Er fisk mat?

Land­bruks­for­hand­lin­ge­ne pågår. Bøn­de­ne raser og demon­stre­rer etter å ha blitt til­budt en økning i til­skud­det som til­sva­rer omtrent det som er øknin­gen til sam­ferd­sels­sek­to­ren i revi­dert stats­bud­sjett (et beløp som inklu­de­rer “gam­le pen­ger”) Bøn­de­nes krav til økning til­sva­rer også ca 35% av total­bud­sjet­tet for Uni­ver­si­te­tet i Oslo. Det er 60.100 års­verk i norsk land­bruk.

Et van­lig argu­ment i bøn­de­nes reto­rikk er betyd­nin­gen av mat­vare­sik­ker­het. Vi må ikke være avhen­gi­ge av å impor­te­re mat. “Det er et vik­tig ansvar for ethvert land å sør­ge for sin egen mat­pro­duk­sjon” sier sen­ter­parti­le­der Liv Sig­ne Navar­sete.

Under­lig nok synes det som om både media og poli­ti­ke­re slu­ker det­te rått. For bøn­de­nes regne­styk­ke går bare opp der­som man for­ut­set­ter at fisk ikke er mat. Tar vi med fisk pro­du­se­rer Nor­ge langt mer mat enn vi spi­ser. Slik opp­sum­me­rer Eks­port­ut­val­get for fisk Nor­ges eks­port av sjø­mat:

Selv i ”krise­året 2009” ble det på ver­dens­ba­sis kon­su­mert norsk sjø­mat til­sva­ren­de 35 mil­lio­ner mål­ti­der hver dag.”

Det skul­le bli 8 sjø­mat­må­li­der pr dag for hver nord­mann. Men det­te er åpen­bart ikke mat for bøn­der og Liv Sig­ne Navar­sete.

Vi impor­te­rer visst­nok ca 700.000 tonn kraft­fôr pr år (jeg har ikke fun­net sik­re tall). Det blir ca 150 kg pr nord­mann pr år, hvil­ket vil si at hver av oss indi­rek­te spi­ser en kna­pp halv­kilo med impor­tert kraft­fôr pr år. Man kan mene mye om det­te. Men det har i alle fall ikke noe med ansvar for egen mat­pro­duk­sjon å gjø­re.

Den direk­te land­bruks­støt­ten, i stats­budjet­te kamu­flert under ovrer­skrif­ten Nærings­ut­vik­ling, res­surs­for­valt­ning og miljø­til­tak, er i 2010 på ca 13 mrd, hvil­ket vil si mer enn 200.000 år års­verk i land­bru­ket — eller drøyt det dob­belte av hva regje­rin­gen mener stu­den­ter bør kla­re å leve av. I det­te er ikke tatt med den indi­rek­te land­bruks­støt­ten gjen­nom skjerm­ings­til­tak som gjør at vi for­bru­ke­re må beta­le en høy­ere pris for bøn­de­nes pro­duk­ter og at grense­han­de­len øker. Om jeg skal ta sjan­sen på å sto­le på hukom­mel­sen, så vil den total­te lan­bruks­støt­ten da være godt over 20 mrd, alt­så rundt 350.000 pr års­verk. Det er mer enn det dob­belte av gjen­nom­snitts nærings­inn­tekt pr bru­ker.

Som en hil­sen til bøn­de­ne har Sta­tens ernæ­rings­råd kom­met med nye anbe­fa­lin­ger om kost­hold. Spis mind­re av det som bøn­de­ne vil ha mer til­skudd for å pro­du­se­re kan være en pas­sen­de opp­sum­me­ring: Mind­re rødt kjøtt og mind­re melke­pro­duk­ter, men mer fisk og grøn­sa­ker. Grøn­sa­ker er også land­bruks­pro­duk­ter. Men grøn­sa­ke­ne tren­ger ikke mel­kes og bli stelt hver dag.

