Høyesteretts ankeutvalg avsa 4. juni 2010 en kjennelse HR-2010-957-U om at en e-post vedlagt et inskannet, undertegnet dokument er fristavbrytende, forutsatt at originaldokumentet sendes umiddelbart. Dette betyr at der det kreves skriftlighet er det tilstrekkelig at e-post skanned dokument som vedlegg har kommet fram innen fristen.
Dette har vært praksis for telefaks i en del år, og realiteten er at man likestiller oversendelse av skannet dokument med telefaks. Det er interessant, på grensen til underholdende, å lese hvordan ankeutvalget forholder seg til teknologi. Flertallet skriver i avsnitt 17:
“Forskjellen mellom telefaks og elektronisk oversendelse er den tekniske overføringsmåten. Likheten er at et skriftlig, undertegnet originaldokument ved fotografering eller skanning blir omdannet til et kopiert/utskrevet dokument på mottakerens hånd. At et e-postdokument ikke automatisk blir skrevet ut på papir, kan etter flertallets syn ikke være avgjørende. I begge tilfeller får mottakeren et tilstrekkelig forvarsel om at et dokument er utferdiget, og forventes innkommet på lovfastsatt måte innen kort tid. “
Telefaks er ikke noe annet enn en dårlig skanner med svak kompresjon, koblet til en langsom linje. Har man dårlig teknologi med begrenset lagringskapasitet, må dokumentet må skrives ut med en gang. Men det behøver ikke være slik. Moderne faksmaskiner kan lagre dokumenter uten å skrive dem ut. Men faks er uansett gårsdagens teknologi.
At man får en bedre skanner, bedre linje, bedre kompresjon og mottaksenheter som kan lagre dokumentet (og dermed også arkivere) før det skrives ut, bør ikke føre til noe forskjell — i alle fall ikke på den måten at den bedre teknologien rettslig sett diskriminieres i forhold til den dårlige.
I avsnitt 18 konkluderer de:
“Flertallet er derfor kommet til at det ikke er grunnlag for å begrense den praksis som har utviklet for telefaks, til bare å gjelde denne typen teknisk overførte dokumenter.”
Det er ikke vanskelig å være enig med flertallet i at det som gjelder for telefaks også må gjelde for skannede dokumenter som vedlegges epost.
Det er i og for seg forståelig at advokaten prøver seg med dette. Oppsiden kan være at man blir stående med en rettskraftig dom i sin klients favør. Nedsiden er de begrensede kostnadene et kjæremål medfører. Det er mer overraskende at de fikk med seg en dommer, slik at det er dissens i saken. Mindretallet, dommer Tønder, skriver skriver i avsnitt 19:
“Ved telefaks vil dokumentet komme inn til retten i skriftlig form innen fristen. Prosessordningens forutsetning om papirbasert kommunikasjon vil således være oppfylt. Det som mangler er prosessfullmektigens underskrift. Ved etterfølgende retting i form av påføring av underskrift, vil telefaks bli godtatt som fristavbrytende. Det samme må da være tilfelle dersom originalen blir innsendt kort tid etter, slik det følger av Høyesteretts praksis.”
Dette blir en underlig beskrivelse. Dokumentet kommer inn elektronisk og skrives ut av domstolen, enten det kommer med faks eller som vedlegg til e-post. Det er en selvfølge at de bør behandles likt.