Universitetenes bokstavkarakterer — en arbeidsulykke

[Det­te er en gam­mel kom­men­tar som jeg hen­ter fram som en kom­men­tar til Aften­pos­tens artik­kel “Nor­ge for snil­le med karak­te­re­ne” 27. mai 2010. Jeg vet dess­ver­re ikke når den­ne kom­men­ta­ren opp­rin­ne­lig ble skre­vet. Filen jeg har hen­tet det­te fra er fra sep­tem­ber 2006, men det er nok et tids­punkt da jeg end­ret pub­li­se­rings­sys­tem og der­med end­ret file­ne, ikke da den ble skre­vet. Jeg kom­men­ter­te det­te i en annen artik­kel i Uni­ver­si­tas i 2002, så anta­ge­lig­vis er den­ne kom­men­ta­ren fra den sam­me tiden. Den gjen­gis uten end­rin­ger.]

Inn­fø­ring av bok­stav­ka­rak­te­rer ved uni­ver­si­te­te­ne var dår­lig for­be­redt, var basert på en mis­for­stå­el­se og har en rek­ke uhel­di­ge kon­se­kven­ser. Og en ulyk­ke kom­mer som kjent ikke ale­ne — nå skal vi utset­tes for Gauss også.

Begrun­nel­sen for at våre poli­ti­ke­re bestem­te at uni­ver­si­te­ter og høy­sko­ler skul­le inn­føre en ny karak­ter­ska­la, var at det er en euro­pe­isk karak­ter­ska­la. Bok­stav­ka­rak­te­rer skal være et ledd i har­mo­ni­se­ring av høy­ere utdan­ning i Euro­pa. Men det­te er basert på en mis­for­stå­el­se. Det fin­nes ingen euro­pe­isk karak­ter­ska­la, og det fore­lig­ger ingen pla­ner om å inn­føre det­te — med mind­re det eksis­te­rer hem­me­li­ge doku­men­ter som sier noe annet enn de doku­men­te­ne som er offent­lig til­gjen­ge­lig. Så når våre poli­ti­ke­re har ved­tatt det­te i den tro at det er et ledd i en euro­pe­isk har­mo­ni­se­ring, så skyl­des det­te at noen byrå­kra­ter ikke har lest de grunn­leg­gen­de doku­men­ter godt nok.

Det arbei­des for å har­mo­ni­se­re grads­struk­tu­ren innen høy­ere utdan­ning i Euro­pa og de enkel­te deler av et stu­di­um til­ord­nes stu­die­po­en­ger slik at et helt stu­die­år utgjør 60 poeng.. Et fel­les karak­ter­sys­tem inn­går ikke i den­ne har­mo­ni­se­rin­gen. Men i erkjen­nel­sen av at man har man­ge uli­ke karak­ter­sys­te­mer i Euro­pa, har man laget en omreg­nings­ta­bell, som skal gjø­re det let­te­re å sam­men­lig­ne karak­te­rer fra uli­ke lære­ste­der. Den­ne er basert på at karak­te­rer reg­nes om til en fel­les ska­la med fem bestått karak­te­rer uttrykt fra A til E. Det sies klart at den­ne ska­la­en ikke er ment å skul­le erstat­te eksis­te­ren­de karak­ter­sys­te­mer, men er et til­legg til dis­se. Det man har gjort i Nor­ge, er å gjø­re omreg­nings­ta­bel­len til en karak­ter­ska­la, hvil­ket i seg selv har en rek­ke uhel­di­ge kon­se­kven­ser. I til­legg kom­mer at den ska­la­en som er inn­ført, også iso­lert sett er en uhen­sikts­mes­sig ska­la.

Man kan vel­ge to grunn­leg­gen­de for­skjel­li­ge prin­sip­per for karak­ter­set­ting. Det ene er at man søker å la karak­te­re­ne indi­ke­re et fag­lig nivå. Det and­re er at det er en ren ran­ge­ring, som bare sier hvor­dan man har plas­sert seg i for­hold til and­re stu­den­ter. Tra­di­sjo­nelt har man basert seg på det førs­te prin­sip­pet. Man har hatt en norm som er noen­lun­de sta­bil over tid, og fag­mil­jø­ene vet hva de uli­ke karak­ter­trinn betyr i sitt fag. Man viss­te at den som fikk laud holdt et visst fag­lig nivå. I peri­oder hvor et stu­di­um er attrak­tivt og bare de best kva­li­fi­ser­te kom­mer inn, vil karak­ter­ni­vå­et være gene­relt høyt. I and­re peri­oder kan man ha en helt annen stu­dent­grup­pe, og karak­ter­ni­vå­et vil bli sva­ke­re. Med et sys­tem basert på ren ran­ge­ring, vil de fag­li­ge krav for å opp­nå gode karak­te­rer bli lave­re der­som nivå­et er gene­relt svakt, og kra­ve­ne vil øke hvis stu­den­te­ne er gode. Resul­ta­te­ne avhen­ger ikke bare av egne pre­sta­sjo­ner, men også av om med­stu­den­te­ne er gode eller ikke. Et karak­ter­sys­tem bør først og fremst base­res på fag­lig nivå, og ikke stu­den­te­nes plassif­fer blant sine med­stu­den­ter.