Sta­tens til­bud får bon­de til å slut­te” skri­ver Natio­nen om land­bruks­opp­gjø­ret. Det gjel­der en bon­de i Kara­sjok med 30 melke­kyr og en melke­kvo­te på 250.ooo liter. Det er også inter­es­sant å mer­ke seg at av det­te er 90.000 liter inn­leid. Man kan alt­så få en til­la­tel­se og leie den ut, slik at noen tje­ner pen­ger på ikke å bru­ke den til­la­tel­sen de har fått. Det fin­nes fak­tisk en egen melke­børs for slikt.

Mål­pri­sen for melk er 4,41 kr/liter om vi skal tro den­ne artik­ke­len fra Høg­sko­len i Oslo. Nå er det umu­lig å for­stå melke­pri­ser. I et utvalg jeg en gang var med i fikk vi for­klart pris­re­gu­le­ring av melk fra en som stel­te med slikt i Land­bruks­de­par­te­men­tet. Hoved­inn­tryk­ket var at det­te var utfor­met med sik­te på at ingen uten­for­stå­en­de skul­le kun­ne for­stå hvor­dan sys­te­met fun­ge­rer. Men med 4,41 kr/liter bør 250.000 liter melk gi en brutto­inn­tekt (omset­ning) ca 1,1 mill.

Kveg­drift har tra­di­sjo­nelt vært menns­kets meto­de for å kun­ne spi­se gress. Vi kan ikke nyt­tig­gjø­re oss gres­set, men kan nyt­tig­gjø­re oss kve­get som kan … Men da må det være gress til kve­get. Jeg kan ikke skry­te på meg å ha inn­gå­en­de kjenn­skap til Finn­mark. Men jeg for­bin­der ikke Finn­mark med fro­dig beite­land­skap vel­eg­net for melke­pro­duk­sjon. Så jeg vil tro at eksem­pel­bon­den har bety­de­li­ge utgif­ter til kjøp av fôr. Så da går det vel ikke an å leve av 30 melke­kyr i Finn­mark, og nep­pe hel­ler noe annet sted i Nor­ge — hvis man kre­ver sam­me leve­stan­dard som and­re. Og uan­sett er det over­pro­duk­sjon av melk i Nor­ge. Er det vir­ke­lig noe stort tap for Nor­ge at den­ne bon­den fin­ner seg noe annet å gjø­re?

Også bøn­der bør kun­ne leve av sin virk­som­het. Men det er ikke på noen måte gitt at antal­let bøn­der skal opp­rett­hol­des og slett ikke at drifts­for­me­ne skal være de sam­me. And­re virk­som­he­ter har blitt omstruk­tu­rert og rasjo­na­li­sert. Det bør skje innen land­bru­ket også, om de skal ha håp om å hen­ge med i inn­tekts­ut­vik­lin­gen.

Man kan mene mye om hvor­vidt og even­telt hvor mye land­bru­ket bør sub­si­di­e­res. Men land­brukt­s­opp­gjø­ret er et under­lig sys­tem. Og mat­vare­sik­ker­het er i alle fall ikke noe argu­ment for å opp­rett­hol­de et ulønn­somt land­bruk etter dagens modell. Det­te med mat­vare­sik­ker­het er en “sann­het” med så man­ge modi­fi­ka­sjo­ner at den trygt kan kal­les en løgn.  Fisk er mat og vi vil bare ha godt av å spi­se mer fisk, uan­sett hva bøn­de­ne og Liv Sig­ne Navar­sete måt­te mene.

Print Friendly, PDF & Email
  • Mat­vare­sik­ker­het er vel bare en grunn at land­bru­ket opp­rett­hol­des. Kul­tur­land­skap er en annen (og vik­ti­ge­re?) grunn. Det blir lagt ned fle­re tusen gårds­bruk pr år (og nes­ten like man­ge års­verk for­svin­ner), så det blir jo sta­dig fær­re bruk å sub­si­di­ere, og jeg antar at det­te blir sta­dig bil­li­ge­re. Det­te ord­ner seg selv med tiden, skal du se.

