Svenska Dagbladet refererte i går en undersøkelse som viser at fjerning av karakterer har vært en fordel for sønner av akademikere og høytlønnede. Barn av foreldre med lav inntekt og lav utdannelse har tapt på endringen. Det samme har jentene gjort, uansett hva slags familiebakgrunn de har.

Undersøkelsen gjelder karakterer i grunnskolen, om jeg har forstått det rett, og jeg kjenner ingen detaljer ut over det som SvD gjengir. Jeg skal ikke diskutere hvor tidlig man bør begynne med karakterer i skolen. Men jeg griper sjansen til å reflektere rundt karakterer mer generelt, og særlig i høyere utdanning.

Min profesjon, juristene, har vært og er fortsatt ekstremt opptatt av karakterer. Det har til tider tippet over grensen til det sykelige og latterlige. For inntil ca 40 år siden ble juristenes eksamenskarakterer publisert i Norsk Retstidende. Traff man en jurist man ikke kjente fra før sjekket man gjerne vedkommendes eksamenskarakter, og dermed var personen satt i bås — selv om det kunne være 20 år siden vedkommende to eksamen.

Continue reading Bortfall av karakterer tjener akademikersønner →