Norske forbrukere betaler for ostedumping

For noen dager siden skrev jeg et inn­legg om “Er fisk mat?”, om den løgn­ak­ti­ge reto­rik­ken om at norsk land­bruk må opp­rett­hol­des for å sik­re norsk mat­for­sy­ning. Jeg vur­der­te å ta med et avsnitt om sub­si­di­ert eks­port av Jarls­berg­ost, men drop­pet det for­di jeg ikke vil­le bru­ke tid på å lete fram fak­ta. Nå har Aften­pos­ten tatt den job­ben og pre­sen­te­rer det­te i artik­ke­len “Melke­drik­ke­re beta­ler for Tine-eks­port”:

For hver liter melk du kjø­per i butik­ken, går 39 øre til støt­te av eks­port av Jarls­berg-ost. Årsa­ken til det­te, er at det pro­du­se­res for mye melk i Nor­ge. 10 pro­sent av all melk vi pro­du­se­rer går til Jarls­berg-pro­duk­sjon. 60 pro­sent av den­ne osten eks­por­te­res.”

Eks­ports­ub­si­die­ne utgjør 13,70 kr pr kg ost. Jeg vil tro at den­ne osten er dob­belt­sub­si­di­ert ved at melke­bøn­de­ne får land­bruks­støt­te for å pro­du­se­re for mye melk, og at man på top­pen av det­te får sub­si­di­er gjen­nom “pris­ut­jev­nin­gen” for å eks­por­te­re osten. Over­pro­duk­sjon av melk kos­ter 700 mill pr år skri­ver Dagens Nærings­liv, med refe­ran­se til Ivar Gaas­land.

Det­te rei­ser man­ge spørs­mål. Det enk­le er om Nor­ge bør sub­si­di­ere en over­pro­duk­sjon av melk som går til sub­si­di­ert eks­port av ost? Mitt svar er et klart nei. Vi skal som nors­ke for­bru­ke­re ikke beta­le for å gjø­re “norsk” ost bil­li­ge­re for for­bru­ke­re i USA. (Det er visst­nok også over­pro­duk­sjon av melk i USA.)

Nor­ge har en skri­ken­de dob­belt­mo­ral når det gjel­der mat­po­li­tikk. Vi må ver­ne oss mot land­bruks­pro­duk­ter pro­du­sert i land hvor de har bed­re for­ut­set­nin­ger for slikt enn hva vi har. Det er vel også enig­het om at eks­ports­ub­si­di­er og dum­ping av over­skudds­pro­duk­sjon øde­leg­ger ver­dens­mar­ke­det, slik at land som kan pro­du­se­re bil­lig, men som ikke har råd til å sub­si­di­ere sine eks­port ikke kan kon­kur­re­re. Men vi sub­si­di­e­rer egen eks­port, og del­tar der­med i den­ne dum­pin­gen av land­bruks­pro­duk­ter. I føl­ge Dagens Nærings­liv benyt­tet Nor­ge seg av et smutt­hull i inter­naj­so­na­le avta­ler da man som en del av land­bruks­opp­gjø­ret økte toll­sat­sen på melk.

Som fiskeri­na­sjon vil Nor­ge ha mar­keds­ad­gang. Vi har bed­re for­ut­set­nin­ger enn man­ge and­re land for stor fangst og opp­drett av fisk. Vi liker ikke at land med man­ge fiske­re, men rela­tivt lite fisk, beskyt­ter egne fiske­re ved å skjer­me seg mot plag­som kon­kur­ran­se fra bl.a. Nor­ge. Men Nor­ge, som har dår­li­ge­re for­ut­set­nin­ger for land­bruk enn man­ge and­re land, ser det som sin selv­føl­ge­li­ge rett å beskyt­te sine bøn­der mot plag­som kon­kur­ran­se fra and­re. Dob­belt­mo­ral. Det er ikke vans­ke­lig å være enig med poli­tisk redak­tør i Dagens Nærings­liv, Sofie Mathias­sen, skri­ver 21.05.2010:

Regje­rin­gen er åpen­bart mer opp­tatt av nors­ke bøn­ders rett til å pro­du­se­re melk ingen vil ha, enn å ska­pe for­ut­sig­ba­re ram­me­be­tin­gel­ser for lønn­som eks­port av norsk fisk.”

Eks­por­ten av Jarls­berg­ost illust­re­rer også hvor­dan Nor­ge øde­leg­ger det som kan­skje kun­ne vært et kva­li­tets­pro­dukt med sær­preg. I 2000 åpnet man lisens­pro­duk­sjon i USA. I 2005 åpnet Tine et pro­duk­sjons­an­legg i Irland, og også norsk land­bruk må inn i EU om de skal kun­ne få solgt sine pro­duk­ter i Euro­pa. Av de 12.000 tonn Jarls­berg­ost som sel­ges i USA er 7.000 tonn pro­du­sert i Nor­ge, mens 5.000 tonn er pro­du­sert i USA, alt i føl­ge Aften­pos­ten.