  • Olav­Tor­vund

    Man fin­ner sta­dig på nye grun­ner. Jeg er ikke sik­ker på hvor len­ge det­te med kul­tur­land­skap har vært med, men nep­pe så vel­dig man­ge år. Og kan­skje kun­ne vi hel­ler la natu­ren gå sin gang frem­for å beta­le and­re land for at de ikke skal omdan­ne natur­skog til kul­tur­land­skap?

  • Har ald­ri sett en rik bon­de. Har sett vel­dig man­ge rike fiske­re. Ald­ri en rik bon­de.

    Og du etter­ly­ser at land­bru­ket bør rasjo­na­li­se­res og omstruk­tu­re­res.

    Sam­let jord­bruks­are­al har end­ret seg lite over de sis­te 50 åre­ne, mens meng­den av pro­duk­tiv skog er blitt stør­re. (…) De sis­te 16 åre­ne har land­bru­ket hatt en vekst i verdi­ska­pin­gen, mens sys­sel­set­tin­gen har gått ned med om lag 40 pro­sent.”

    http://www.regjeringen.no/nb/dep/nhd/tema/norsk

    Om ikke det­te er omstruk­tu­re­ring og rasjo­na­li­se­ring så vet ikke jeg.

    Om vi øns­ker mer av slikt er jo et spørs­mål. Jeg må si at gigan­tis­ke kjøtt­fab­rik­ker og kyl­lin­ger i enda mind­re bur ikke er det som appel­le­rer mest til meg.

    Du nev­ner fisk, og det sam­me gjel­der der: at opp­dretts­næ­rin­gen er sunn i dag — enn si bør “rasjo­na­li­se­res” ytter­li­ge­re — er det vel få som mener.

    Det er svært få varer vi i Nor­ge vil kla­re å pro­du­se­re bil­ligst. Vi blir most i den inter­na­sjo­na­le kon­kur­ran­sen uan­sett — ikke minst på grunn av vårt olje­drev­ne lønns­nivå. Kyst-nor­ge støv­su­ges av olje­næ­rin­gen — man dob­ler sin lønn ved å ta arbeid off­shore.

    Det koker ned til: øns­ker vi å beta­le litt eks­tra for at deler av vårt varier­te kost­holds­bord er norsk­pro­du­sert? Jeg mener sva­ret er ja. At mel­ka jeg drik­ker er pro­du­sert i Est­land og brø­det i Roma­nia gir meg, ikke minst i dis­se miljø­ti­der, en dår­lig smak i mun­nen. Spe­si­elt med tan­ke på at bil­lig mat har ald­ri vært mind­re vik­tig for våre hus­hold­nin­ger.

  • Olav­Tor­vund

    Vi tren­ger i alle fall ikke opp­rett­hol­de land­bruk på dagens nivå for å sik­re mat­for­sy­nin­gen til Nor­ge. Det var hoved­po­en­get. Nor­ge pro­du­se­rer mye mer mat enn vi spi­ser i det­te lan­det.

    Norsk land­burk kan ald­ri bli bil­ligst. Skal man kon­kur­re­re må det være på kva­li­tet og egen­art, ikke pris og kvan­ti­tet. Jeg beta­ler gjer­ne mer for mat, men da må det være for­di kva­li­te­ten er god. Jeg ser ikke noen poeng i å beta­le eks­tra fra et mid­del­må­dig og like­gyl­dig pro­dukt bare for­di det er pro­du­sert i Nor­ge. Dess­ver­re har poli­tik­ken alt for len­ge vært å frem­me stan­dar­di­se­ring og kvan­ti­tet, alt­så mer av det man ikke kan kon­kur­re­re på. Mat blir ikke kort­reist når den skal leve­res via ett stort sen­tral­an­legg langt fra pro­du­sent og for­bru­ker. Det er ikke over­ras­ken­de at norsk mat ofte ikke er er kon­kur­ranse­dyk­tig.

