Stoltenberg: Ikke min jobb å styre Statoil (men å styre lederlønn i Hydro?)

Min jobb er ikke å sty­re Stat­oil” sier Jens Stol­ten­berg i føl­ge Aften­pos­ten. “Vi føl­ger van­li­ge spille­reg­ler”, og “vi bør være var­som­me med å gå inn i enkelt­pro­sjek­ter” sier Stol­ten­berg, fort­satt i føl­ge Aften­pos­ten. Jeg er ikke uenig i at sta­ten skal føl­ge van­li­ge spille­reg­ler i Stat­oil, ei hel­ler i at sta­ten bør være var­som­me med å gå inn i enkelt­pro­sjek­ter.

Men å stil­le miljø­krav er vel ikke nød­ven­dig­vis å gå inn i enkelt­pro­sjek­ter? Sta­ten må, som størs­te aksjo­nær, kun­ne mene noe om sel­skaps­po­li­cy, bl.a. når det gjel­der å enga­sje­re seg i pro­sjek­ter med stor miljø­ri­si­ko — uten at de nød­ven­dig­vis behø­ver å vur­de­re de enkel­te pro­sjek­ter. Jeg er enig med Bea­te Sjå­fjell i at det er ikke mye aktivt stat­lig eier­skap vi ser i den­ne saken.

Det er inter­es­sant å skru klok­ken kna­ppe tre år til­ba­ke. Da gjaldt det et lite fille­spørs­mål, nem­lig den alle­re­de inn­gåt­te opsjons­av­ta­len for ledel­sen i Norsk Hydro. Det var inn­gått en avta­le, en avta­le av en type som Jens Stol­ten­berg tid­li­ge­re had­de ivret for at man bur­de ha. Av en even­tu­ell verdi­stig­ning på aksje­ne skul­le ledel­sen få 0,2% på deling. Den ster­ke kurs­ut­vik­lin­gen for Norsk Hydro gjor­de at det­te ble mye pen­ger. At det ble enda mer på eier­ne, som satt med 99,8% av gevins­ten som de selv ikke had­de bidratt noe til, bryd­de man seg mind­re om.

Det er sty­ret som fast­set­ter lønn og annen godt­gjø­rel­se for sel­ska­pe­ts ledel­se. Er man mis­for­nøyd kas­ter man sty­ret, men sel­ska­pet er uan­sett bun­det av de avta­ler sty­ret inn­går. Hvis en aksjo­nær øns­ker å få ved­tatt noe som bin­der sty­ret, så gjø­res det­te på sel­ska­pe­ts gene­ral­for­sam­ling.

Den nors­ke mis­un­nel­sen slo til. Det var under valg­kam­pen foran kom­mune­val­get 2007 og det ble en sak med sym­bolver­di. Da var det ikke snakk om å føl­ge spille­reg­ler eller at sta­ten ikke skul­le gri­pe inn i enkelt­sa­ker. Davæ­ren­de nærings­mi­nis­ter og nåvæ­ren­de stor­tings­pre­si­dent Dag Ter­je Ander­sen ras­te rundt som en ele­fant i et glass­ma­ga­sin og gikk på tvers av alle spille­reg­ler da han, sam­men med Jens Stol­ten­berg, ga styre­le­der Jan Reinås en fot i ræva for å vise handle­kraft og ofre noen. Her gikk størs­te aksjo­nær rett på sty­ret, uten at det skjed­de gjen­nom gene­ral­for­sam­ling eller and­re sel­skaps­or­ga­ner.

Vi så her hvor mye poli­ti­ker­nes prin­sip­per er verdt. Når det kan­skje kun­ne få betyd­ning i en valg­kamp spil­te ikke van­li­ge spille­reg­ler noen som helst rol­le for poli­ti­ker­ne, ei hel­ler det enk­le prin­sipp om at man skal hol­de inn­gåt­te avta­ler — også om for­hol­de­ne har utvik­let seg på en annen måte enn man had­de reg­net med da avta­len ble inngått.Kanskje er poli­ti­ke­re så kor­rum­pert av sine “løf­ter”, “garan­ti­er” og “ved­tak” at de tror nærings­li­vet kan løpe fra avta­ler like lett som poli­ti­ker­ne løper fra sine “garan­ti­er”, valg­løf­ter og “ved­tak” (som f.eks. ved­ta­ket om å byg­ge Rin­ge­riks­tun­ne­len). Hel­dig­vis er det ikke slik, men dess­ver­re synes for man­ge poli­ti­ke­re å være ute av stand til å for­stå det.

Det ble i den­ne leder­lønns­de­bat­ten pekt på at Folke­trygd­fon­det ofte tok opp det­te på gene­ral­for­sam­lin­ger, og det ble av Aften­pos­ten på leder­plass 22. august 2007 (ikke len­ger på nett eller end­ret URL)  frem­holdt som et eksem­pel til etter­føl­gel­se. Men gjel­der det sel­ska­pe­ts for­hold til mil­jø, da mener visst sta­ten at der er feil å ta det­te opp på gene­ral­for­sam­lin­gen. Selv­fø­ge­lig må det være sånn. På gene­ral­for­sam­lin­gen skal man begren­se seg til å ta opp saker av stor og gjer­ne prin­si­pi­ell inter­es­se. Og da er det selv­føl­ge­lig langt vik­ti­ge­re å hol­de fast ved et sær­norsk leder­lønns­nivå for ikke å vek­ke norsk mis­un­nel­se, enn å bry seg om mil­jø.

Print Friendly, PDF & Email