Jørgen Lorentzen diskrediterer seg selv

Jør­gen Lorent­zen er den som har fått mest juling i Hjerne­vask og i debat­ten i kjøl­van­net av pro­gram­me­ne. Alt har sik­kert ikke vært rime­lig eller beret­ti­get. Men jeg synes at han går langt i sine anstren­gel­ser for å dis­kredi­te­re seg selv.

Man kan sik­kert kri­ti­se­re klip­pin­gen av pro­gram­me­ne. Men det er nå en gang slik TV pro­du­se­res, når det ikke går direk­te. Jør­gen Lorent­zen har imid­ler­tid fått man­ge sjan­ser til å kom­me med kor­rek­sjo­ner. Jeg synes han har benyt­tet dis­se mulig­he­te­ne svært dår­lig. Han har vært mer opp­tatt av å angri­pe pro­gram­met og de som er uenig med ham, enn av å få fram hva han selv står for. Kort­ver­sjo­nen av hans argu­men­ta­sjon i for­hold til rea­li­te­ten er at det ikke fin­nes bevi­ser på at han tar feil, og da for­ut­set­ter han at han har rett. Man blir ikke sær­lig impo­nert av slikt.

Len­ge før Hjerne­vask, i en kom­men­tar i Uke­avi­sen Ledel­se fra 10. mars 2008 kun­ne vi lese føl­gen­de under over­skrif­ten “Kunn­skaps­for­akt”:

Jør­gen Lorent­zen omta­ler i et inter­vju i Kanal24 en av de aktu­el­le fors­ker­ne som bio­fa­scist og kre­ver at han trek­ker seg som fors­ker. Gunn Karin Gjul fra Arbei­der­par­ti­et ber fors­ker­ne slut­te å syn­se og begyn­ne å fors­ke. Manns­pa­ne­lets leder, som later til å føle at man­nens evne som opp­dra­ger er under angrep, går like gjer­ne ut og sier at det­te er så dumt at det bare kan ha vært sagt av en pro­fes­sor. Hva mener de egent­lig? At forsk­ning er syn­sing hvis den ikke støt­ter deres ideo­lo­gisk og poli­tisk baser­te vur­de­rin­ger?”

Noe til­sva­ren­de kan man lese i Astrid S Dyp­viks artik­kel “Den vans­ke­le­ge evo­lu­sjo­nen” i Dag og Tid 16. okto­ber 2009.

Goog­ler man ordet “bio­fa­scist” får man inn­trykk av at det­te er et ord Jør­gen Lorent­zen har den tvil­som­me æren av å inn­ført, i alle fall i Nor­ge, og at han gjer­ne bru­ker det for å karak­te­ri­se­re sine mot­stan­de­re.

Før Hjerne­vask ble sendt hev­det han i Dag­bla­det at pro­gram­met var et resul­tat av Harald Eias 40-års­kri­se og at han nylig var skilt. Man kan trygt si at Jør­gen Lorent­zen had­de lagt debatt­ni­vå­et sær­de­les lavt alle­re­de før seri­en ble sendt.

Men Jør­gen Lorent­zen gir seg ikke. I en kro­nikk i Aften­pos­ten 20. april karak­te­ri­se­rer han noen av sine kri­ti­ke­re (Ole Tex­mo, Kje­til Rol­ness, Syl­vi List­haug og Jon Hustad) som “høyre­po­pu­lis­tis­ke hær­fø­re­re” og at dis­se lok­ker “de fei­ge hyene­ne ut av ele­fant­kirke­går­den”. Dis­se fei­ge hyene­ne som “mar­sjert i skjells­ord­takt”. Dis­se fei­ge hyene­ne er “Ottar Brox, Øyvind Øste­rud, Stig Frø­land, Kris­ti­an Gun­der­sen, Tor K. Lar­sen og and­re”.

Had­de de hatt rede­li­ge hen­sik­ter med sine inn­legg” fort­set­ter Jør­gen Lorent­zen i sin omta­le av høyre­po­pu­lis­te­ne og hyene­ne, og beskyl­der der­med dis­se for ure­de­lig­het.

Noen av popu­lis­te­ne og hyene­ne skal i føl­ge Jør­gen Lorent­zen ha sagt at han har påvir­ket norsk poli­tikk. Det er mulig at han betrak­ter det å være med i Manns­pa­ne­let og å del­ta i utval­get som skal gjen­nom­gå barne­lo­ven som del­ta­kel­se i suppe­råd uten poli­tisk rele­vans, men jeg er da over­ras­ket over at han har vil­let bru­ke tid på det­te. Men Jør­gen Lorent­zen avfei­er sine kri­ti­ke­re med at de ikke vet hva de snak­ker om.

Ikke på ett punkt imøte­går han sine kri­ti­ke­re, det er bare skjells­ord og per­son­ka­rak­te­ris­tik­ker. Det han avslut­nings­vis skri­ver om hva han selv står for er stand­punk­ter fra kjønnspoli­ti­ke­ren Jør­gen Lorent­zen, ikke noe som sier noe om forsk­nings­re­sul­ta­ter. Slik argu­men­te­rer en per­son som har kla­get behand­lin­gen av seg selv inn for Kring­kas­tings­rå­det.