    Ser man på krav som stil­les til AOC-klas­si­fi­ser­te frans­ke oster, så er det typisk at de skal være laget på melk fra bestem­te kura­ser (eller geit eller sau) fra bestem­te områ­der. Det­te er ikke indu­stri­ell stor­pro­duk­sjon. Det er pro­duk­sjon i liten ska­la, gjer­ne i gans­ke avsi­des­lig­gen­de fjell­byg­der. Men man er stolt av sine pro­duk­ter og har holdt fast ved og videreu­tik­let sin egen­art. Når man i Nor­ge har stan­dar­di­sert på NRF for­di den pro­du­se­rer mye melk og behand­ler mel­ken i sto­re, sen­tra­li­ser­te mei­e­ri­er, da er det ikke mulig å opp­rett­hol­de den­ne type kva­li­tets­krav. Det er visst­nok 2.000 pro­du­sen­ter av Par­me­san. Det er nep­pe man­ge oste­pro­du­sen­ter i Nor­ge.

    Poli­tik­ken til norsk land­bruks­sam­vir­ke har vært å frem­me det mid­del­må­di­ge. Pro­du­sen­te­ne har stort sett fått sam­me pris, uan­sett kva­li­tet (i alle fall over et gans­ke lavt minste­mål, hvor smak har betydd lite eller ingen­ting). Når den som sat­ser på kva­li­tet ser at hans pro­duk­ter blan­des med de van­li­ge stan­dard­pro­duk­te­ne og sel­ges som det­te, da frem­mer man ikke kva­li­tet og stolt­het av pro­duk­te­ne.

    Norsk lam er i ver­dens­klas­se, så vi får til noe. Men også her er det kva­li­tets­for­skjel­ler. Vil man ha kva­li­tet må man stort sett gå uten­for land­bruks­sam­vir­ket og hol­de seg til proude­sen­ter som prio­ri­te­rer kva­li­tet frem­for kvan­ti­tet og pris. Jeg beta­ler gjer­ne eks­tra for det.

    Det begyn­ner å kom­me gode pro­duk­ter basert på norsk frukt og vi har gode grøn­sa­ker (norsk­pro­du­sert aspar­ges er kjempe­godt). Men det pas­ser ikke inn i norsk A4-tenk­ning.

    Mye av øknin­gen i norsk land­bruks­pro­duk­sjon er kyl­ling og svin. Det er et opp­drett som nes­ten ute­luk­ken­de er basert på impor­tert kraft­fôr, visst­nok først og fremst soya fra Bra­sil. Jeg ser ingen grunn til at vi skal sub­si­di­ere norsk bur­vok­te­re for å fore opp bur­kyl­ling med impor­tert soya. Da kan vi like godt impor­te­re kyl­lin­ge­ne. Men også her fin­nes det heder­li­ge unn­tak, som sat­ser på kva­li­tet. Hol­te og Stan­ge leve­rer utmer­ket kyl­ling. Også Prio­ris Liveche-kyl­ling er et utmer­ket pro­dukt og noe helt annet enn stan­dard­pro­duk­te­ne fra Prior og til­sva­ren­de pro­du­sen­ter. Når ingen and­re kan kon­kur­re­re med skin­ker fra Par­ma og Ser­ra­no, så skyl­des det ikke minst hvor­dan gri­se­ne i dis­se områ­de­ne fores. Det er ikke noe impor­tet kraft­fôr der, og det kjen­nes på kva­li­te­ten. Noen sat­ser på kjøtt­fe i Nor­ge. Men når alle slak­te­ri­ene er stan­dar­di­sert på NRF med slakte­vekt på ca 500 kg er det ikke mulig å avle fram kjøtt­fe av den kva­li­tet man kan få and­re ste­der — for det er gjer­ne langt stør­re dyr enn NRF. Det som pro­du­se­res av slikt kjøtt­fe i Nor­ge blir der­for slak­tet for tid­lig og kan der­for ikke kon­kur­re­re på kva­li­tet.

