Opera jorden rundt på 80 dager

Jeg har sett den nye nors­ke ope­ra­en “Jor­den rundt på 80 dager”. Dess­ver­re synes jeg ikke at den inn­frid­de. Hva er det som svik­ter i den­ne og litt for man­ge sam­tids­ope­ra­er?

Det er ikke uten grunn at det er kom­po­nis­ten som nev­nes først når man snak­ker om ope­ra. Libret­tis­ten, den som har skre­vet teks­ten, er ikke den som hus­kes — hvis ikke beg­ge blir glemt. Det er kom­po­nis­ten, ikke libret­tis­ten som er er dra­ma­ti­ke­ren i ope­ra. Men kom­po­nis­ten må ha en god libret­to som utgangs­punkt. Franz Joseph Haydn kom­po­ner­te fle­re ope­ra­er, men det er ikke det han hus­kes for. Han kun­ne kom­po­ne­re musikk­dra­ma, det har han vist gjen­nom Ska­pel­sen og Års­ti­de­ne. Men han had­de ingen gode libret­to­er å arbei­de med, og da blir det ikke noen sto­re ope­ra­er. Det det sam­me gjel­der Franz Schu­bert. Han kun­ne så abso­lutt kom­po­ne­re san­ger, men ingen av hans ope­ra­er set­tes opp i dag.

Hva kjenne­teg­ner en libret­to som fun­ge­rer? Lit­te­ra­tur for­tel­ler gjen­nom tekst, film gjen­nom bil­der og ope­ra gjen­nom musikk. Hand­ling kan for­tel­les godt gjen­nom ord, mens musikk ikke for­mid­ler det­te like godt. Men intet kom­mer opp mot musikk når det gjel­der å fomid­le følel­ser og emo­sjo­ner.

Alle sto­re ope­ra­er jeg kan kom­me på bæres av per­soner med ster­ke følel­ser og rela­sjo­ne­ne mel­lom dem. Det er kjær­lig­het og hat, tro og tvil, leng­sel og smer­te, ind­re spen­nin­ger og spen­nings­fyl­te rela­sjo­ner. Men det er ikke nød­ven­dig­vis så mye hand­ling. Det har vært sagt om Dido i Didos kla­ge fra Hen­ry Purcells ope­ra “Dido og Aneas” at hun har ikke mye å si, men hun har vel­dig mye å føle.

Det er nep­pe hel­ler til­fel­dig at så man­ge ope­ra­er har navn etter hoved­per­sonen, enten det egent­li­ge nav­net eller kalle­navn som La Tra­via­ta eller Mada­me But­ter­fly.

Der er vi ved noe av pro­ble­met. “Jor­den rundt på 80 dager” har ikke ster­ke nok og til­strek­ke­lig inter­es­san­te per­soner. Phi­lias Fogg er en kje­de­lig tørr­pinn av et peti­me­ter totalt uten følel­ser. “Alt er tall og tall er alt” er ikke noe som ska­per et ope­ra­tisk dra­ma. Roma­nen “Jor­den rundt på 80 dager” dri­ves av spen­nin­gen i hand­lin­gen. Det er omtrent som et etappe­ritt på syk­kel hvor spen­nin­gen i stor grad er kam­pen mot klok­ken. Det kan være spen­nen­de å føl­ge, og “Jor­den rundt på 80 dager” er en spen­nen­de roman. Men spen­nin­gen lig­ger på det utven­di­ge plan og det bærer ikke en ope­ra. Phi­las Fogg er gans­ke enkelt ikke egnet som opera­helt. Han er en slags Fal­staff som ikke er komisk, og uten komik­ken er det ikke mye igjen av Fal­staff.

Pas­par­tout, Phi­lias Foggs tje­ner, kun­ne vært en slags Lepo­rel­lo. Men han mang­ler en ster­ke­re karak­ter å spil­le mot, og da fun­ge­rer det ikke sær­lig over­be­vi­sen­de.