Kun­ne man tenkt seg at ita­lie­ner­ne star­ter lisens­pro­duk­sjon av Par­me­san i Nor­ge eller USA? Selv­føl­ge­lig ikke. Par­me­san er en ost som kom­mer fra en bestemt region i Ita­lia og er pro­du­sert etter bestem­te reg­ler. And­re kan lage en ost som lig­ner. Men det er ikke Par­me­san, akku­rat som mus­se­ren­de vin pro­du­sert uten­for Champag­ne ikke er champag­ne. Hvis man ikke kla­rer å dek­ke etter­spør­se­len kan man kan­skje øke pro­duk­sjo­nen i hjem­me­om­rå­det. Eller man kan set­te opp pri­sen — eller gjø­re beg­ge deler. Når mar­ke­det vil ha mer enn man kan pro­du­se­re, da bør mar­ke­det også tåle en noe høy­ere pris.

Mye av den Jarsl­berg-ost som sel­ges uten­for Nor­ge er ikke mer norsk enn det Tuborg-ølet som pro­du­se­res og tap­pes i Nor­ge er dansk. Også på eks­port­mar­ke­det videre­fø­rer man land­bru­kets tra­di­sjon med å ten­ke volum og pris frem­for kva­li­tet, egen­art og iden­ti­tet. Og måle­ne skal selv­sagt nås ved hjelp av sub­si­di­er.

Bladet Ape­ri­tif (som dess­ver­re bare er til­gjen­ge­lig for folk i hotell- og res­tau­rant­bran­sjen, men som jeg av og til får tus­ket til meg et eksemp­lar av) skri­ver i nr. 3 2010 om den spans­ke osten Mon­te Ene­bro. Den har blitt et stor suk­sess, også på eks­port­mar­ke­det. Her er det hånd­verks­mes­sig pro­duk­sjon. Det er et nytt pro­dukt basert på loka­le råva­rer, men ikke på spans­ke tra­di­sjo­ner. Tenk­nin­gen er mile­langt fra den sub­si­di­er­te volum­tenk­nin­gen bak Jarls­berg­eks­por­ten.

Det er hel­dig­vis posi­ti­ve tegn i Nor­ge også. I det sam­me num­me­ret av Ape­ri­tif kan vi lese om et av dem, Eiker Gård­sys­te­ri, som lager ost av egen melk som bl.a. mod­nes i de gam­le gru­ve­ne ved Blå­farge­ver­ket. Siden jeg skri­ver så mye neg­a­tivt om Tine får jeg i rett­fer­dig­he­tens navn også nev­ne at Tines dat­ter­sel­skap Oste­com­pag­ni­et dis­tri­bu­erer oster fra fle­re små­pro­du­sen­ter, bl.a. fra Eiker Gård­sys­te­ri. Det er også Tine som er majo­ri­tets­ak­sjo­nær i Sal­ma, som pro­du­se­rer ver­dens bes­te laks.

Det er ikke bare melk vi pro­du­se­rer for mye av. NTB meld­te 20.1o.2010 (gjen­gitt i Aften) at det i Nor­ge er en årlig over­pro­duk­sjon på 5300 tonn svine­kjøtt. Hvor­for i all ver­den skal vi sub­si­di­ere pro­duk­sjon av noe vi ver­ken tren­ger eller øns­ker?

Jeg beta­ler gjer­ne eks­tra for kva­li­tet. Men jeg ser ingen grunn til å beta­le eks­tra for et mid­del­må­dig pro­dukt bare for­di det er pro­du­sert og sub­si­di­ert i Nor­ge.

Under land­bruks­opp­gjø­ret skrev Natio­nen om en melke­bon­de i Kara­sjok som vil­le leg­ge ned som føl­ge av land­bruks­opp­gjø­ret. Han had­de 30 kyr og en melke­kvo­te på 250.000 liter pr år, noe som bør gi en års­om­set­ning fra melke­salg på ca 1,1 mill. Med 10% over­pro­duk­sjon av melk og eks­ports­ub­si­der for å dum­pe over­skud­det uten­for Nor­ge, da er det vel helt greit for Nor­ge at ulønn­som­me bøn­der som ham leg­ger ned? Det er i alle fall ikke noe stør­re tap enn om et lokalt snek­ker­verk­sted leg­ges ned.

Print Friendly, PDF & Email