    Jeg øns­ker ikke gigan­tis­ke kjøtt­fab­rik­ker. I Nor­ge har man rasjo­na­li­sert (=> stan­dar­di­sert) alt for mye i for­ed­lings- og dis­tri­bu­sjons­led­det, men langt mind­re i pro­duk­sjons­led­det. Hvis melke­bon­den i Finn­mark kun­ne leve­re et unikt (og selv­føl­ge­lig godt) pro­dukt fra noen hal­vark­tis­ke kyr som har helt spe­si­el­le beite­for­hold, da kun­ne sik­kert fle­re enn jeg ha betalt for det­te — selv om vi nok ikke vil­le ha betalt nok til at bon­den vil­le ha blitt rik. Men å leve­re 250.000 liter dyrt pro­du­sert melk inn i den nors­ke stan­dard­blan­din­gen på et sen­tralt mei­e­ri, det er det ikke verdt å bru­ke eks­tra pen­ger på.

    Jeg synes ikke det i utgangs­punk­tet spil­ler så vel­dig stor rol­le om brø­det er bakt her eller der. Brød bakt i Nor­ge er uan­sett for en stor del bakt på kort impor­tert fra utlan­det. Men godt brød er ferskt, og da fun­ge­rer ikke import. Brød er ellers en inter­es­sant vare. For noen år til­ba­ke var brød lokke­vare i man­ge butik­ker, og man kon­kur­rer­te om å sel­ge bil­lig kneip. Brø­det ble dår­li­ge­re og dår­li­ge­re, og ver­ken bakern eller butik­ken tjen­te pen­ger på det. Så fant noe ut at de vil­le til­by ordent­lig brød til folk som var vil­lig til å beta­le for det. Resul­ta­tet var at folk sto i lang kø uten­for “Åpent bake­ri” for å kjø­pe dyrt, men godt brød. Folk er vil­lig til å beta­le for kva­li­tet. Men norsk land­bruks­po­li­tikk har hatt som mål å vis­ke ut kva­li­tets­for­skjel­ler og leve­re stan­dar­di­ser­te pro­duk­ter uten sær­preg. Da er det ikke sær­lig over­ras­ken­de at det nors­ke folk er svært lite kva­li­tets­be­visst og syk­lig opp­tatt av pris når det gjel­der mat.

    Miljø­ar­gu­men­tet er høyst dis­ku­ta­belt. Det bru­kes så mye ener­gi på å var­me opp driv­hus for å dyr­ke toma­ter i Nor­ge at det miljø­mes­sig er bed­re å impor­te­re toma­ter fra f.eks. Spa­nia. Jeg vil også tro at det vil være miljø­mes­sig bed­re at kyl­ling og svin pro­du­se­res der man pro­du­se­rer fôret, og hel­ler impor­te­rer kjøt­tet.

    På noen områ­der kan Nor­ge leve­re pro­duk­ter i topp­klas­se. Det­te gjel­der i alle fall lam og en del frukt og grøn­sa­ker. Men pri­sen for import­vern er at and­re ver­ner seg mot import fra Nor­ge. En pro­tek­sjo­nis­tisk land­bruks­po­li­tikk blir der­for et hin­der for å utvik­le mar­ke­der for kva­li­tets­pro­duk­ter. Og alt hen­ger sam­men med alt. Høye murer mot import av land­bruks­pro­duk­ter gjør at and­re land byg­ger murer mot import av norsk sjø­mat. For de vil ver­ne sine fiske­re, akku­rat som Nor­ge vil ver­ne sine bøn­der.