Kon­flik­ten mel­lom Stuart og Fogg, de som som har inn­gått et vedde­mål, blir for fjern i for­hold til hand­lin­gen. Stuarts nie­se, detek­ti­ven Fio­n­ula blir for mye en kli­sje — i alle fall i begyn­nel­sen. Førs­te akt er en del epi­so­der med man­ge effek­ter, men ikke noe dra­ma.

Ope­ra­en tar seg opp i and­re akt. Fio­n­ula blir for­els­ket i Phi­lias Fogg, den mann hvis rei­se hun skal for­hind­re slik at han taper vedde­må­let med hen­nes onkel Stuart. Gjen­nom det­te utvik­ler Fin­oula seg fra å være en kli­sjé til å bli et rela­tivt leven­de men­nes­ke. Her begyn­ner det å bli ope­ra­te­ma­tikk: Hun rives mel­lom loja­li­tet til sin onkel Stuart og kjær­lig­he­ten til Phi­lias Fogg. Det blir litt som Don José i Car­men, der han sli­tes mel­lom for­els­kel­sen i Car­men og loja­li­te­ten over­for Mikae­la og sin mor — uten at den tør­re Phi­las Fogg tåler å bli sam­men­lig­net med den ild­ful­le Car­men.

I and­re akt får vi også noen arier. Man må gjer­ne mene at jeg er tra­di­sjo­nell og gam­mel­dags. Men jeg liker at ope­ra­er har arier. Det kom sent, men ikke så verst.

Hvis man har inten­sjo­ner om å for­tel­le en hand­ling gjen­nom ope­ra, da er det stor risi­ko for å mis­lyk­kes. Hand­lin­gen må selv­sagt være der, men den er bare ram­men rundt det dra­ma som på en eller annen måte utspil­ler seg mel­lom aktø­re­ne. For­tel­lin­gen i seg selv er ikke nok.

Hvis det ikke er nok dra­ma i libret­to­en, da har ikke kom­po­nis­ten det han tren­ger for å ska­pe dra­ma i musik­ken. Der­for får vi ikke vite hva Gis­le Kvernd­okk kun­ne ha fått til med et litt bed­re utgangs­punkt.

Opphavsrett (fotografirett) og (god) presseskikk

Pres­sens fag­li­ge utvalg (PFU) har i dag truf­fet ved­tak i en sak 030/10 hvor Grim­stad Adresse­ti­den­de var kla­get inn for bruk av et bil­de fra Face­bo­ok. PFU kon­klu­der­te i føl­ge refe­ra­tet i bladet Jour­na­lis­ten med at det­te ikke var i strid med god presse­skikk. Ved­ta­ket er ennå ikke til­gjen­ge­lig på PFUs nett­si­der.

Jeg synes at det­te er en under­lig avgjø­rel­se. I føl­ge Jour­na­lis­ten sier PFU blant annet:

PFU påpe­ker at utval­get ikke kan ta stil­ling til opp­havs­ret­ten og ret­ten til eget bil­de, noe som opp­tar kla­ger­ne.”

Det er for så vidt greit at PFU tref­fer sine avgjø­rel­ser ut fra hva de mener er god presse­skikk og “Vær var­som-pla­ka­ten”. Men å se helt bort fra hva som er lov­lig og ulov­lig, slik at man kan kom­me til at ulov­lig bruk av bil­der er i sam­svar med god presse­skikk, det blir pro­ble­ma­tisk. Jeg ute­luk­ker ikke at det kan være i sam­svar med god presse­skikk å kren­ke and­res ret­tig­he­ter, men det må være i helt spe­si­el­le situa­sjo­ner. Man kan ikke gjø­re det i enhver nyhets­sak.

Con­ti­nue read­ing Opp­havs­rett (foto­gra­fi­rett) og (god) presse­skikk

Sykling i marka

Aften­pos­ten brin­ger i dag en skrem­men­de his­to­rie. Noen hen­syns­løse gær­nin­ger had­de spent en kjet­ting over trasé­en der det skul­le arran­ge­res et sykk­le­ritt. Had­de ikke sabo­ta­sjen blitt opp­da­get i tide kun­ne det har gått rik­tig galt.