En omreg­nings­ta­bell må nød­ven­dig­vis basers på en ran­ge­ring. Vi kan si at en stu­dent er blant de 8–12% bes­te, men vi kan ikke reg­ne om fag­lig nivå. Når man i Nor­ge har ved­tatt å gjø­re omreg­nings­ta­bel­len til karak­ter­ska­la, så tvin­ges man også til å ta med det prin­sip­pet som den­ne ska­la­en byg­ger på, hvil­ket er en ran­ge­ring med nor­mal­for­de­ling av karak­te­rer. Det sies at de nye karak­te­re­ne skal gjø­re det let­te­re å for­stå nors­ke karak­te­rer i utlan­det. Kir­sti Harg utta­ler til Aften­pos­ten at C er en god karak­ter i det nye sys­te­met. Kan hen­de er det rik­tig, men en C er i alle fall ikke en god karak­ter der hvor man har tra­di­sjon for å bru­ke en ska­la som til for­veks­ling lig­ner, nem­lig i USA. I USA bru­kes dess­uten pluss og minus, for å nyan­se­re bil­det. Så her vil de nye karak­te­re­ne hel­ler øke risi­ko­en for mis­for­stå­el­ser, og svek­ke nors­ke stu­den­ters mulig­he­ter.

En Gauss-basert karak­ter­ska­la i kom­bi­na­sjon med klage­ad­gang, er et tem­me­lig håp­løst pro­sjekt. I prak­sis må sen­so­re­ne til­de­le plus­ser og minu­ser, som indi­ke­rer hvil­ke stu­den­ter som even­tu­elt skal gaus­ses opp eller ned. Men dis­se vil kun være til internt bruk ved en even­tu­ell etter­føl­gen­de jus­te­ring av karak­te­rer. Vi har en plikt til å begrun­ne vår karak­ter­set­ting der­som stu­den­te­ne ber om det, og vi kan da ikke under­slå at ved­kom­men­des pre­sta­sjon har blitt gaus­set ned etter først å ha fått en bed­re karak­ter. Men det­te vil nær­mest være en opp­ford­ring til å kla­ge over sen­su­ren. Og skul­le klage­kom­mi­sjo­nen set­te karak­te­ren opp til B, vil det­te måt­te bli stå­en­de. Vi kan ikke ha et sys­tem som gjør klage­ad­gan­gen illu­so­risk for­di end­ring av karak­te­rer fører til at kur­ven ikke blir rik­tig.

Det­te betyr ikke at det ikke har vært behov for en revi­sjon av. Det har vært man­ge uli­ke sys­te­mer, og i alle fall en del av dem har vært for fing­ra­der­te på alle nivå­er. Den van­ligs­te ska­la­en, men bestått karak­te­rer fra 1.0 til 4.0, har 41 karak­ter­trinn hvis man bru­ker hele ska­la­en (noe man i prak­sis ikke har gjort). Å ran­ge­re stu­den­ter etter en slik ska­la, blir menings­løst. Men det er langt fra 41 til 5, og man kun­ne ha valgt noe et sted i mel­lom dis­se ytte­lig­he­ter.

En karak­ter­ska­la bør ikke være sym­met­risk, slik en Gauss kur­ve vil være. Det er stør­re behov for nyan­se­ring på top­pen enn in bun­nen av ska­la­en. Ved Det juri­dis­ke fakul­tet har vi i noen år brukt bok­stav­ka­rak­te­re­ne. Det er frust­re­ren­de at sys­te­met ikke til­la­ter oss å hono­re­re en vir­ke­lig frem­ra­gen­de pre­sta­sjon. Sam­ti­dig opp­le­ves det ikke som menings­fylt å skul­le fore­ta en ran­ge­ring av sva­ke pre­sta­sjo­ner mel­lom D og E.

Det er ingen skam å snu, hel­ler ikke når man har gått seg vill i et for­søk på inter­na­sjo­na­li­se­ring. Det er ennå ikke for sent, men tiden begyn­ner å bli kna­pp. For å gjø­re det klart at man ikke har valgt omreg­nings­ta­bel­len som karak­ter­ska­la, bør man vel­ge and­re beteg­nel­ser enn bok­sta­ver. Ska­la­en bør være mer nyan­sert i top­pen. Så kan pre­sta­sjo­ne­ne reg­nes om til ECTS ska­la­ens bok­sta­ver slik det er for­ut­satt at den­ne ska­la­en skal benyt­tes. Det vil gi stu­den­te­ne et sup­ple­ment, og det vil gi insti­tu­sjo­ne­ne kor­rek­sjons­sig­na­ler. Men det øde­leg­ger ikke bedøm­mel­sen av stu­den­te­ne.

Print Friendly, PDF & Email