  • Olav­Tor­vund

    Et lite PS til Brum­le­bass.
    Det er mulig at lakse­opp­drett i dag dri­ves sundt, i alle fall ut fra en øko­no­misk vur­de­ring. (Miljø­ver­ne­re vil nok si noe annet.) Men da man star­tet ble det på typisk norsk vis lagt opp til at det­te skul­le være attåt­næ­ring for bøn­der. Så de med kapi­tal og kom­pe­tan­se på bl.a. hvor­dan mar­ke­der fun­ge­rer, de fikk ikke kon­se­sjon. Og vi hus­ker over­pro­duk­sjon med påføl­gen­de inn­fry­sing slik at vi ble sit­ten­de med enor­me lager av sekun­da vare. Nors­ke pro­du­sen­ter opp­tråd­te som skrem­te kyl­lin­ger i mar­ke­det hvor de sta­dig under­bød hver­and­re. De øde­la mar­ke­det pris­mes­sig, og kan­skje bidro det­te til de man­ge dum­ping­an­kla­ge­ne som ble ret­tet mot Nor­ge. Men like alvor­lig var det at de frem­sto som de ama­tø­rer de var, f.eks. over­for japans­ke impor­tø­rer som var mer opp­tatt av kva­li­tet og sta­bi­le leve­ran­ser enn om en var vil­lig til å sel­ge til en lave­re pris enn en annen.

    De som ikke fikk kon­se­sjon i Nor­ge inves­ter­te hel­ler and­re ste­der. Så mye av den kon­kur­ran­se nors­ke pro­du­sen­ter møter fra pro­du­sen­ter i bl.a. Skot­land og Chi­le er fra norsk­eide sel­ska­per som etab­ler­te seg der da de ikke fikk kon­se­sjon og ble stengt ute fra å pro­du­se­re i Nor­ge.

  • Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » Norske forbrukere betaler for ostedumping()

  • glad­lak­sen

    Inter­es­sant det du skri­ver her om fisk. Har du noen­gang reflek­tert over at det er TINE som eier 51% av Sal­mon Brands som eier og sel­ger SALMA lakse­loins? Sal­mon Brands har de sis­te 5 åre­ne tapt nær 50 mil­lio­ner kro­ner på å sel­ge og mar­keds­føre SALMA i Nor­ge og utlan­det. Hvem beta­ler egent­lig for den­ne sats­nin­gen og hvor­dan kan TINE egent­lig gå med over­skudd når bøn­der og melke­pro­duk­sjo­nen er til de gra­der sub­si­di­ert? Bør ikke over­skud­det fra TINE gå til bøn­da, gi bil­li­ge­re melk og ost eller gi lave­re sub­si­di­er i nes­te run­de? Hvor­dan kan kon­ku­ranse­myn­dig­he­te­ne god­ta at det kjø­res inn midd­ler fra en sub­si­di­ert eks­mono­po­list i en bran­sje som er meget kon­ku­ranse­ut­satt?

    I til­legg til de tape­ne mann ser av års­regn­ska­pe­ne i Sal­mon Brands, TINE og Brem­nes Seasho­re (eier 49% av Sal­mon Brands) er jeg over­be­vist om at TINE bru­ker bety­de­li­ge sum­mer på pr og mar­kedfø­ring av SALMA over and­re bud­sjet­ter.

    http://www.salma.no/page?id=3162
    http://www.seashore.no/artikkel.aspx?nr=94
    http://www.purehelp.no/firma/Salmon+brands+as/5

  • Olav­Tor­vund

    Jeg må inn­røm­me at jeg ikke har sett på resul­ta­te­ne til Sal­mon Brands. Men jeg har spist SALMA man­ge gan­ger, og synes det er et umer­ket pro­dukt.

    I den grad land­bruk skal sub­si­di­e­res bør det­te gå til bøn­de­ne, ikke TINE og and­re sel­ska­per. I for­ed­lings­led­det bør det være fri kon­kur­ran­se (noe det i prak­sis nep­pe er), hvil­ket også betyr at sel­ska­per må kun­ne dis­po­ne­re sine even­tu­el­le over­skudd som de vil.

  • Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » Bønder demonstrerer med juksetall, og journalister går fem på igjen()