Artik­ke­len min­ner oss om at det ikke bare er bilis­ter som vil syk­lis­ter til livs. Den avslut­tes slik:

Debat­te­ne om syk­lis­ter i Mar­ka har pågått i åre­vis. For noen år til­ba­ke fore­slo Fri­lufts­eta­ten å for­by syk­ling på sti­er i Mar­ka. Ski­for­enin­gen, Den Nors­ke Turist­for­ening, Oslo Idretts­krets og and­re orga­ni­sa­sjo­ner øns­ket ter­reng­syk­lis­te­ne ut av sko­gen. For­sla­get før­te til en vold­som debatt i medie­ne. For­la­get ble ned­stemt av byrå­det.”

Con­ti­nue read­ing Syk­ling i mar­ka

Universitetenes bokstavkarakterer — en arbeidsulykke

[Det­te er en gam­mel kom­men­tar som jeg hen­ter fram som en kom­men­tar til Aften­pos­tens artik­kel “Nor­ge for snil­le med karak­te­re­ne” 27. mai 2010. Jeg vet dess­ver­re ikke når den­ne kom­men­ta­ren opp­rin­ne­lig ble skre­vet. Filen jeg har hen­tet det­te fra er fra sep­tem­ber 2006, men det er nok et tids­punkt da jeg end­ret pub­li­se­rings­sys­tem og der­med end­ret file­ne, ikke da den ble skre­vet. Jeg kom­men­ter­te det­te i en annen artik­kel i Uni­ver­si­tas i 2002, så anta­ge­lig­vis er den­ne kom­men­ta­ren fra den sam­me tiden. Den gjen­gis uten end­rin­ger.]

Inn­fø­ring av bok­stav­ka­rak­te­rer ved uni­ver­si­te­te­ne var dår­lig for­be­redt, var basert på en mis­for­stå­el­se og har en rek­ke uhel­di­ge kon­se­kven­ser. Og en ulyk­ke kom­mer som kjent ikke ale­ne — nå skal vi utset­tes for Gauss også.

Begrun­nel­sen for at våre poli­ti­ke­re bestem­te at uni­ver­si­te­ter og høy­sko­ler skul­le inn­føre en ny karak­ter­ska­la, var at det er en euro­pe­isk karak­ter­ska­la. Bok­stav­ka­rak­te­rer skal være et ledd i har­mo­ni­se­ring av høy­ere utdan­ning i Euro­pa. Men det­te er basert på en mis­for­stå­el­se. Det fin­nes ingen euro­pe­isk karak­ter­ska­la, og det fore­lig­ger ingen pla­ner om å inn­føre det­te — med mind­re det eksis­te­rer hem­me­li­ge doku­men­ter som sier noe annet enn de doku­men­te­ne som er offent­lig til­gjen­ge­lig. Så når våre poli­ti­ke­re har ved­tatt det­te i den tro at det er et ledd i en euro­pe­isk har­mo­ni­se­ring, så skyl­des det­te at noen byrå­kra­ter ikke har lest de grunn­leg­gen­de doku­men­ter godt nok.

Con­ti­nue read­ing Uni­ver­si­te­te­nes bok­stav­ka­rak­te­rer — en arbeids­ulyk­ke

Ingen plass for sykler i fremtidens Oslo?

Plan og byg­nings­eta­ten har sendt infor­ma­sjons­avi­sen byb­likk — mote­rik­tig skre­vet med liten for­bok­stav i nav­net — til alle hus­stan­der i Oslo. Den fin­nes også på nett. Den for­tel­ler om visjo­ne­ne for frem­ti­dens Oslo. Jeg leter etter syk­ler i den­ne frem­tids­vi­sjo­nen. Men jeg fin­ner ikke en enes­te. Så vidt jeg kan se er ikke ordet syk­kel nevnt en enes­te gang, og alle illust­ra­sjons­bil­de­ne er helt fri for syk­ler.

