Slanger i kontrakten for gjestene på Paradise Hotel

Man­ge er vil­li­ge til å gjø­re nes­ten hva som helst bare for å kom­me på TV og få sine “15 min­utes of fame”, for eksem­pel stil­ler unge folk opp i Para­di­se Hotel. Det­te utnyt­tes kynisk av pro­duk­sjons­sel­ska­pe­ne. Vert­ska­pet på Para­di­se Hotel er pro­duk­sjons­sel­ska­pet Mastiff og TV3.

Man­ge har fått erfa­re at det er slan­ger i para­di­set, enten man ang­rer offent­lig mens seri­en går (med solid dek­ning av en tab­loid­avis som prø­ver å inn­bil­le sine lese­re at den er en seriøs kul­tur- og debatt­avis), ikke liker å se seg selv dum­me set ut, eller man ang­rer etter­på og vil ha strø­ket det man gjor­de da man var ung og dum (med nye tab­loidopp­slag om hvor dum man var da man var ung).

Jeg har fått til­gang til den kon­trakt som del­ta­ker­ne i årets serie av Para­di­se Hotel må skri­ve under på. Jeg røper vel ingen stor hem­me­lig­het når jeg for­tel­ler at jeg fikk den fra NRK, som øns­ket kom­men­ta­rer til avta­len. I den vrim­ler det av gif­ti­ge slan­ger.

Del­ta­ker­ne for­plik­ter seg til å være til­gjen­ge­lig i opp­taks­pe­rioden, i inn­til 60 dager. Det er selv­føl­ge­lig greit nok. De får dek­ket rei­se og opp­hold ved det­te para­di­sis­ke hotel­let — som etter det jeg for­står lig­ger i Mex­i­co. Det skul­le bare mang­le. Ut over det­te får del­ta­ker­ne ingen ting, bort­sett fra den blan­de­de for­nøy­el­sen det er å bli eks­po­nert i et pro­gram som det­te.

Kon­trak­ten inne­hol­der en gans­ke streng bestem­mel­se om taus­hets­plikt. Poen­get med sli­ke pro­gram­mer er at seer­ne skal være spent på hvor­dan det går og der­for se nes­te epi­so­de. På det­te punk­tet er det ikke noen for­skjell mel­lom rea­li­ty­pro­gram­mer og seri­er som f.eks. “Him­mel­blå”. Hvis noen røper slut­ten punk­te­rer man hele seri­en. Men taus­hets­plik­ten gjel­der ikke bare det som skjer i seri­en, den gjel­der også inn­hol­det i den avta­len jeg nå kom­men­te­rer. Pro­du­sent Arne Tho­re­sen i Mastiff sier rik­tig­nok til NRK at hvis “del­ta­ker­ne øns­ker å snak­ke om kon­trak­ten, kan de gjer­ne gjø­re det”. Men kon­trak­ten sier noe annet.

Del­ta­ker­ne for­plik­ter seg til å la seg fil­me og inter­vjue under hele inn­spil­lings­pe­rioden og til at opp­ta­ke­ne uten begrens­nin­ger kan gjø­res til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten. De sies uttryk­ke­lig at det­te også omfat­ter “for­hold av pri­vat eller føl­som karak­ter”, og at den­ne ret­ten også omfat­ter, uten begrens­nin­ger, “del­ta­ge­rens for­hold til de and­re del­ta­ger­ne”. Jeg antar at det­te er en omskri­ving av at de kan fil­me og sen­de at man har sex med and­re del­ta­ke­re — det er tross alt det som er hoved­hen­sik­ten med seri­en. Kjen­dis­pres­sen føl­ger selv­fø­ge­lig opp med vik­ti­ge nyhets­sa­ker Årets førs­te “Para­di­se Hotel” sam­leie.

Pro­du­sen­ten kan i prak­sis end­re alt under pro­sjek­tets gang, også sen­de folk hjem.