Jør­gen Lorent­zen får svar på til­ta­le fra en av hyene­ne, Kri­ti­an Gun­der­sen, i Aften­pos­ten 23. april 2010, under tit­te­len “Som en hyene ser det”. Jeg skal ikke gjen­gi hans syns­punk­ter, men anfa­ler folk å lese inn­leg­get.

Jeg er dypt skep­tisk til de syns­punk­ter Jør­gen Lorent­zen for­fek­ter om kjønn som en sosi­al kon­struk­sjon. For å være ærlig synes jeg det vir­ker direk­te lat­ter­lig. Det stri­der mot det vi kan se, og etter min mening stri­der det også mot det som det er mulig å ten­ke seg fram til og sam­ti­dig behol­de en viss bakke­kon­takt. Men jeg lever helt greit med at vi har uli­ke syns­punk­ter og jeg vet godt at noe av det man mener å kun­ne obser­ve­re og slut­nin­ger basert på “com­mon sen­se” kan vise seg å være riv rus­ken­de galt. Skul­le vi bare ha stolt på det vi selv ser vil­le de fles­te av oss fort­satt ha insis­tert på at jor­den er flat.

Jeg kan anven­de meg av Jør­gen Lorent­zens egen meto­de og si at det ikke er bevist at jeg tar feil, og da hol­der jeg fast ved at jeg har rett. For­skjel­len mel­lom Jør­gen Lorent­zen og meg er imid­ler­tid at han bru­ker meto­den til noe han kal­ler viten­skap, jeg bru­ker den som basis for å gjø­re meg opp mine menin­ger og som bak­grunn for syn­sin­ger. Jeg påstår ikke å ha noe viten­ska­pe­lig belegg for det jeg mener om dis­se spørs­mål. Her er vi ved ett alvor­lig meto­disk pro­blem for den som pre­ten­de­rer å dri­ve viten­skap, som ikke betyr noe når man syn­ser. For å si det for­sik­tig er jeg ikke over­be­vist av Jør­gen Lorent­zens meto­der. Det kan godt hen­de at de hol­der for å si noe om mas­ku­li­ni­tet i lit­te­ra­tur, men jeg er opp­tatt av vir­ke­lig­he­ten. Da hol­der det ikke med ana­ly­ser av lit­te­ra­tur.

Det mest alvor­li­ge pro­ble­met er like­vel måten han møter kri­tikk og kri­ti­ke­re på. Den som møter sine kri­ti­ke­re ved å stemp­le dem som “bio­fa­scis­ter”, “høyre­po­pu­lis­ter” og “fei­ge hyener”, og beskyl­der dem for ure­de­lig­het frem­for å imøte­gå arug­men­te­ne, stil­ler seg selv uten­for den sak­li­ge debatt. Det er det­te, og ikke hans syns­punk­ter på kjønns­rol­ler, arv og mil­jø som har gjort at Jør­gen Lorent­zen har blitt den som både krym­pet mest og mis­tet far­gen i vask. Og det er det­te som begrun­ner over­skrif­ten på det­te inn­leg­get.

Kris­ti­an Gun­der­sen skri­ver om Hjerne­vask:

Det måt­te alt­så en klovn til for å stik­ke hull på byl­len. Slik sett står Harald Eia i den bes­te euro­pe­is­ke hoff­tra­di­sjon, det er bare hoff­nar­ren som kan for­tel­le kon­gen sann­he­ten uten at hans hode kap­pes av.”

Jeg synes det er meget godt sagt. Hjerne­vask kan ikke reg­nes som forsk­nings­for­mid­ling i tra­di­sjo­nell for­stand. Men Harald Eia og Ole Mar­tin Ihle har spar­ket i gang en høyst nød­ven­dig debatt. Det for­tje­ner de all mulig hon­nør for. Hol­der vi oss til even­tyr kan vi vel også si at det står igjen en naken kei­ser.

Print Friendly, PDF & Email
  • Anders E

    Et lite stikk i sam­me ret­ning som sist: Det fin­nes da empi­ri som klart viser at Lorent­zen tar feil. Det fin­nes gans­ke mas­se av den også. Om du ikke ser på det­te som “din” empi­ri, siden det ikke er ditt fag­felt, kan du hvert­fall styr­ke dine leg­manns­kon­klu­sjo­ner med å vise til den kon­sen­sus (for det må vel nær­mest kal­les det, på tross av enkel­te mot­røs­ter også i bio­logi­lei­ren) som fin­nes hos bio­lo­ger og psy­ko­lo­ger. Og meto­dikk og viten­skaps­syn til side, bio­lo­gi­en står nå med bei­na godt plan­tet i en forsk­nings­tra­di­sjon som jeg tør påstå har litt fle­re resul­ta­ter å vise til enn Lorent­zens.