Jeg er ikke av de som gir meg med en gang. Så jeg gikk inn på Plan og byg­nings­eta­tens nett­si­der og fant bl.a. len­ker til ved­tat­te pla­ner. Et av kar­te­ne heter Trans­port­byen. Men hel­ler ikke her nev­nes syk­ler. På Plan­kart for den blå­grøn­ne struk­tu­ren i Oslos bygge­sone, plan­kart ind­re Oslo er det mer­ket av noen tur­drag og and­re vik­ti­ge gang­for­bin­del­ser. Men det fin­nes ikke noe om syk­ler eller syk­kel­vei­er.

Con­ti­nue read­ing Ingen plass for syk­ler i frem­ti­dens Oslo?

Norske forbrukere betaler for ostedumping

For noen dager siden skrev jeg et inn­legg om “Er fisk mat?”, om den løgn­ak­ti­ge reto­rik­ken om at norsk land­bruk må opp­rett­hol­des for å sik­re norsk mat­for­sy­ning. Jeg vur­der­te å ta med et avsnitt om sub­si­di­ert eks­port av Jarls­berg­ost, men drop­pet det for­di jeg ikke vil­le bru­ke tid på å lete fram fak­ta. Nå har Aften­pos­ten tatt den job­ben og pre­sen­te­rer det­te i artik­ke­len “Melke­drik­ke­re beta­ler for Tine-eks­port”:

For hver liter melk du kjø­per i butik­ken, går 39 øre til støt­te av eks­port av Jarls­berg-ost. Årsa­ken til det­te, er at det pro­du­se­res for mye melk i Nor­ge. 10 pro­sent av all melk vi pro­du­se­rer går til Jarls­berg-pro­duk­sjon. 60 pro­sent av den­ne osten eks­por­te­res.”

Eks­ports­ub­si­die­ne utgjør 13,70 kr pr kg ost. Jeg vil tro at den­ne osten er dob­belt­sub­si­di­ert ved at melke­bøn­de­ne får land­bruks­støt­te for å pro­du­se­re for mye melk, og at man på top­pen av det­te får sub­si­di­er gjen­nom “pris­ut­jev­nin­gen” for å eks­por­te­re osten. Over­pro­duk­sjon av melk kos­ter 700 mill pr år skri­ver Dagens Nærings­liv, med refe­ran­se til Ivar Gaas­land.

Con­ti­nue read­ing Nors­ke for­bru­ke­re beta­ler for oste­dum­ping

Stoltenberg: Ikke min jobb å styre Statoil (men å styre lederlønn i Hydro?)

Min jobb er ikke å sty­re Stat­oil” sier Jens Stol­ten­berg i føl­ge Aften­pos­ten. “Vi føl­ger van­li­ge spille­reg­ler”, og “vi bør være var­som­me med å gå inn i enkelt­pro­sjek­ter” sier Stol­ten­berg, fort­satt i føl­ge Aften­pos­ten. Jeg er ikke uenig i at sta­ten skal føl­ge van­li­ge spille­reg­ler i Stat­oil, ei hel­ler i at sta­ten bør være var­som­me med å gå inn i enkelt­pro­sjek­ter.

Men å stil­le miljø­krav er vel ikke nød­ven­dig­vis å gå inn i enkelt­pro­sjek­ter? Sta­ten må, som størs­te aksjo­nær, kun­ne mene noe om sel­skaps­po­li­cy, bl.a. når det gjel­der å enga­sje­re seg i pro­sjek­ter med stor miljø­ri­si­ko — uten at de nød­ven­dig­vis behø­ver å vur­de­re de enkel­te pro­sjek­ter. Jeg er enig med Bea­te Sjå­fjell i at det er ikke mye aktivt stat­lig eier­skap vi ser i den­ne saken.

Det er inter­es­sant å skru klok­ken kna­ppe tre år til­ba­ke. Da gjaldt det et lite fille­spørs­mål, nem­lig den alle­re­de inn­gåt­te opsjons­av­ta­len for ledel­sen i Norsk Hydro. Det var inn­gått en avta­le, en avta­le av en type som Jens Stol­ten­berg tid­li­ge­re had­de ivret for at man bur­de ha. Av en even­tu­ell verdi­stig­ning på aksje­ne skul­le ledel­sen få 0,2% på deling. Den ster­ke kurs­ut­vik­lin­gen for Norsk Hydro gjor­de at det­te ble mye pen­ger. At det ble enda mer på eier­ne, som satt med 99,8% av gevins­ten som de selv ikke had­de bidratt noe til, bryd­de man seg mind­re om.