En av de mer spe­si­el­le bestem­mel­se­ne i kon­trak­ten gjel­der “straff”. I pkt 2d heter det:

Del­ta­ge­ren er inn­for­stått med at det kan gis bøter/straff for brudd på de reg­ler, anvis­nin­ger og for­skrif­ter som Mastiff/TV3 har bestemt. Dis­se reg­ler, her­under stør­rel­sen på boten/straffen, kan end­res av Mastiff/TV3, såfremt Mastiff/TV3 øns­ker det. Del­ta­ge­ren vil i så fall bli ori­en­tert.”

Alt­så: Del­ta­ker­ne må aksep­te­re at de kan bli ilagt straff i form av bøter, og at pro­du­sen­ten kan end­re reg­le­ne etter eget for­godt­be­fin­nen­de. Det er ikke små­sum­mer det drei­er seg om her. Jeg skal kom­me til­ba­ke til “bøte­ne”. Men belø­pe­ne er stort sett sti­pu­lert til 25.000 kr, i noen til­fel­ler 100.000 kr. Det­te er vil­kår som Mastiff/TV3 tar inn i en avta­le med 19-årin­ger som ikke får noen godt­gjø­rel­se for å stil­le seg til dis­po­si­sjon for Mastiff/TV3.

I den peri­oden som pro­gram­met sen­des, etter at inn­spil­lin­ge­ne er fer­di­ge, for­plik­ter del­ta­ker­ne seg til å del­ta i pro­mo­te­ring av pro­gram­met. Det er spe­si­fi­sert et min­mum, som er:

* To presse­mø­ter ved fysisk frem­møte.
* Åtte inter­vju­er med tryk­te og/eller elekt­ro­nis­ke medi­er ved fysisk frem­møte.
* Åtte tele­fon­in­ter­vju­er med tryk­te og/eller elekt­ro­nis­ke medi­er.
* Fem foto­ses­sions.
*Chat­te og vlog­ge minst fire gan­ger à hver to timers varig­het på www.tv3.no.”

Vide­re heter det i pkt 3d:

TV3 plan­leg­ger i Sende­pe­rioden å avhol­de en rek­ke Para­di­se Hotel-fes­ter rundt omkring i Nor­ge. Del­ta­ge­ren for­plik­ter seg til å del­ta på mini­mum fem fes­ter arran­gert av TV3 i til­knyt­ning til pro­gram­met. Del­ta­gel­se på fes­te­ne skal skje etter TV3’s ret­nings­lin­jer.”

I pkt 3e møter vi bøte­ne for førs­te gang. Den­ne lyder:

Over­tre­del­se av Del­ta­ger­kon­trak­tens pkt. 3, samt oven­nevn­te [det sis­te gir ikke mening] anses for vesent­lig mis­lig­hold, og Del­ta­ge­ren vil i så måte mot­ta [jeg antar at de mener at del­ta­ke­ren skal beta­le] en stan­dard bot à NOK 25 000.00 for hver gang Del­ta­ge­ren ikke med­vir­ker. Beta­ling av en slik bot opp­he­ver ikke Del­ta­ge­rens for­plik­tel­se iht pk. 3.”

Hvis vi nå ten­ker oss at en av del­ta­ker­ne synes at del­ta­kel­sen i seri­en har vært en for­fer­de­lig opp­le­vel­se og nek­ter å stil­le på dis­se akti­vi­te­te­ne, da nek­ter ved­kom­men­de å stil­le på 32 akti­vi­te­ter. Tar man kon­trak­ten på ordet vil del­ta­ke­ren da ha gjort seg for­tjent til 32 bøter à 25.000 NOK, alt­så til sam­men 800.000 NOK. Nek­ter man å del­ta på de fem fes­te­ne kos­ter det 125.000 NOK. Og etter den sis­te set­nin­gen i pkt 3e kan Mastiff/TV3 bare fort­set­te å kre­ve at man stil­ler inn­til mini­mums­for­plik­tel­sen er opp­fylt — med ytter­li­ge­re 25.000 NOK i “bot” for hver gang man even­tu­elt sier nei til det­te.

