le fors­ker­ne som bio­fa­scist og kre­ver at han trek­ker seg som fors­ker. Gunn Karin Gjul fra Arbei­der­par­ti­et ber fors­ker­ne slut­te å syn­se og begyn­ne å fors­ke. Manns­pa­ne­lets leder, som later til å føle at man­nens evne som opp­dra­ger er under angrep, går like gjer­ne ut og sier at det­te er så dumt at det bare kan ha vært sagt av en pro­fes­sor. Hva mener de egent­lig? At forsk­ning er syn­sing hvis den ikke støt­ter deres ideo­lo­gisk og poli­tisk baser­te vur­de­rin­ger?”

Noe til­sva­ren­de kan man lese i Astrid S Dyp­viks artik­kel “Den vans­ke­le­ge evo­lu­sjo­nen” i Dag og Tid 16. okto­ber 2009.

Goog­ler man ordet “bio­fa­scist” får man inn­trykk av at det­te er et ord Jør­gen Lorent­zen har den tvil­som­me æren av å inn­ført, i alle fall i Nor­ge, og at han gjer­ne bru­ker det for å karak­te­ri­se­re sine mot­stan­de­re.

Con­ti­nue read­ing Jør­gen Lorent­zen dis­kredi­te­rer seg selv

Aldri så galt et det ikke er godt for noe: Får vi omsider togsatsing?

Førs­te ter­ti­al 2010 må ha vært en av de ver­ste peri­oder noen norsk sam­ferd­sels­mi­nis­ter. Sam­ferd­sels­mi­nis­ter Magn­hild Mel­tveit Klep­pa uttal­te alle­re­de 7. janu­ar at hun “had­de ikke trodd situa­sjo­nen skul­le bli så ille”. Men det skul­le bli mye ver­re. Tog har stått, jern­bane­vog­ner har løpt løpsk, tog har spo­ret av pga for­sømt ved­li­ke­hold. Så top­pes det hele ved at vul­ka­nen Eyja­fjal­la­jo­kull sen­der aske fra Island til Euro­pa og lam­mer fly­tra­fik­ken.

Vi har fått en kraf­tig påmin­nel­se om hvor sår­ba­re vi er, og at Nor­ge er mer sår­bar enn and­re for­di vi har gjort oss så vel­dig avhen­gig av fly.

Når det­te skri­ves er stats­mi­nis­ter Jens Sto­len­berg på vei fra Ham­burg i ret­ning Nor­ge i bil, etter en lang og sik­kert gans­ke stra­ba­siøs rei­se hjem fra New York. Kon­gen sat­te seg bak rat­tet og kjør­te til Køben­havn for å være med på dron­ning Mar­gret­hes 70-års dag. And­re, som ikke har regje­rin­gens appa­rat og reise­bud­sjett til dis­po­si­sjon, har det nok langt ver­re der de måt­te ha stran­det.

Con­ti­nue read­ing Ald­ri så galt et det ikke er godt for noe: Får vi omsi­der tog­sat­sing?

Hvis vi hadde hatt tog ….

Nå som Nor­ge og sto­re deler av Euro­pa er lam­met av islandsk vul­ka­nas­ke er det fris­ten­de å ten­ke: Had­de vi bare hatt ordent­li­ge tog.

Nor­ge er for uland å reg­ne når det gjel­der tog. Gam­le vog­ner sling­rer seg på enda eld­re spor i has­tig­he­ter som gjør at de ikke en gang kan kon­kur­re­re med bilen i reise­tid. Alle som har hatt regjer­nings­makt de sis­te 50 år eller så har for­sømt seg, så her sit­ter alle poli­tis­ke par­ti­er med et kol­lek­tivt ansvar.

I Nor­ge vil­le ikke egent­lig høy­has­tig­het­stan­dard (has­tig­he­ter over 300 km/t) vært nød­ven­dig for å kom­me ned i en reise­tid på 3 timer mel­lom de “sto­re” byene.  Det bur­de også ha vært mulig å kom­me fra Oslo til Køben­havn i løpet av ca tre timer.

Fra Køben­havn bur­de høy­has­tig­hets­tog kun­ne ha tatt oss til Brus­sel på fire timer, til Paris i løpet av fem timer, til Lon­don på seks, til Mar­seil­le på syv og til Bar­ce­lo­na på åtte timer.

Det er Frank­ri­ke som er leden­de på høy­has­tig­hets­tog og Spa­nia sat­ser stort. Nord i Euro­pa hen­ger man etter. Jo len­ger nord man kom­mer, desto len­ger hen­ger man etter. Kom­mer man seg til Brus­sel er det mulig å kom­me vide­re med tog. Der­fra kom­mer man til Lon­don på 1t 50 min og til Paris på 1t 25m. Paris — Mar­seil­le tar ca 3t 30m. Fore­lø­pig er det ikke TGV mel­lom Nîmes og Bar­ce­lo­na, noe som gjør at reise­ti­den i ret­ning Bar­ce­lo­na blir len­ger. Men det arbei­des med saken.