Det er sty­ret som fast­set­ter lønn og annen godt­gjø­rel­se for sel­ska­pe­ts ledel­se. Er man mis­for­nøyd kas­ter man sty­ret, men sel­ska­pet er uan­sett bun­det av de avta­ler sty­ret inn­går. Hvis en aksjo­nær øns­ker å få ved­tatt noe som bin­der sty­ret, så gjø­res det­te på sel­ska­pe­ts gene­ral­for­sam­ling.

Den nors­ke mis­un­nel­sen slo til. Det var under valg­kam­pen foran kom­mune­val­get 2007 og det ble en sak med sym­bolver­di. Da var det ikke snakk om å føl­ge spille­reg­ler eller at sta­ten ikke skul­le gri­pe inn i enkelt­sa­ker. Davæ­ren­de nærings­mi­nis­ter og nåvæ­ren­de stor­tings­pre­si­dent Dag Ter­je Ander­sen ras­te rundt som en ele­fant i et glass­ma­ga­sin og gikk på tvers av alle spille­reg­ler da han, sam­men med Jens Stol­ten­berg, ga styre­le­der Jan Reinås en fot i ræva for å vise handle­kraft og ofre noen. Her gikk størs­te aksjo­nær rett på sty­ret, uten at det skjed­de gjen­nom gene­ral­for­sam­ling eller and­re sel­skaps­or­ga­ner.

Vi så her hvor mye poli­ti­ker­nes prin­sip­per er verdt. Når det kan­skje kun­ne få betyd­ning i en valg­kamp spil­te ikke van­li­ge spille­reg­ler noen som helst rol­le for poli­ti­ker­ne, ei hel­ler det enk­le prin­sipp om at man skal hol­de inn­gåt­te avta­ler — også om for­hol­de­ne har utvik­let seg på en annen måte enn man had­de reg­net med da avta­len ble inngått.Kanskje er poli­ti­ke­re så kor­rum­pert av sine “løf­ter”, “garan­ti­er” og “ved­tak” at de tror nærings­li­vet kan løpe fra avta­ler like lett som poli­ti­ker­ne løper fra sine “garan­ti­er”, valg­løf­ter og “ved­tak” (som f.eks. ved­ta­ket om å byg­ge Rin­ge­riks­tun­ne­len). Hel­dig­vis er det ikke slik, men dess­ver­re synes for man­ge poli­ti­ke­re å være ute av stand til å for­stå det.

Det ble i den­ne leder­lønns­de­bat­ten pekt på at Folke­trygd­fon­det ofte tok opp det­te på gene­ral­for­sam­lin­ger, og det ble av Aften­pos­ten på leder­plass 22. august 2007 (ikke len­ger på nett eller end­ret URL)  frem­holdt som et eksem­pel til etter­føl­gel­se. Men gjel­der det sel­ska­pe­ts for­hold til mil­jø, da mener visst sta­ten at der er feil å ta det­te opp på gene­ral­for­sam­lin­gen. Selv­fø­ge­lig må det være sånn. På gene­ral­for­sam­lin­gen skal man begren­se seg til å ta opp saker av stor og gjer­ne prin­si­pi­ell inter­es­se. Og da er det selv­føl­ge­lig langt vik­ti­ge­re å hol­de fast ved et sær­norsk leder­lønns­nivå for ikke å vek­ke norsk mis­un­nel­se, enn å bry seg om mil­jø.

Pirater drifter pirater

Pirat­par­ti­et vil drif­te Pirate Bay etter at en tysk rett påla deres tid­li­ge­re nett­le­ve­ran­dør å sten­ge Pirate Bay ute.