I norsk erstat­nings­rett er utgangs­punk­tet at en erstat­ning skal dek­ke det øko­no­mis­ke tap som den annen part er påført. I noen til­fel­ler kan man også få “opp­reis­ning”, som er en form for erstat­ning for ikke-øko­no­misk ska­de. Men opp­reis­ning gis ikke så ofte, og belø­pe­ne er rela­tivt små. Det er ikke helt uvan­lig at det i kon­trak­ter avta­les dag­bø­ter eller kon­ven­sjo­nal­bø­ter. I prak­sis er det­te en for­hånds­sti­pu­lert nor­mal­taps­er­stat­ning. Det beta­les f.eks. et fast­satt beløp pr dag leve­ran­sen er for­sin­ket, og par­te­ne slip­per å doku­men­te­re øko­no­misk tap, dis­ku­te­re belø­pe­ts stør­rel­se, osv. Sli­ke “bøter” er ikke ment å være straff, selv om de også kan ha et visst preg av straff for å gi opp­fyl­lel­ses­press.

I kon­trak­ten for del­ta­kel­se i Para­di­se Hotel er “bøte­ne” ment å skul­le være straff, og pen­ge­ne skal til­fal­le pro­duk­sjons­sel­ska­pet. For etter kon­trak­tens pkt 3f kan Mastiff/TV3 kre­ve erstat­ning for øko­no­misk tap i til­legg til bøte­ne.

Til Dags­revy­en 6.05.2010 uttal­te Arne Tho­re­sen fra Mastiff at man ald­ri vil­le hånd­heve dis­se “bøte­ne”. Det over­ras­ker ikke, for pro­du­sen­te­ne had­de nok vært sjanse­løse om det­te skul­le bli prø­vet for en dom­stol. Men hvis de ikke vil hånd­heve dem, hvor­for tar de dem da inn i kon­trak­ten? Det er vans­ke­lig å se annen grunn enn at de vil skrem­me del­ta­ker­ne ved å true med sli­ke bøter. En 19-åring tør nep­pe avfeie sli­ke bøter.

Del­ta­ker­ne gir fra seg alle ret­tig­he­ter de måt­te ha hatt til sine del­ta­kel­se i Para­di­se Hotel. Mastiff/TV3 kan bru­ke del­ta­ke­rens navn og per­son­li­ge opp­lys­nin­ger, og selv­føl­ge­lig alle opp­tak. Ret­ten er ikke bare knyt­tet til selve seri­en. Mate­ria­let kan utnyt­tes på alle ten­ke­li­ge og uten­ke­li­ge måter. Skul­le pro­du­sen­te­ne på et eller annet tids­punkt øns­ke å lage en “Worst of Para­di­se Hotel” med sce­ner som ble ute­latt fra pro­gram­met kan de gjø­re det. De kan, fort­satt i hen­hold til kon­trak­ten, gjø­re det­te uten tids­be­grens­ning. Så skul­le TV3 tren­ge pen­ger etter at det ikke len­ger er noen inter­es­se for nye Para­di­se Hotel-pro­gram­mer, kan de lage en slik “Worst of” – gjer­ne fle­re år etter at pro­gram­met ble sendt og del­ta­ker­ne ende­lig kun­ne se at folk had­de glemt deres del­ta­kel­se i pro­gram­met.

Mastiff/TV3 har også sik­ret seg ret­ten til å utnyt­te del­ta­ker­ne til mar­keds­fø­ring av and­re pro­duk­ter.

Fort­satt har del­ta­ker­ne ikke noe krav på beta­ling.

Et punkt i avta­len som sik­kert er vans­ke­li­ge å svel­ge for noen av del­ta­ker­ne er at de ikke kan gå med klær eller and­re gjen­stan­der med syn­li­ge bro­der­te eller påtryk­te vare­mer­ker. Alt­så ingen merke­klær. Alle klær m.m. som del­ta­ker­ne øns­ker å benyt­te i pro­duk­sjons­pe­rioden skal god­kjen­nes av Mastiff. Det er nok noen spon­so­rer som del­t­ak­ter­ne må log­re for.

Kon­trak­ten inne­hol­der også en karan­tene­be­stem­mel­se. Kon­trak­ten pkt 9a lyder:

Under Del­ta­ge­rens med­virk­ning i Pro­sjek­tet, samt i ett år etter Sende­pe­rioden er slutt, for­plik­ter Del­ta­ge­ren seg til ikke å med­vir­ke i TV-pro­duk­sjo­ner som pro­du­se­res for and­re TV-kana­ler, der­som pro­gram­met kan ses i Nor­ge og det på for­hånd ikke er inn­hen­tet til­la­tel­se fra TV3s pro­gram­av­de­ling.”

