[Dette er en gammel kommentar som jeg henter fram som en kommentar til Aftenpostens artikkel “Norge for snille med karakterene” 27. mai 2010. Jeg vet dessverre ikke når denne kommentaren opprinnelig ble skrevet. Filen jeg har hentet dette fra er fra september 2006, men det er nok et tidspunkt da jeg endret publiseringssystem og dermed endret filene, ikke da den ble skrevet. Jeg kommenterte dette i en annen artikkel i Universitas i 2002, så antageligvis er denne kommentaren fra den samme tiden. Den gjengis uten endringer.]
Innføring av bokstavkarakterer ved universitetene var dårlig forberedt, var basert på en misforståelse og har en rekke uheldige konsekvenser. Og en ulykke kommer som kjent ikke alene – nå skal vi utsettes for Gauss også.
Begrunnelsen for at våre politikere bestemte at universiteter og høyskoler skulle innføre en ny karakterskala, var at det er en europeisk karakterskala. Bokstavkarakterer skal være et ledd i harmonisering av høyere utdanning i Europa. Men dette er basert på en misforståelse. Det finnes ingen europeisk karakterskala, og det foreligger ingen planer om å innføre dette – med mindre det eksisterer hemmelige dokumenter som sier noe annet enn de dokumentene som er offentlig tilgjengelig. Så når våre politikere har vedtatt dette i den tro at det er et ledd i en europeisk harmonisering, så skyldes dette at noen byråkrater ikke har lest de grunnleggende dokumenter godt nok.
Det arbeides for å harmonisere gradsstrukturen innen høyere utdanning i Europa og de enkelte deler av et studium tilordnes studiepoenger slik at et helt studieår utgjør 60 poeng.. Et felles karaktersystem inngår ikke i denne harmoniseringen. Men i erkjennelsen av at man har mange ulike karaktersystemer i Europa, har man laget en omregningstabell, som skal gjøre det lettere å sammenligne karakterer fra ulike læresteder. Denne er basert på at karakterer regnes om til en felles skala med fem bestått karakterer uttrykt fra A til E. Det sies klart at denne skalaen ikke er ment å skulle erstatte eksisterende karaktersystemer, men er et tillegg til disse. Det man har gjort i Norge, er å gjøre omregningstabellen til en karakterskala, hvilket i seg selv har en rekke uheldige konsekvenser. I tillegg kommer at den skalaen som er innført, også isolert sett er en uhensiktsmessig skala.
Man kan velge to grunnleggende forskjellige prinsipper for karaktersetting. Det ene er at man søker å la karakterene indikere et faglig nivå. Det andre er at det er en ren rangering, som bare sier hvordan man har plassert seg i forhold til andre studenter. Tradisjonelt har man basert seg på det første prinsippet. Man har hatt en norm som er noenlunde stabil over tid, og fagmiljøene vet hva de ulike karaktertrinn betyr i sitt fag. Man visste at den som fikk laud holdt et visst faglig nivå. I perioder hvor et studium er attraktivt og bare de best kvalifiserte kommer inn, vil karakternivået være generelt høyt. I andre perioder kan man ha en helt annen studentgruppe, og karakternivået vil bli svakere. Med et system basert på ren rangering, vil de faglige krav for å oppnå gode karakterer bli lavere dersom nivået er generelt svakt, og kravene vil øke hvis studentene er gode. Resultatene avhenger ikke bare av egne prestasjoner, men også av om medstudentene er gode eller ikke. Et karaktersystem bør først og fremst baseres på faglig nivå, og ikke studentenes plassiffer blant sine medstudenter.
En omregningstabell må nødvendigvis basers på en rangering. Vi kan si at en student er blant de 8-12% beste, men vi kan ikke regne om faglig nivå. Når man i Norge har vedtatt å gjøre omregningstabellen til karakterskala, så tvinges man også til å ta med det prinsippet som denne skalaen bygger på, hvilket er en rangering med normalfordeling av karakterer. Det sies at de nye karakterene skal gjøre det lettere å forstå norske karakterer i utlandet. Kirsti Harg uttaler til Aftenposten at C er en god karakter i det nye systemet. Kan hende er det riktig, men en C er i alle fall ikke en god karakter der hvor man har tradisjon for å bruke en skala som til forveksling ligner, nemlig i USA. I USA brukes dessuten pluss og minus, for å nyansere bildet. Så her vil de nye karakterene heller øke risikoen for misforståelser, og svekke norske studenters muligheter.
En Gauss-basert karakterskala i kombinasjon med klageadgang, er et temmelig håpløst prosjekt. I praksis må sensorene tildele plusser og minuser, som indikerer hvilke studenter som eventuelt skal gausses opp eller ned. Men disse vil kun være til internt bruk ved en eventuell etterfølgende justering av karakterer. Vi har en plikt til å begrunne vår karaktersetting dersom studentene ber om det, og vi kan da ikke underslå at vedkommendes prestasjon har blitt gausset ned etter først å ha fått en bedre karakter. Men dette vil nærmest være en oppfordring til å klage over sensuren. Og skulle klagekommisjonen sette karakteren opp til B, vil dette måtte bli stående. Vi kan ikke ha et system som gjør klageadgangen illusorisk fordi endring av karakterer fører til at kurven ikke blir riktig.
Dette betyr ikke at det ikke har vært behov for en revisjon av. Det har vært mange ulike systemer, og i alle fall en del av dem har vært for fingraderte på alle nivåer. Den vanligste skalaen, men bestått karakterer fra 1.0 til 4.0, har 41 karaktertrinn hvis man bruker hele skalaen (noe man i praksis ikke har gjort). Å rangere studenter etter en slik skala, blir meningsløst. Men det er langt fra 41 til 5, og man kunne ha valgt noe et sted i mellom disse ytteligheter.
En karakterskala bør ikke være symmetrisk, slik en Gauss kurve vil være. Det er større behov for nyansering på toppen enn in bunnen av skalaen. Ved Det juridiske fakultet har vi i noen år brukt bokstavkarakterene. Det er frustrerende at systemet ikke tillater oss å honorere en virkelig fremragende prestasjon. Samtidig oppleves det ikke som meningsfylt å skulle foreta en rangering av svake prestasjoner mellom D og E.
Det er ingen skam å snu, heller ikke når man har gått seg vill i et forsøk på internasjonalisering. Det er ennå ikke for sent, men tiden begynner å bli knapp. For å gjøre det klart at man ikke har valgt omregningstabellen som karakterskala, bør man velge andre betegnelser enn bokstaver. Skalaen bør være mer nyansert i toppen. Så kan prestasjonene regnes om til ECTS skalaens bokstaver slik det er forutsatt at denne skalaen skal benyttes. Det vil gi studentene et supplement, og det vil gi institusjonene korreksjonssignaler. Men det ødelegger ikke bedømmelsen av studentene.