Er fisk mat?

Land­bruks­for­hand­lin­ge­ne pågår. Bøn­de­ne raser og demon­stre­rer etter å ha blitt til­budt en økning i til­skud­det som til­sva­rer omtrent det som er øknin­gen til sam­ferd­sels­sek­to­ren i revi­dert stats­bud­sjett (et beløp som inklu­de­rer “gam­le pen­ger”) Bøn­de­nes krav til økning til­sva­rer også ca 35% av total­bud­sjet­tet for Uni­ver­si­te­tet i Oslo. Det er 60.100 års­verk i norsk land­bruk.

Et van­lig argu­ment i bøn­de­nes reto­rikk er betyd­nin­gen av mat­vare­sik­ker­het. Vi må ikke være avhen­gi­ge av å impor­te­re mat. “Det er et vik­tig ansvar for ethvert land å sør­ge for sin egen mat­pro­duk­sjon” sier sen­ter­parti­le­der Liv Sig­ne Navar­sete.

Under­lig nok synes det som om både media og poli­ti­ke­re slu­ker det­te rått. For bøn­de­nes regne­styk­ke går bare opp der­som man for­ut­set­ter at fisk ikke er mat. Tar vi med fisk pro­du­se­rer Nor­ge langt mer mat enn vi spi­ser. Slik opp­sum­me­rer Eks­port­ut­val­get for fisk Nor­ges eks­port av sjø­mat:

Selv i ”krise­året 2009” ble det på ver­dens­ba­sis kon­su­mert norsk sjø­mat til­sva­ren­de 35 mil­lio­ner mål­ti­der hver dag.”

Det skul­le bli 8 sjø­mat­må­li­der pr dag for hver nord­mann. Men det­te er åpen­bart ikke mat for bøn­der og Liv Sig­ne Navar­sete.

Vi impor­te­rer visst­nok ca 700.000 tonn kraft­fôr pr år (jeg har ikke fun­net sik­re tall). Det blir ca 150 kg pr nord­mann pr år, hvil­ket vil si at hver av oss indi­rek­te spi­ser en kna­pp halv­kilo med impor­tert kraft­fôr pr år. Man kan mene mye om det­te. Men det har i alle fall ikke noe med ansvar for egen mat­pro­duk­sjon å gjø­re.

Den direk­te land­bruks­støt­ten, i stats­budjet­te kamu­flert under ovrer­skrif­ten Nærings­ut­vik­ling, res­surs­for­valt­ning og miljø­til­tak, er i 2010 på ca 13 mrd, hvil­ket vil si mer enn 200.000 år års­verk i land­bru­ket — eller drøyt det dob­belte av hva regje­rin­gen mener stu­den­ter bør kla­re å leve av. I det­te er ikke tatt med den indi­rek­te land­bruks­støt­ten gjen­nom skjerm­ings­til­tak som gjør at vi for­bru­ke­re må beta­le en høy­ere pris for bøn­de­nes pro­duk­ter og at grense­han­de­len øker. Om jeg skal ta sjan­sen på å sto­le på hukom­mel­sen, så vil den total­te lan­bruks­støt­ten da være godt over 20 mrd, alt­så rundt 350.000 pr års­verk. Det er mer enn det dob­belte av gjen­nom­snitts nærings­inn­tekt pr bru­ker.

Som en hil­sen til bøn­de­ne har Sta­tens ernæ­rings­råd kom­met med nye anbe­fa­lin­ger om kost­hold. Spis mind­re av det som bøn­de­ne vil ha mer til­skudd for å pro­du­se­re kan være en pas­sen­de opp­sum­me­ring: Mind­re rødt kjøtt og mind­re melke­pro­duk­ter, men mer fisk og grøn­sa­ker. Grøn­sa­ker er også land­bruks­pro­duk­ter. Men grøn­sa­ke­ne tren­ger ikke mel­kes og bli stelt hver dag.

Sta­tens til­bud får bon­de til å slut­te” skri­ver Natio­nen om land­bruks­opp­gjø­ret. Det gjel­der en bon­de i Kara­sjok med 30 melke­kyr og en melke­kvo­te på 250.ooo liter. Det er også inter­es­sant å mer­ke seg at av det­te er 90.000 liter inn­leid. Man kan alt­så få en til­la­tel­se og leie den ut, slik at noen tje­ner pen­ger på ikke å bru­ke den til­la­tel­sen de har fått. Det fin­nes fak­tisk en egen melke­børs for slikt.

Mål­pri­sen for melk er 4,41 kr/liter om vi skal tro den­ne artik­ke­len fra Høg­sko­len i Oslo. Nå er det umu­lig å for­stå melke­pri­ser. I et utvalg jeg en gang var med i fikk vi for­klart pris­re­gu­le­ring av melk fra en som stel­te med slikt i Land­bruks­de­par­te­men­tet. Hoved­inn­tryk­ket var at det­te var utfor­met med sik­te på at ingen uten­for­stå­en­de skul­le kun­ne for­stå hvor­dan sys­te­met fun­ge­rer. Men med 4,41 kr/liter bør 250.000 liter melk gi en brutto­inn­tekt (omset­ning) ca 1,1 mill.

Kveg­drift har tra­di­sjo­nelt vært menns­kets meto­de for å kun­ne spi­se gress. Vi kan ikke nyt­tig­gjø­re oss gres­set, men kan nyt­tig­gjø­re oss kve­get som kan … Men da må det være gress til kve­get. Jeg kan ikke skry­te på meg å ha inn­gå­en­de kjenn­skap til Finn­mark. Men jeg for­bin­der ikke Finn­mark med fro­dig beite­land­skap vel­eg­net for melke­pro­duk­sjon. Så jeg vil tro at eksem­pel­bon­den har bety­de­li­ge utgif­ter til kjøp av fôr. Så da går det vel ikke an å leve av 30 melke­kyr i Finn­mark, og nep­pe hel­ler noe annet sted i Nor­ge — hvis man kre­ver sam­me leve­stan­dard som and­re. Og uan­sett er det over­pro­duk­sjon av melk i Nor­ge. Er det vir­ke­lig noe stort tap for Nor­ge at den­ne bon­den fin­ner seg noe annet å gjø­re?

Også bøn­der bør kun­ne leve av sin virk­som­het. Men det er ikke på noen måte gitt at antal­let bøn­der skal opp­rett­hol­des og slett ikke at drifts­for­me­ne skal være de sam­me. And­re virk­som­he­ter har blitt omstruk­tu­rert og rasjo­na­li­sert. Det bør skje innen land­bru­ket også, om de skal ha håp om å hen­ge med i inn­tekts­ut­vik­lin­gen.

Man kan mene mye om hvor­vidt og even­telt hvor mye land­bru­ket bør sub­si­di­e­res. Men land­brukt­s­opp­gjø­ret er et under­lig sys­tem. Og mat­vare­sik­ker­het er i alle fall ikke noe argu­ment for å opp­rett­hol­de et ulønn­somt land­bruk etter dagens modell. Det­te med mat­vare­sik­ker­het er en “sann­het” med så man­ge modi­fi­ka­sjo­ner at den trygt kan kal­les en løgn.  Fisk er mat og vi vil bare ha godt av å spi­se mer fisk, uan­sett hva bøn­de­ne og Liv Sig­ne Navar­sete måt­te mene.

Print Friendly, PDF & Email