Det­te må være det aller vik­tigs­te for TV3. For mens brudd på and­re deler av kon­trak­ten, også taus­hets­plik­ten om seri­en, straf­fes med “bøter” på 25.000 kr, er boten for å med­vir­ke i and­re TV-pro­gram­mer satt til 100.000 kr.

TV3/Mastiff betin­ger seg også for en peri­ode på seks måne­der etter at sis­te pro­gram er sendt førs­te gang, første­rett til å for­hand­le med del­ta­ke­ren om hvil­ken som helst form for kom­mer­si­ell utnyt­tel­se som grun­ner seg i den kjen­dis­sta­tus som man opp­når gjen­nom sin med­virk­ning i pro­sjek­tet. Det gjel­der bl.a. utgi­vel­se av bøker, fore­drag og annet. De blir sik­kert­blant høs­tens best­sel­ge­re: “Det jeg hus­ker fra mine uker på Para­di­se Hotel”, “Hvor­dan ha sex på TV og and­re spen­nen­de bøker fra Para­di­se Hotel. Det er sik­kert også et stor mar­ke for fore­drags­hol­de­re som er“Kjent fra Para­di­se Hotel!”. Her kom­mer nok pen­ge­ne til å strøm­me inn, for mar­ke­det skri­ker etter fle­re tom­he­ter fra E og F-kjen­di­s­er.

TV3 og Mastiff har på sin side sik­ret seg ved at del­ta­ker­ne ikke kan rei­se noen krav ut over det som er dek­ket gjen­nom en (uspe­si­fi­sert) resie­for­sik­ring som Mastiff har teg­net.

Avtale­lo­ven § 36 sier at uri­me­li­ge avta­ler kan set­tes til side. Bestem­mel­sens to førs­te ledd lyder:

En avta­le kan helt eller del­vis set­tes til side eller end­res for så vidt det vil­le vir­ke uri­me­lig eller være i strid med god for­ret­nings­skikk å gjø­re den gjel­den­de. Det sam­me gjel­der ensi­dig bin­den­de dis­po­si­sjo­ner.

Ved avgjø­rel­sen tas hen­syn ikke bare til avta­lens inn­hold, par­te­nes stil­ling og for­hol­de­ne ved avta­lens inn­gå­el­se, men også til sene­re inn­tråd­te for­hold og omsten­dig­he­te­ne for øvrig.

Det­te er en avta­le inn­gått mel­lom en pro­fe­sjo­nell, kom­mer­si­ell aktør og ung­dom­mer på 19 år. Ung­dom­me­ne er ube­tal­te del­ta­ker i en TV-pro­duk­sjon, de risi­ke­rer sto­re “bøter” i til­legg til erstat­ning og bin­der seg uten veder­lag for en peri­ode på 6 md til et år. Pro­duk­sjons­sel­ska­pet kan på sin side end­re eller kan­sel­le­re etter eget skjønn og har fra­skre­vet seg alt ansvar ut over det som dek­kes av en reise­for­sik­ring.

Den­ne avta­len vil­le ha mind­re sjan­ser om den ble prø­vet for en dom­stol enn en snø­ball vil ha på et sted hvor det sies å være langt var­me­re enn på Para­di­se Hotel. Men ett er i alle fall posi­tivt med sli­ke avta­ler: Den gir oss som under­vi­ser i bl.a. kon­trakts­rett et eksem­pel på hvor van­vit­ti­ge avta­ler som inn­gås. Som så ofte over­går vir­ke­lig­he­ten fan­ta­si­en. Om jeg skul­le ha kon­stru­ert et eksem­pel vil­le jeg nep­pe ha klart å dra det så langt. Og skul­le jeg ha gjort det vil­le nok stu­den­te­ne ha ment at det had­de vært full­sten­dig urea­lis­tisk.

Print Friendly, PDF & Email