Et euro­pe­isk høy­has­tig­hets­nett lig­ger noen år inn i frem­ti­den. Men i de fles­te land skjer det noe, bare ikke i Nor­ge. Så ras­ke tog fra Gøte­borg til Mid­del­ha­vet vil vi nok kun­ne se. Men om Nor­ge vil bli en del av det­te, det er et helt åpent spørs­mål.

Elendig produktoppfølging — HP etterlater sine kunder i kulden

Jeg kjøp­te i juni 2007 en alt-i-ett printer/scanner/fax type HP Color Laser Jet 2840. Jeg valg­te den­ne for­di jeg vil­le ha en farge­la­ser som også fun­ge­rer som scan­ner og kopi­ma­skin, og den skul­le fun­ge­re i nett­ver­ket hjem­me.

Enhe­ten er for så vidt utmer­ket. Men nå, i april 2010, har det gått såpass lang tid siden Win­dows 7 ble lan­sert at det er på høy tid med ordent­li­ge dri­ve­re til Win 7. Det er dri­ve­re til­gjen­ge­lig som gjør at den kan bru­kes som skri­ver, men det er ikke scan­ner­dri­ve­re (eller fax, men det betyr mind­re i 2010) for Win 7, i alle fall ikke som kan fun­ge­re i nett­verk.

Da dri­ve­re for Win 7 fort­satt ikke er til­gjeng­lig på HPs nett­si­der send­te jeg dem en e‑post hvor jeg etter­lys­te det­te. Jeg fikk føl­gen­de svar fra en Hen­rik Del­eu­ran hos HP-Nor­ge:

Hp sup­po­te­re ikke scan­ner over net­verk på den­ne skri­ve­ren med win7,  det­te er en gam­mel modell som vi ikke pro­du­se­re len­ge­re,  det er dog mulig at det ”kan­skje” vil fun­ge­re med usb og Win­dows Vis­ta, men hvis de øns­ker hjelp til det­te må de kon­tak­te sup­port for betal bar sup­port på tlf: 80062800

Den funk­sjo­nen som de spør etter går ikke an og få til.”

Det bur­de være unød­ven­dig å si at jeg er sær­de­les mis­for­nøyd med sva­ret. Hva mener HP med at det “er en gam­mel modell”? Mener HP at deres skri­ve­re må anses som utran­gert etter mind­re enn tre år, slik at det ikke er nød­ven­dig å utvik­le dri­ve­re for nye ver­sjo­ner av det mest bruk­te ope­ra­tiv­sys­te­met? Hvis de har så dår­lig tro på egne pro­duk­ters leve­tid er det ingen grunn til at vi som kun­der skal ha noen stør­re til­tro til det­te.

Det hjel­per ikke om pro­duk­te­ne er gode hvis man ikke kan sto­le på leve­ran­dø­ren. HP har vist at de ikke er til å sto­le på når det gjel­der rime­lig frem­tids­sik­ring av deres pro­duk­ter. HP frem­stør ikke som en seriøs leve­ran­dør.

Med den dår­li­ge opp­føl­gin­gen og sva­ret fra HP ved Hen­rik Del­eu­ran føler jeg meg gans­ke enkelt lurt. Det er full­sten­dig uak­sep­ta­belt. Så den dagen det måt­te bli aktu­elt å anskaf­fe nytt utstyr kom­mer ikke HP i betrakt­ning, uan­sett hvor gode pro­duk­ter de måt­te ha. Som leve­ran­dør er HP ikke til å sto­le på.

Mer hjernevask

Det har vært mor­somt å føl­ge NRK-suk­ses­sen “Hjerne­vask”. Pro­gram­met har åpen­bart truf­fet man­ge ømme punk­ter, ellers had­de det ikke blitt så mye debatt.

Noen fors­ke­re, sær­lig Jør­gen Lorent­zen, har fått hard med­fart. Han har blitt stå­en­de ikke bare som sym­bo­let på kjønns­forks­ning, hel­ler ikke bare på dår­lig kjønns­forsk­ning, men på dår­lig forsk­ning gene­relt. Det er sik­kert ufor­tjent, i alle fall at han har blitt stå­en­de så ale­ne.

Men Jør­gen Lorent­zen og de and­re som har mis­likt måten de har blitt pre­sen­tert på i pro­gram­met har fått man­ge sjan­ser til å ret­te opp inn­tryk­ket, uten å gri­pe dem. I etter­føl­gen­de debat­ter synes de å ha vært mer opp­tatt av å angri­pet kon­sep­tet og jour­na­lis­tik­ken enn å få fram det de selv mener å kun­ne bidra med i sub­stan­sen. Der­med etter­la­ter de et inn­trykk at de ikke har så mye å bidra med. Jør­gen Lorent­zen sier at det ikke fin­nes viten­ska­pe­lig bevis for at det han sier er feil. Han sier at and­re tror mens han selv base­rer seg på viten­skap. Da frem­står han som en krea­sjo­nist som avvi­ser utvik­lings­læ­ren for­di ende­lig bevis mang­ler.

Con­ti­nue read­ing Mer hjerne­vask