Pirate Bays virk­som­het er kjent ulov­lig ved en dom i Stock­holms tings­rätt. Dom­men er anket, og føl­ge­lig ikke retts­kraf­tig. Sam­ti­dig må det pre­si­se­res at det er fire av per­sone­ne bak Pirate Bay som er dømt, ikke selve virk­som­he­ten. Min vur­de­ring er at det ikke er sær­lig tvil­somt at virk­som­he­ten er ulov­lig. Det som kan dis­ku­te­res er om de fire per­sone­ne har en til­strek­ke­lig til­knyt­ning og har utvist den nød­ven­di­ge per­son­li­ge skyld til at de kan hol­des straf­fe- og erstat­nings­retts­lig ansvar­lig for den ulov­li­ge virk­som­he­ten. Så om de fire per­sone­ne skul­le bli fri­kjent i en høy­ere retts­in­stans (noe jeg tvi­ler på at vil skje), så betyr ikke det nød­ven­dig­vis at selve virk­som­he­ten anses for lov­lig.

Den som drif­ter en tje­nes­te i form av å stil­le til dis­po­si­sjon den nød­ven­di­ge nød­ven­di­ge infra­struk­tur med­vir­ker til den tje­nes­ten de drif­ter. Dome­ne­shop med­vir­ker på den­ne måten til det jeg pre­sen­te­rer på mitt nett­sted, inklu­dert den­ne blog­gen. Men at de med­vir­ker ved å mulig­gjø­re mine nett­skri­ve­ri­er, så betyr ikke det nød­ven­dig­vis at de også er med­an­svar­lig for det jeg måt­te fin­ne på å gjø­re til­gjen­ge­lig på mitt nett­sted. For at den som bidrar med drifts­tje­nes­ter skal kun­ne bli med­an­svar­lig må det være et viss nær­het mel­lom hoved­hand­ling og med­virk­nings­hand­ling, og med­vir­ke­ren må utvi­se sub­jek­tiv skyld.

Dome­ne­shop har ingen plikt til å føl­ge med på hva jeg pub­li­se­rer på mitt nett­sted, like lite som et tryk­ke­ri har noen plikt til å lese bøke­ne får de tryk­ker dem. Men hvis de vet og bevisst vel­ger å med­vir­ke, da vil van­lig­vis alle vil­kår for med­virk­nings­an­svar van­lig­vis være opp­fyllt.

Con­ti­nue read­ing Pira­ter drif­ter pira­ter

Er fisk mat?

Land­bruks­for­hand­lin­ge­ne pågår. Bøn­de­ne raser og demon­stre­rer etter å ha blitt til­budt en økning i til­skud­det som til­sva­rer omtrent det som er øknin­gen til sam­ferd­sels­sek­to­ren i revi­dert stats­bud­sjett (et beløp som inklu­de­rer “gam­le pen­ger”) Bøn­de­nes krav til økning til­sva­rer også ca 35% av total­bud­sjet­tet for Uni­ver­si­te­tet i Oslo. Det er 60.100 års­verk i norsk land­bruk.

Et van­lig argu­ment i bøn­de­nes reto­rikk er betyd­nin­gen av mat­vare­sik­ker­het. Vi må ikke være avhen­gi­ge av å impor­te­re mat. “Det er et vik­tig ansvar for ethvert land å sør­ge for sin egen mat­pro­duk­sjon” sier sen­ter­parti­le­der Liv Sig­ne Navar­sete.

Under­lig nok synes det som om både media og poli­ti­ke­re slu­ker det­te rått. For bøn­de­nes regne­styk­ke går bare opp der­som man for­ut­set­ter at fisk ikke er mat. Tar vi med fisk pro­du­se­rer Nor­ge langt mer mat enn vi spi­ser. Slik opp­sum­me­rer Eks­port­ut­val­get for fisk Nor­ges eks­port av sjø­mat:

Selv i ”krise­året 2009” ble det på ver­dens­ba­sis kon­su­mert norsk sjø­mat til­sva­ren­de 35 mil­lio­ner mål­ti­der hver dag.”

Det skul­le bli 8 sjø­mat­må­li­der pr dag for hver nord­mann. Men det­te er åpen­bart ikke mat for bøn­der og Liv Sig­ne Navar­sete.

Con­ti­nue read­ing Er fisk mat?